Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking)

Transkript

1 Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking) Jon Lasse Bratli Vannseminar april 2016, Stjørdal

2 Den nye vannforvaltningen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig nedbørfeltvis forvaltning av biologisk mangfold, forurensing og vannmengde Helhetlig og sektorovergripende tilnærming - beskyttelse og bærekraftig bruk Godt vannmiljø: Økologisk og kjemisk Regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Tiltak: beskytte, forbedre, gjenopprette

3 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert Floskler og munnhell eller begreper med innhold? Økosystembasert Spør fisken! Helhetlig Følge nedbørfeltene Ferskvann grunnvann kyst Etatene jobber sammen - vi har en plan Kunnskapsbasert Kjenne påvirkninger og sumeffekter Kjenne tilstand - klassifisering

4 Nasjonale miljømål og brukermål Miljømål: Alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand i løpet av Brukermål: Drikkevann, badevann, jordbruksvanning, laksevassdrag etc.

5 Vannregioner og vannområder

6 En viktig etappe i et langsiktig arbeid Vi er her

7 Sektoransvar - Vannforskriften 22: Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede tiltak, samt utrede premissene for fastsettelse av miljømål Betyr hva? tiltak/ikke tiltak unntak kunnskapsgrunnlag overvåke egne påvirkninger eller bidra i felles overvåking

8 Regional tiltaksplan Sektoransvar og samordning

9 Den norske modellen Like mye bottom up som top-down Medvirkning i praksis Det er lokalt man best vet hvor «skoen trykker» dvs. hva er problemet og hvordan løses det lettest Kommuner sitter på mange av virkemidlene Forutsetter vannområder og koordinatorer (prosjektledere)

10 Organisering: top-down OG bottom-up M-dir

11 Utslipp fra avløp og jordbruk Fosfor (partikulært, løst) Nitrogen (ammonium, nitrat) Organisk materiale Bakterier Jordpartikler Foto: Helga Gunnarsdottir

12 Fosfor fører til algevekst i elver og innsjøer Elva Svinna 2003 Foto: Jon Lasse Bratli Vestre Vansjø 2005 Foto: Knut Bjørndalen

13 Nes kommune, Akershus «Det gode liv der elvene møtes» Kommuneplan Planstrategi 2013 Hovedplan m tiltaksplan vann/avløp Oppryddingsplan private avløpsrenseanlegg

14 Oppryddingsplan for oppgradering av private renseanlegg

15 Prosess og framdrift

16 Vannforskriften en utfordring for jordbruket? Ja, men lar seg løse relativt enkelt i de aller fleste norske vassdrag Vi vet nok til å handle! Noen sårbare innsjøer trenger ytterligere jordbrukstiltak Ta tak i det viktigste først: Punktkilder og oppfølging av regelverk Redusert P-gjødsling Red jordarbeiding i erosjons- og flomutsatte områder Fangdammer, hydrotekniske tiltak Spesifikke jordbruksutfordringer Foto: HG Foto: Moss avis Foto: HG

17 Revisjon av RMP og SMIL Hvilke vannforekomster når ikke miljømålene? Prioritering og spissing av virkemidler Stille krav via forskrift? Miljøvirkemiddelrapporten

18 Vannvennlig bruk av Plan og Bygningsloven - par.12 i vannforskriften Unngå at det reguleres til virksomhet som kan medføre ytterligere belastning på sårbare vannforekomster Beskyttelse av nedbørfelt til drikkevann - bebyggelse Hvor skal industriområder ligge eller ikke ligge Nydyrkning i nedbørfelt til overbelasta elver og innsjøer?

19

20 Tre typer overvåkning formål Basisovervåkning Tiltaksorientert overvåkning Referansetilstand - Naturtilstand Langsiktige naturlige endringer Omfattende menneskeskapte påvirkninger Overvåke vannforekomster der tiltak blir planlagt eller er gjennomført Problemkartlegging Overvåking/undersøking for å avklare årsak og omfang av et miljøproblem

21 Tiltaksorientert overvåking: fokuser på mest følsomme kvalitetselement Kategori Påvirkningstype Mest følsomme kvalitetselement Elv Eutrofiering Næringsstofftilstand Organisk belastning Forsuring Vannføringsendring Begroingsalger Bunndyr Kjemiske forsuringsparametre Bunndyr Fisk Vannvegetasjon

