Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Transkript

1 Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurdering Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Grunnkurs om Vannforskrift og EUs Vanndir

2 Hva dere skal lære om: Vannforskriftens 15 og vedlegg II og III Sentrale begreper Karakterisering Inndeling Type, kategori Identifisere påvirkninger Miljøtilstandsvurdering Ift miljømål Analyse Påvirkningsgrad Økonomisk analyse Utviklingstrender Risiko ift måloppnåelsen 2021 Foto: Jo H. Halleraker Øvre Pasvik Nasjonalpark

3 Hovedprinsipper karakterisering og tilhørende analyser Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021?

4 EUs vanndirektiv og systematisk forvaltning Karakterisering - risiko Miljø - tilstand Overvåking Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplaner Tiltak

5 VFF 15 og vedl II, III Innen utgangen av 2011 så skal: vannforekomstene identifiseres, karakteriseres og analyseres (vedlegg II i forskriften) betydningen av menneskeskapte påvirkninger på vannforekomstene vurderes en økonomisk analyse utarbeides (vedlegg III i forskriften) Vedleggene II Karakterisering og III Økonomisk analyse gir nærmere retningslinjer for gjennomføring av oppgavene under 15. = WFD artikkel 5

6 Arbeidet med 15 samles i Vann-nett

7 Prosentandel av overflatevann med risiko Samlet karakt erisering Norge, overflatevann

8 VF uten risiko i Europa og Norge

9 Andel med tilfredsstillende vannmiljø pr region Kyst Innsjø Elv Glomma Vestviken Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark

10

11 Sentrale begreper (1) Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15 her 1) avgrensning i hensiktsmessige vannforekomster med ensartet vanntype og miljøtilstand, og 2) fastsette kategori; elv, innsjø, kyst- og grunnvann, SMVF 3) typifisering av vannforekomster med ensartet naturtilstand, 4) identifisering av påvirkninger (eksisterende og forventede ). Klassifisering (def): Fastsette dagens miljøtilstand for en vannforekomst basert på representativ overvåking av det mest sensitive kvalitetselementet for en identifisert påvirkning. Miljøtilstand (def): er en samlebetegnelse for økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann. For grunnvann er det betegnelsen på den samlede kjemiske og kvantitative tilstanden.

12 Karakterisering og analyse av vannforekomst Miljøtilstand (2010) Klassifisering Tilstandsvurdering Miljømålene Karakterisere Inndeling Geografi Type og kategori Påvirkninger Analyse Påvirkningsgrad Utvikling 2021 Nye inngrep? Igangsatte tiltak? Endret belastning? Risiko ift måloppnåelse 2021?

13 Vannforekomst: En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann eller et avgrenset volum grunnvann. Effekten av påvirkning og naturgitte forhold mest mulig enhetlig Bør i utgangspunktet ikke være for små. Må påses at vesentlige miljøutfordringer ikke blir kamuflert Foto: Lars Fuglevåg

14 Skala - Avgrensing av innsjø/elver a) Innsjø som del av vannstrengen. b) Sammenslåing av delnedbørfelter. Vanndirektivets anbefalte grenser for størrelse på vannforekomster - en hovedregel at alle innsjøer med overflateareal på 0,5 km2 eller mer og alle elver med nedbørfelt på 10 km2 eller mer defineres som egne vannforekomster. Figur 3.3. i karakteriseringsveilederen

15 Avgrensing av kystvann DNs Fjordkatalog benyttet som utgangspunkt. Veiledende nedre grense på 0,5 km2 Figur 3.3c. i karakteriseringsveilederen

16 Grunnvann Kan gi >10m 3 /dag eller forsyning for 50 personer/ 20 hytter/hus tas ut Ja Grunnvannsforekomst Nei Vil grunnvannsuttak resultere i en svekking av økologisk kvalitet av en overflateforekomst eller et direkte avhengig terrestrisk økosystem? Ja Mindre grunnvannsforekomster

17 No. of SWB Size of MS, km2 Antall VF ift landareal i EU No. of surfacewaterbodies No. of surfacewaterbodies MS size km AT BE BG CY CZ DK EE FI FR DE EL HU IE IT LV LT LU MT NL PL PT RO SK SI ES SE UK 0

