Typologi. - Kystvann STATUS

Transkript

1 Typologi - Kystvann STATUS 10. februar

2 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv eller produksjon som er mulig i en vanntype Like fysio-kjemiske forhold, innen samme biogeografiske region skal, i prinsippet, inneholde de samme artene i lik sammensetning lik samfunnsstruktur. 10. februar

3 Hierarkisk inndeling av overflatevann i nedbørsfelt VANN- FOREKOMST En fjord, en avgrenset del av en fjord, et sund eller del av en kyststrekning kan være en vannforekomst. Vannforekomsten skal brukes til å beskrive vannkvalitet, inkl. økologisk tilstand og belastninger. Vannforekomstene skal grupperes under en Vanntypen Annex II 1.1(ii) 2005 TYPE Sjøvann Vanntyper defineres etter fysiske og kjemiske faktorer gitt i direktivet. Typene skal kategoriseres under en vannkategori Annex II 1.1(i) KATEGORI Vannkategorier er definert i VRD: - elv - innsjø - overgangsvann - kystvann - kunstig vannforekomst - sterkt modifisert vannforekomst som igjen skal tilhøre et nedbørfeltdistriktet Annex II 1.1(i) DISTRIKT Overflatevann (ferskt og marint) skal gruppers og forvaltes i nedbørfeltdistrikt Distriktene defineres av myndighetene. Artikkel 3(1) Moy et al februar

4 Veien videre WFD Annex II gir beskrivelse av hvordan en skal bestemme vanntypene. WFD CIS-veiledere (innen WGs) Både for overgangsvann og kystvann Norge har bare kystvann (pt.) 10. februar

5 System A Fast typeinndeling Økoregion Type Kystvann Beskrivelse Barentshavet Norskehavet Nordsjøen Østersjøen Nordatlanteren Middelhavet (vist på Map B i Annex XI) Basert på midlere årlig salinitet < 0,5 ferskvann 0,5 til <5 oligohalin 5 til <18 mesohalin 18 til <30 polyhalin 30 til <40 euhalin Basert på midlere dyp Grunt vann < 30m Mellomdypt 30 til 200m Dypt vann >200m 10. februar

6 System B Alternativ karakterisering Obligatoriske faktorer Valgfrie faktorer Kystvann Fysiske og kjemiske faktorer som bestemmer karaktertrekk ved kystvannet og følgelig den biologiske samfunnsstruktur og sammensetning. Lengdegrad Breddegrad Tidevannsforskjell Saltholdighet Strømhastighet Bølgeeksponering Oppholdstid (i lukkede bukter) Midlere vanntemperatur Vannmiksing Turbiditet Midlere substratsammensetning Vanntemperaturvariasjon 10. februar

7 Vektlegging Faktorer i foreslått benyttet i typifiseringsarbeidet. Obligatoriske faktorer Lengde - breddegrad stedfesting av geografisk område, økoregioner hvis relevant Tidevannsamplitude mikro tidevann <1 m meso tidevann 1-5 m makro tidevann >5 m Salinitet freskvann < 0.5 oligohalin 0,5 til 5-6 mesohalin 5-6 til polyhalin til 30 euhalin høyere enn 30 Valgfrie faktorer Bølgeeksponering ekstremt eksponert svært eksponert eksponert moderat eksponert beskyttet svært beskyttet Dyp grunt < 30m intermediatært 30-50m dypt >50m Miksing permanent fullstendig mikset delvis stratifiert permanent stratifiert Andel tidevannsflate liten < 50 % stor > 50 % Oppholdstid kort dager moderat lang Substrat hardbunn (stein, blokker, rullestein) sand-grus mudder blandet sediment Strømhastighet svak <1 knop Varighet av isdekke moderat sterk irregulær kort middels lang uker måneder til år 1knop to 3 knop > 3 knop < 90 dager 90 til 150 dager > 150 dager 10. februar

8 TYPOLOGI (Moy et al. 2003) Fjordkatalogen + Regine nedbørsfelt Biogeografisk region Barentshavet Norskehavet Nordsjøen Skagerrak Salinitet i overflaten Euhalin >30 Polyhalin Mesohalin 18-5 Oligohalin 5-0,5 Tidevann < > 1m Bølgeeksponering Eksponert Moderat eksponert Beskyttet Dyp < > 30m Oppholdstid på bunnvann Dager Uker Måneder og år Miksing i vannsøylen Fullstendig mikset Delvis lagdelt Permanent lagdelt Strømhastighet Svak <1 knop Moderat 1knop to 3 knop Sterk > 3 knop Andre faktorer kan i tillegg benyttes ved behov Andel av tidevannsflate, Isforhold, Substrat 10. februar

9 Økoregioner Ba - Barentshavet Nh- Norskehavet Ns-Nordsjøen Sk- Skagerrak 10. februar

10 Vanntyper Hvordan passer WFDs indekser og EQR inn? 9 typer 10. februar

11 Vanntyper Barentshavet 5 1 Åpen eksponert kyst 2 Moderat eksponert kyst/fjord 3 Beskyttet kyst/fjord 4 Ferskvannspåvirket fjord 5 Sterkt ferskv.påvirket fjord 6 Oksygenfattig fjord 7 Strømrike sund 8 Oksygenfattig ferskvannsp.fj 9 Spesielle VF/poller Norskehavet 5 (10) Loppa 70 N, 21 30'E Stadt 62 N, 5 E Nordsjøen 5 (10) Lindesnes 58 N 7 E Skagerrak 4? februar

12 Makroalger 2 indekser - i forskjellige regioner Nedre voksegrense Fjæresamfunn 10. februar

13 Økoregioner og vanntyper februar

14 Økoregioner og vanntyper 2012 G B H N M S 10. februar

15 Vanntyper og karakterisika Vanntyper: 1. Eksponert kyst - 2. Moderat eksp. Kyst/fjord 3. Beskyttet Kyst/fjord 4. Ferskvannspåvirket fjord Hovedegenskaper Høy eksponeringsgrad Moderat eksponeringsgrad Beskyttet Indre deler av fjorder med moderat til lav saltholdighet 5. Sterkt ferskvannpåvirket fjord Indre deler av fjorder lav saltholdighet Andre viktige faktorer tidevann og lysregime 10. februar

16 Grunnlag for inndeling i vanntyper B G 1-5 Lys Mørketid Dag/Natt H N Høy eksponeringsgrad Moderat eksponeringsgrad Beskyttet 4 Indre deler av fjorder med moderat til lav saltholdighet Tidevann >1m <1m M 5 Indre deler av fjorder lav saltholdighet S 1-3, 5 Regioner VANNTYPER 10. februar

17 Vann-nett og typologi (NVE-L. Stalsberg) 10. februar

18 Takk for oppmerksomheten 10. februar