Basisovervåkingen-innledning og kystvann. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
|
|
|
- Asle Davidsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Basisovervåkingen-innledning og kystvann Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
2 Historien om basisnettverk the long and winding road Flere runder tidlig på tallet med div statistiske analyser for utplukking av stasjonsnettverk Diverse rapporter foreslått delnettverk i perioden St. prp 75 (EØS-propen -behandlet i 2009) spesielt om økonomiske konsekvenser, opptrapping til mill ekstra pr år innen 2014 (sier også en del om støtte til tiltaksorientert overvåking) Fem rapporter fra NIVA/NINA/HI i 2009 ferskvann, økologi ferskvann, miljøgifter kystvann, økologi kystvann, miljøgifter grunnvann = til sammen mill ekstra pr år Opptrappingsplan (oppdrag fra MD) (stasjonsantallomdrev/frekvens/kostnader)- ca mill ekstra pr år (inkl. støtte til eutrofiovervåking) høst 2012 Justert/revidert delnettverk vår/høst 2013
3 Føringene for omfang og innhold av basisovervåkingsnettverk Vannforskriften 18 - om innhold og frist og vedl. V Overvåkingsveileder om metodikk etc. Klassifiseringsveileder Faglige innspill fra instituttene/konsulentene St. prp 75 Opptrappingsplan konkretisering (bl.a. stasjonsplassering) Nye reviderte nettverk oversendes MD før jul - som svar på oppdrag, og til FM en liten stund før 15. nov.
4 Store nye og opptrappingsplan des 2012
5 Hovedtilnærming- basisovervåkingen stor vekt på referanseovervåking første årene hovedbegrunnelse for basisovervåkingen: styrke kunnskapsgrunnlaget teste og verifisere naturtilstandsbeskrivelser og klassegrenser i klassifiseringssystemet referanse lokaliteter er ikke jevnt fordelt over vannregionene søkt å finne gode lokaliteter innen hele økoregioner- «urettferdig» for enkelte fylker/vannregioner miljøgifter behøver ikke ta hensyn til vanntyper - lettere og finne en «rettferdig» fordeling jevnt over vannregionene
6 Justerte delnettverk for 2013 ferskvann store innsjøer/elver (trend) økologi og miljøgifter referansenettverk elver/innsjøer - økologi elver/innsjøer miljøgifter kystvann økologi i utvalgte områder både referanse og trend miljøgifter i utvalgte områder grunnvann miljøgifter i noen nye påvirka stasjoner og utvidelse av LGN
7 Basisovervåking eller tiltaksorientert overvåking? forslag fra NIVA om basisovervåking eutrofi bekvemmelig hvis det kommer inn som basisovervåking, men er i hovedsak tiltaksorientert fordi: i risiko forholdsvis klart hvem som påvirker ikke ansvarsfraskrivelse! ikke meningen at regionene skal ta hele regninga, jf. landbruksutredningen (21+21 mill)
8 og så da Alle delnettverk vil gjennomgås på nytt i forbindelse med utlysning - NÅR PENGA ER PÅ BORDET men, viktig med konkrete nettverk som innspill til store satsinger for 2015 på MDs budsjett
9 Kystnettverket
10 Hvorfor ny revisjon av kystnettverket? Innspill fra FM Sandøyrunden Noe endra typologi Koordinering med ØKOKYST Økonomiske rammer store satsinger og opptrappingsplan kostnadene her er underestimert, men forsøke å holde oss til foreslått stasjonsantall
11 Innhold i denne revisjonen (2013) Innspill fra FM og endra typologi flytting av stasjoner Ny inndeling i økoregioner, dele Nordsjøen og Norskehavet Noe reduksjon i stasjonsnettverket fra spesielt der det er industrifjorder der det er bestemt at pålagt overvåking skal trappes opp Biologiske kvalitetselementer som før, men ålegress i Skagerrak
12 Innhold i denne revisjonen (2013) forts. Betydelig kutt i ref.stasjoner for bløtbunn Liten endring i stasjonsnett for fys/kj. KE, men halvert omdrev- fra hvert til annenhvert år fordi ny klass veil 2013 medfører store endringer i frekvens for fys/kj. KE Revidert forslag fra NIVA 2013 kvalitetssikret av HI Fortsatt noen «bugs» - behov for gjennomgang før det iverksettes