18 Vannkategorier FØLGENDE KATEGORIER ER DEFINERTE I 3 OG NÆRMERE BESKREVET I VEDLEGG II: Elv rennende vann inkl mindre innsjøer Innsjø innsjøer >0,5 km2 Kystvann saltvann ut til en nautisk mil utenfor grunnlinja Grunnvann større akviferer i mettet sone Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) - eget foredrag kommer Definert men mindre aktuelt: Brakkvann Kunstig modifiserte vannforekomster

19 Kriterium Økoregion Vanntyper i elv/innsjø Høyde over havet (klimasone) Vannkjemi Kalkinnhold eller alkalitet Humusinnhold Turbiditet Størrelse Nedbørfelt innsjøareal Dybde innsjøer middeldyp

20 Vanntyper i kystvann

21 Påvirkninger og effekter på vannmiljøet Typer av påvirkninger Effekter av påvirkninger Påvirkningsgrad

22 Typer og effekter av påvirkning Langtransportert forurensing Forurensing (lokal) Fysiske inngrep Biologisk påvirkning Andre påvirkninger Påvirkningseffekter eks.: Eutrofi Forsuring

23 Påvirkningsgrad Påvirkningsgrad Svært stor effekt: fører til dårligere enn moderat vannmiljøtilstand. Stor effekt: førertil dårligere enn god vannmiljøtilstand. Middels effekt: fører til dårligere enn svært god tilstand, eller bidra til dårligere enn god vannmiljøtilstand. Liten effekt: kan bidra til å forverre vannmiljøet Uvesentlig effekt: Illustr fra Aquamoney prosjektet - NIVA

24 Dagens miljøtilstand Tilstandsvurdering klassifisering Ekspertvurdering overvåking/undersøkelser Foto: Jo H. Halleraker ned mot Eikesdalen

25 Miljøtilstand - klassegrenser Overflatevann: Økologisk tilstand Biologiske KE Hydromorfologiske KE Fysisk kjemiske KE Kjemisk tilstand Grunnvann Kjemisk tilstand Kvantitativ tilstand Kjemisk tilstand Overflatevann miljøgifttilstand prioriterte miljøgifter som EU skal fase ut! (øvrige inngår altså i økologisk tilstand) Grunnvann De prioriterte miljøgiftene + andre forurensende stoffer

26 Miljøtilstand med variert datakvalitet

27 Hvordan måler vi økologisk tilstand? Overvåking av biologien: Kvalitetselementer Vannkategori Kystvann Innsjø Elv Planteplankton X X Vannplanter og fastsittende alger X X X Dyreplankton (X) (X) Bunndyr X X X Fisk X X + fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer

28 Brukermål del av helheten For de vannforekomstene det er aktuelt: Badevannskvalitet Råvannskvalitet (drikkevann) Jordvanning Kostholdsråd kan man spise fisk og skalldyr?

29 Økologisk og kjemisk tilstand Biologiske kvalitetselementer Lavest Klassifisering Økologisk tilstand høy Økologisk Tilstand Fysisk kjemiske kvalitatselementer Lavest Laveste god mod Nasjonale stoffer Bakgrunn Over EQS Over/under EQS dårlig svært dårlig Under EQS Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand EUs prioriterte stoffer Over/under EQS

30 Utpeke kandidater til SMVF Der god økologisk tilstand ikke er oppnåelig uten vesentlig tap for det samfynnsnyttige fysiske inngrepet Særskilt behandling Tilpassede økologiske miljømål God kjemisk tilstand Foto: Jo H. Halleraker

31 Analyse av trender inkludert økonomisk analyse Hva er de viktigste påvirkninger og drivkrefter i vannområdet i dag? Hvilke planer og samfunnstrender finnes for området fram til 2021? Forventet betydning av endringer i naturfaglige ytre påvirkninger Kostnadsdekning av vanntjenester?

