Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!"

Transkript

1 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal april 2012

2 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen Tilstand (5 klasser) Forurensningsgrad (5 klasser) Egnethet (4 klasser) 1992 kortversjonen 1997 revidert utgave Tilstand (5 klasser) Egnethet (4 klasser) Egen veileder om miljømål og forventet naturtilstand

3 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning SVÆRT GOD GOD MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG Kilde: Omarbeidet fra EUkommisjonen

4 SFT systemet og Vannforskrift-systemet Enkelt og oversiktlig, én vanntype Mange vanntyper, 24, 16, 24 Enkle kjemiske parametre Knyttet til bruk - egnethet Mer biologi, beholde kjemi, utvikle hydromorfologi Bruk?

5 Klassifisering av tilstand avhenger av vanntypen SFT - SYSTEMET FOR BESTEMMELSE AV TILSTAND SFT 97:04 Likt for alle vanntyper KLASSIFISERING AV ØKOLOGISK TILSTAND Fjell-stor-kalkfattig-klar KLASSIFISERING AV ØKOLOGISK TILSTAND Lavland-mellomstor-kalkrik-klar SVÆRT GOD Meget god GOD 7 God MODERAT SVÆRT GOD 11 Mindre god DÅRLIG GOD 20 Dårlig SVÆRT DÅRLIG MODERAT 50 Meget dårlig DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG

6 Photos by Josje Snoek and Petra Visser Compilation by Ellen Spanjaard Biologiske kvalitetselementer

7 Økologisk overvåking og klassifisering Består av biologiske parametere (planteplankton/påvekstalgerbunndyr strandvegetasjon-fisk) + støtteparametere som er kjemiske, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske BioIogiske parametere er ikke nytt! Planteplankton innsjøer siden 60-tallet, eks Mjøsa Bunndyr i resipienter (vannforekomster) til treforedlingsbedrifter Biodiversitetsindekser før følsomhetsindekser nå

8 Klassifisering miljøgiftene skal med også! Biologiske kvalitetselementer Lavest Klassifisering Økologisk tilstand høy Økologisk Tilstand Fysisk kjemiske kvalitatselementer Lavest Laveste god mod Nasjonale stoffer Bakgrunn Over EQS Over/under EQS dårlig svært dårlig Under EQS Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand EUs prioriterte stoffer Over/under EQS

9 Blir dette bare et ekspertsystem? Nei, ikke bare. Videre utvikling: Indikatororganismer som er følsomme og som folk kjenner Brukerkrav/egnethet

10 Elvemuslingen som indikatororganisme Foto: Paul Aspholm, Bioforsk

11 Hva med brukermål/egnethetsmål? Det er satt en rekke brukermål allerede rundt omkring i kommunene de nære ting Kgl. Res. ved godkjenning av første forvaltningsplaner oppfordrer til å sette brukermål Hva betyr det for meg at det er god økologisk tilstand? Egner vannet seg til å bade i? Drikkevannskilde? Kan det brukes til jordvanning? Kan man spise fisken?

12 Kan økologisk tilstand oversettes til brukermål? SVÆRT GOD GOD? Drikkevann MODERAT DÅRLI G SVÆRT DÅRLIG Tja, men vanntypeavhengig

13 Er god økologisk tilstand godt nok til å vanne med? planteplankton i innsjøer, klorofyll a (µg/l) Typebeskrivelse Naturtilstand Referanseverdi Svært god/ God God/Moderat Moderat/Dårlig Dårlig/Svært dårlig klfa klfa klfa klfa klfa Kalkfattige, klare, grunne 1, Kalkfattige, klare, dype 1,2 2, Kalkfattige, humøse 2,5 5 7, Kalkrike, klare 2,5 5 7, Kalkrike, humøse 3,5 7 10, Kalkfattige, klare Kalkfattige, humøse Kalkfattige, klare 0,8 1,5 2, Nesten alle vanntypene klarer grensa for klorofyll til jordvanning, men for få parametere