13 Stasjoner i denne rev. sammenliknet med 2009-rapporten Kvalitetselement Trend 2009 Trend 2013 Ref Ref Total Reduksjon Planteplankton Makroalger Bløtbunnsfauna
14
15 Kostnader per år og for hele perioden, ex moms Samlet Pr år 6 årsperiode SUM Regionsvis B G H M N S SUM pr.år mill + adm utgifter, rapportering og moms gir i snitt kostnader pr år på 21 mill
16 Miljøgifter - kyst I utgangspunktet et relativt nøkternt forslag, egen rapport fra 2009, men noen tilpasninger og kutt bedre tilpasning til økokystnettverket og MILKYS stasjoner nær industriutslipp tatt ut noen referansestasjoner kutta tatt inn nye stoffer fra nytt EQS-direktiv analysepriser er oppdatert
17 Antall foreslåtte stasjoner fordelt på ulike økoregioner miljøgifter i kystvann ECO_REG Strategi Sediment Tang Purpursnegl Blåskjell Torsk Flatfisk Total Barentshavet RK RL TK TL Total Norskehavet RK RL TK TL Total Nordsjøen RK RL TK TL Total Skagerrak RK RL 7 7 TK TL Total TOTAL
18 Estimert kostnader for prøvetakning, opparbeidelse, analyser, rapportering og koordinering 2009-forslag kr forslag, år 2013-forslag kr forslag kr. Inkl. moms 1. år år år år år år år år år år år år
19 Gjenstående arbeid Oversender kart for basis-stasjoner i kyst til FM- ASAP, og tabeller ikke fullt så ASAP Før iverksettelse: rettelser av "koordinatfeil" unik nummerering av stasjoner utsjekk av stasjonsplassering
Overvåking som følge av Vannforskriften
Overvåking som følge av Vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 16.-17. mars 2011 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert
Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA
Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.
Overvåking Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober 2009 Ragnhild Kluge, SFT Innhold Overvåkingsveileder Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Overvåkingsveileder Status for overvåkingsveileder
Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene
Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften
Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim
Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning
Revisjon Marint stasjonsnett for basisovervåking under vannforskriften.
NOTAT til Klif (MILJØDIREKTORATET). 10.09.2013 /Rev. 27.11.2013 J.nr: 1211/13 v/are Pedersen og Norman Green Revisjon 2 2013. Marint stasjonsnett for basisovervåking under vannforskriften. Foto: Are Pedersen
Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann
Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen
Karakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
Mal for regionalt overvåkingsprogram
Mal for regionalt overvåkingsprogram Bakgrunn Forskrift om rammer for vannforvalntingen (vannforskriften) 18 krever at det utarbeides overvåkingsprogrammer i samsvar med kravene i vedlegg II og V til forskriften.
Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken
1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning
Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften
Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Aktiviteter rundt VD Biologi Miljøgifter Norman Green, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Bilde: Ferdi Rizkiyanto 2011 Et av havets «sluk»
Overvåkingsveileder for vann
Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret
Planteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
Overvåkingsveileder for vann
Overvåkingsveileder for vann Versjon 1.0 til uttalelse innen 13. juni 07 v/ Signe Nybø, DN Miljømålsetninger i Direktivet Forebygge forringelse av kjemisk og økologisk status Restaurere vannforekomster
Økologisk klassifisering av kystvann
Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet Are Pedersen, NIVA Foto: F Moy, HI Foto: E Oug, NIVA Biologiske kvalitetselementer Planteplankton Makroalger Vannplanter (angiospermer) Bunndyr Foto: F Moy, HI Foto:
Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?
Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter
Miljøtilstand og miljømål i planene
Miljøtilstand og miljømål i planene Steinar Sandøy, Jon Lasse Bratli og Hege Sangolt, Miljødirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 28.-29. oktober 2014 Hva vi skal snakke om Historien om miljømål jlb
Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
Klassifisering av miljøtilstand i kystvann
Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.
PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
Sak: Vurdering av behov for undersøkelse av Tingvollfjorden ifm. anleggsarbeid
NOTAT 24. oktober 2018 Mottaker(e): Tore Frogner, Veidekke Entreprenør AS Utarbeidet av NIVA v/: Gunhild Borgersen og Mats Walday Kopi: [email protected] Journalnummer: 1264/18 Sak: Vurdering av behov for
UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA
UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger
6.3. Kystvann. Hvilke vanntyper skal overvåkes? Basisovervåking, stasjonsnett
6.3. Kystvann Hvilke vanntyper skal overvåkes? Kystvann ble opprinnelig inndelt (typifisert) i 23 vanntyper (figur 6-4 fra Moy m. fl. 2003). De viktigste faktorene som typologien er basert på er: eksponeringsgrad,
Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.
I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for
Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010
Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege
Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?
Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Jon Lasse Bratli, Hege Sangolt, Dag Rosland, Hilde Skarra og Line Fjellvær Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. november 2016 Foto: B. Walseng
Overvåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
Typologi. - Kystvann STATUS
Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv
Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: [email protected]
Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: [email protected] Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium
Jon Lasse Bratli, Miljøverndepartementet
Samarbeid FK-FM FM Jon Lasse Bratli, Miljøverndepartementet MDs nettverkssamling for regional planlegging og utviklig Sandnes 08.05.09 Foto: Svein Magne Fredriksen Skal snakke om Revisjon av vannforskriften
Vann-Nett og Vannmiljøsystemet
Vann-Nett og Vannmiljøsystemet Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning Lars Stalsberg, Norges Vassdrags- og energidirektorat Grunnkurs om vannforskriften, sept 2010. Vann-Nett - Formål Formidle
Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:
Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning
Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre
Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?
ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013
MILJØOVERVÅKING M181-2014 ØKOKYST Delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2013 KOLOFON Utførende institusjon NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Hilde C. Trannum Kontaktperson i Miljødirektoratet Karen
Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 2
Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen Helene Frigstad 1,2, Guri S. Andersen 1, Hilde C. Trannum 1,2,3, Lars- Johan Naustvoll 4, Øyvind
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K
Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder
Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand
Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann.
SFT-rapport Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann. TA 2577 2010 Tittel: Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann.
Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement
Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement Are Pedersen er seniorforsker ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). Av Are Pedersen
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige
Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri
Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri Vannforskriften 18: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet
Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)
Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,
Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurdering Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) [email protected] Grunnkurs om Vannforskrift og EUs Vanndir 16.09.10 Hva dere skal
Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking)
Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking) Jon Lasse Bratli Vannseminar - 19.-20. april 2016, Stjørdal Den nye vannforvaltningen EUs vanndirektiv norsk
Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen
Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om
Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene
Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med
Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse
Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Innhold
Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten
Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset
arbeidet med oppfølging av vannforskriften.
Norsk Vannforening Hvor ble det av miljøgiftene i vannforskriftarbeidet? (2) Erfaringer med miljøgifter i arbeidet med oppfølging av vannforskriften. v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Sak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder
NOTAT 1. juli 2019 Mottakere: Sverre Alhaug Høstmark Utarbeidet av NIVA v/: Marianne Olsen og Sissel Brit Ranneklev Kopi: NIVAs-rapportarkiv Journalnummer: 0390/19 Prosjektnummer: O-190148 Sak: Vedr. høringer
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
Miljøtilstand i kystvann
Miljøtilstand i kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTVANN, Gardemoen 4. og 5. april 2011 Kystvann - Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunn-linjen og inntil
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning [email protected] Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.
Økologisk klassifisering og miljømål
Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