32 Risikovurdering ift måloppnåelse

33 Miljømål risiko 2021 Standard miljømål Finner dere i Vedl V (relatert til vannfasen) Klassifiseringsveilederen Brukermål Vannforskriften gir minimumskrav Andre krav, grenser den strengeste bestemmelsen legges til grunn ( 13) SMVF Vannkvalitet Kostholdsråd Risiko dersom ikke god/svært god miljøtilstand nås Gir også risiko (og nødvendige tiltak omtales i tiltaksprogram) SMVF = risiko (fordi god økologisk tilstand ikke nås, selv om alle mulige tiltak er på plass)

34 Påvirkninger og risikovurdering ift miljøtilstand i 2021 Tre kategorier er brukt i risikovurderingen: Uten risiko der vi er rimelig sikre på at det allerede er godt vannmiljø Mulig risiko der vi er usikre på dagens tilstand og hvordan den kan utvikle seg Risiko der vi er rimelig sikre på at det må gjøres tiltak for å nå miljømålet. Såkalte sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) går inn i kategorien risiko.

35 Hva med mulig risiko? Ønskelig før planene skal vedtas å avklare Risiko Ingen risiko Mulig risiko Ukjent påvirkning? Ukjent miljøtilstand? Karakterisering av ferskvannsforekomster (elver og innsjøer) Manglende Hele klassegrense Norge Usikker utvikling Mulig risiko 22 % Risiko* 27 % Prioriteringer: Få satt i gang problemkartlegging Finne lignende vannforekomst med bedre data Bruk av modeller Videreutvikling av klassifiseringssystem og nasjonale retningslinjer Fremmede arter Tilstrekkelig overvåkingsbudsjett Ingen risiko 51 % * Innenfor gruppen "Risiko" representerer

36 Fullkarakteriseringen og risikovurdering av alle vannforekomster Kontrollere riktig vanntype og avgrensing ift vesentlige belastninger Kvalitetssikre vurderinger knyttet til belastninger og miljøtilstand Vurdere risiko for ikke å nå god/svært god miljøtilstand Endringer i belastningsbildet? Manglende miljøforbedrende eller forebyggende tiltak

37 Register over beskytta områder Vannforekomster kan allerede være underlagt kvalitetskrav og miljømål Vannforskrift 13 - det strengeste målet være styrende. Kan påvirke inndeling av vannforekomster. Sikre at målene i beskyttede områder nås. Vannforskriften krever at det opprettes et register over beskyttede områder innen utgangen av 2012 ( 16).

38 BESL.-GRUNNLAG RAPPORTERING Av WFD 5 PLANPROSESS HØRING Milepæler vanforvaltning PLAN PROGRAM VESENTLIGE SPØRSMÅL UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM VEDTAK I FYLKESTING på høring innen utgangen av 2010 på høring innen utgangen av 2011 på høring innen 1. juli 2014 og sentral godkjenning innen utgangen av 2015 LOKAL TILTAKSANALYSE OVERVÅKING KARAKTERISERING/ RISIKO KARAKTERISERING & RISIKO MILJØTILSTAND / KLASSIFISERING KLASSIFISERING

39 Hvem gjør hva ift 15: VRM sørge for at karakterisering og risikovurderingen blir utført for alle vannforekomster. Fylkesmennenes miljøvernavdelinger et sentralt ansvaret for å kvalitetssikre det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget forslag til samlet risikovurdering i nært samarbeid med vannregionutvalget (VRU). bidrag fra alle relevante sektorer, fagmiljøer og lokale vannområder Alle relevante data og vurderinger skal lases inn i Vann-Nett Forslag til risikovurdering med de underliggende analyser og data forankres i VRU

40 Betydning av miljøfaglig beslutningsgrunnlag Karakterisering og risiko for hver vannforekomst avgjørende for: kartlegging og overvåking vesentlige utfordringer for vannregionen Avklare ansvarlige sektorer (problemeiere) Utforme nødvendige tiltak for å nå miljømålene.

41 Veileder karakterisering og analyser Gir en gjennomgang av trinnene ifra karakteriseringen til risikovurdering: 1. Inndeling av vannforekomster 2. Fastsetting av vanntype 3. Analyse av belastninger 4. Vurdering av risiko Også omtale av: Utpeke kandidater til SMVF Økonomisk analyse Beskytta områder Offisiell versjon ferdigstilt i juni 2007 Revidert versjon til dep gr høsten 2010

42 Litteratur om karakterisering og Forskrift om rammer for vannforvaltning 15 Vedlegg II om karakterisering Vedlegg V om klassifisering og miljømål Karakteriseringsveilederen Klassifiseringveilederen risikovurdering Jo H. Halleraker