22 Organisering - arbeidsdeling Basisovervåking Miljødirektoratet har hovedansvar Tiltaksorientert overvåking (og problemkartlegging) FM har hovedansvar Vannområdenes rolle i overvåkingen FM kan lene seg på (senior)prosjektledere i vannområdene, men ikke miste «grepet» Finansiering: godt over halvveis av hva St. prp 75 skisserte (75-95 mill mest basisovervåking) Tiltaksorientert overvåking skal betales av påvirker noe statlige penger må i større grad bruke påleggshjemler (aktivt eller frivillighet)

23 Tildelingsbrev og instruks til FM Overvåking er et prioritert område for FM 2016 «Fylkesmannen skal operasjonalisere de regionale overvåkingsprogrammene etter vannforskriften, særlig myndighetspålagt overvåking» «Etablere regionale overvåkingsprogram og ivareta oppgaver knyttet til overvåking av vannforekomster» «Ha en miljøfaglig samordningsrolle i prosesser knyttet til kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltningsplaner,» «Ved behov gi råd og veilede andre sektorer, kommuner og vannområder» LITT KRYPTISK, MEN BETYR Å LEDE ARBEIDET MED Å IVERKSETTE OMRÅDEVISE DELPROGRAMMER OG BRUKE EGNE PÅLEGGSHJEMLER

24 Regionale overvåkingsprogrammer Utarbeidet i 2014 var på høring sammen med planene i fjor Løse «rammeplaner» - hva er i drift, hva er fagre ønsker? For omfattende alle VF i risiko - mange regioner har ikke prioritert Ikke kostnadsberegnet til tross for sjablongkostnader Kun i noen grad detaljplanlagt og iverksatt stor variasjon mellom FM

25 Overforbruk av problemkartlegging easy way out? For mye fokus på problemkartlegging men har sin berettigelse ved kildesporing eller akutt forurensing Problemkartlegging er en overvåkingstype og er smalt definert - skal kun brukes i unntakstilfeller der vi ikke kjenner kildene/problemomfanget Ingen å «henge bjella på» Kan bli en sovepute problemkartlegging i stedet for å sette i gang «ordentlige» tiltak Tar selvkritikk på at vi lot dette gå som «tiltak» Derfor: kjenner vi kildene/problemomfanget og blir vi ikke kvitt problemet på en stund tiltaksorientert overvåking gjerne spleiselag Kartlegging av eksempelvis avløp i spredt bebyggelse er bra, men er ikke «problemkartlegging» slik det er definert

26 Overvåking av industriresipienter «Tjuvstarta» med vår storindustri i fjor 130 bedrifter fikk pålegg 100 programmer iverksatt noen fellesprogrammer Strategi om å gå foran med industri komme etter med andre sektorer, både våre og FM sine

27 Industriovervåking i Trøndelag Fra Kongens gruver i sør til Folla Cell i nord no/kart/

28 Videre oppfølging i 2016 To trinns tilbakemelding En rask tilbakemelding om tilstanden og om det er behov for videre oppfølging med tiltak. Dersom det ikke er det fastsettes neste tidspunkt for overvåking. Tettere oppfølging av de bedriftene hvor det er dårlig tilstand (nærmere vurdering av utslippsbildet tiltak) Tilbakemeldingene vil bli sendt til FM for kommentarer

29 Organisering og regionale overvåkingsprogram Må unngå parallelle og overlappende programmer lite kostnadseffektivt Oppfordre til samarbeid med andre bedrifter og sektorer om overvåking i felles programmer FM/vannområdet organiserer med industri inkludert, eller henger seg på industrien

30 Pålegg eller frivillighet? frivillighet bør vurderes først mer effektivt, involvering kostnader kan spares men pålegg der det er nødvendig bedre sanksjonsmuligheter kan også pålegge samarbeid/bidrag til fellesprogram ( 51, 11/ 18) husk at vannforskriften ikke er et hjemmelsgrunnlag: bruk sektorlovene

31 Basisovervåkingsprogram (nasjonal overvåking) «Gamle» som er tilpassa vannforskriften: Elvetilførsler, milkys, miljøgifter i store innsjøer «Nye» vannforskriftsprogram: Økokyst, Økofersk I-III(+ M.gift), Store innsjøer (+ M.gift), Grunnvann Startes opp i år: Fjordprogram (utvidelse av Økokyst) Mangler foreløpig: Store elver - referanseelver

32 Økokyst Sør-Norge

33 Store innsjøer

34 Økofersk