14 Er klassifisering og karakterisering det samme? NEI.. Men hva er forskjellen da?

15 Karakterisering Faktainnhenting Inndeling i vannforekomster Inndeling i vanntype Analyse av påvirkninger Tilstandsvurdering/klassifiserin g Risikoanalyse

16 Karakterisering Faktainnhenting Inndeling i vannforekomster Inndeling i vanntype Analyse av påvirkninger Klassifisering Risikoanalyse

17 Klassifisering av en vannforekomst forutsetter at du har et verktøy som oversetter biologiske og kjemiske data til en økologisk tilstandsklasse Overvåkingsdata ph: 6,2 TP: 15 µg/l Planteplankton: 6,0 µg/l klfa Vannplanter: TIc = 40 Aure: CPUE = 20.. Klassifiseringssystem Økologisk tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

18

19 Klassifiseringssystemet Klassifiseringssystemet gir oss: Naturtilstand (referansetilstand) for ulike vanntyper og alle økologiske kvalitetselementer Klassegrenser for alle kvalitetselementer Miljømål og tiltaksgrenser for alle vanlige vanntyper Klassegrenser som er interkalibrert i Europa Systemet er fortsatt under utvikling

20 Prinsipper for klassifisering (1) Kan dokumentere at vannforekomsten er uten menneskelige påvirkninger Alle kvalitetselement: Svært god tilstand Vannforekomsten: Svært god økologisk tilstand Gode data for alle økologiske kvalitetselement Vannforekomsten kan klassifiseres etter det dårligste styrer - prinsippet

21 Prinsipper for klassifisering Dersom det mangler data for enkelte biologiske kvalitetselementer vil klassifisering være avhengig av om vi kjenner: 1. hvilke påvirkninger vannforekomsten er utsatt for. 2. om vi har data for de(t) kvalitetselement som er mest følsomme for vedkommende påvirkning.

22 Mest følsomme kvalitetselement Kategori Påvirkningstype Mest følsomme kvalitetselement Elv Eutrofiering Næringsstofftilstand Begroingsalger Organisk belastning Bunndyr Forsuring Kjemiske forsuringsparametre Bunndyr Vannføringsendring Fisk Vannvegetasjon

23 Mest følsomme kvalitetselement Kategori Påvirkningstype Mest følsomme kvalitetselement Innsjø Eutrofiering Næringsstofftilstand (tot P, N) Forsuring Vannstandsendring Morfologiske endringer Planteplankton Forsuringstilstand (ph, ANC) (Dyreplankton) Fisk Vannvegetasjon Fisk Vannvegetasjon/Bunndyr

24 Takk for oppmerksomheten!

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy, Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy, Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering Veiledning

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Detaljer

Overvåking som følge av Vannforskriften

Overvåking som følge av Vannforskriften Overvåking som følge av Vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 16.-17. mars 2011 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs

Detaljer

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering

Detaljer

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp

Detaljer

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer

Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)

Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Er alt vel med økologien i våre innsjøer eller hva? Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau,

Detaljer

Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland

Styrking av kunnskapsgrunnlaget. Steinar Sandøy og Dag Rosland Styrking av kunnskapsgrunnlaget Steinar Sandøy og Dag Rosland Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Vannforskriften Kunnskapsbasert forvaltning Klassifisering Miljømål Tiltak Overvåking Klassifiseringssystem

Detaljer

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for

Detaljer

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Overvåking. Steinar Sandøy, DN. Overvåking Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning Erfaring frå første runde

Detaljer

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Verktøy Vannforvaltningens VVV Viten Vilje Vannkvalitet: Klassifisering før og nå SFT s klassifiseringssystem Basert på forskjellige påvirkningstypers

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?

Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Jon Lasse Bratli, Hege Sangolt, Dag Rosland, Hilde Skarra og Line Fjellvær Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. november 2016 Foto: B. Walseng

Detaljer

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017

Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 1 PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy 2 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3 Hva er hensikten? 4 Hensikten Endringer i avstand

Detaljer

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen

Detaljer

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø Bruk av data i vannforvaltningen Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, 12. 14. juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø Arbeidet med forvaltningsplanene Gjennomføring av tiltak:

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurdering Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Grunnkurs om Vannforskrift og EUs Vanndir 16.09.10 Hva dere skal

Detaljer

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des. Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Norsk Vannforening 13.des.2017 Norsk vassdragsnatur vår regnskog 4 dypeste innsjøene i Europa

Detaljer

Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking)

Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking) Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking) Jon Lasse Bratli Vannseminar - 19.-20. april 2016, Stjørdal Den nye vannforvaltningen EUs vanndirektiv norsk

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og

Detaljer

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres

Detaljer

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Vannforskriften - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret

Detaljer

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert

Detaljer

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd

Detaljer

Hvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli

Hvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli Hvordan sørge for at drikkevannshensyn ivaretas i vannforvaltningsarbeidet? Norsk vann - fagtreff 23. oktober 2018 Jon Lasse Bratli Disposisjon Vannforskriften, formål kvalitetselementer og parametere

Detaljer

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Dag Berge NIVA Miljømål (forenklet) Alle vannforekomster (unntatt SMVF) skal ha minst god økologisk tilstand. I

Detaljer

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer

Detaljer

Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt

Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt Av Ann Kristin Schartau og Anne Lyche Solheim Ann Kristin Schartau er seniorforsker

Detaljer

Miljøgifter i vannforvaltningen

Miljøgifter i vannforvaltningen Miljøgifter i vannforvaltningen Fagseminar i vannregion Trøndelag, 23.05.18 Rune Pettersen seksjon for vannforvaltning Miljødirektoratet Kjemisk tilstand Miljøkvalitetsstandarder Status I Norge Kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Miljøtilstand og miljømål i planene

Miljøtilstand og miljømål i planene Miljøtilstand og miljømål i planene Steinar Sandøy, Jon Lasse Bratli og Hege Sangolt, Miljødirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 28.-29. oktober 2014 Hva vi skal snakke om Historien om miljømål jlb

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Anne Lyche Solheim, Jarl Eivind Løvik, Jan-Erik Thrane, Birger Skjelbred, Marit Mjelde, Maia Røst Kile og Tor-Erik Eriksen, NIVA Vassdragsforbundets

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann Versjon 1.0 til uttalelse innen 13. juni 07 v/ Signe Nybø, DN Miljømålsetninger i Direktivet Forebygge forringelse av kjemisk og økologisk status Restaurere vannforekomster

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet

RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet RAPPORT L.NR. 6166-2011 Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Norsk vann i en Europeisk ramme

Norsk vann i en Europeisk ramme Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must

Detaljer

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Velkommen. Orientering om vannforskriften og bakgrunn for undersøkelsen. Resultater fra sediment-undersøkelsen i Hersjøen. Kaffepause. Oppfølging og videre

Detaljer

Økologisk tilstand i PURA

Økologisk tilstand i PURA Økologisk tilstand i PURA Tilstandsklassifisering og vurdering av økologisk tilstand i vannforekomstene i PURA i 2013 baserer seg på biologiske og vannkjemiske parametere. I innsjøene er det tatt prøver

Detaljer

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Kurs i miljøtilstand 21. oktober 2009 Bård Nordbø SFT Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig. 7 Miljømål og unntak Alle vannforekomstene i vannregionen har et miljømål, som skal nås innen en gitt frist. Noen vannforekomster har strengere miljømål, og noen er omfattet av unntaksregler. Beskytta

Detaljer

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Sølve Sondbø seniorrågjevar Hordaland Fylkeskommune Sølve Sondbø, Vassregionmyndigheit Hordaland Formålet med direktivet (som omtalt i den norske forskrifta) Sikre

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre

Detaljer

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Vannforskriften i sedimentarbeidet Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i vann

Klassifisering av miljøtilstand i vann Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2018 kl. 15.20 PDF-versjon 4. juli 2018 28.06.2018 nr. 1082 Forskrift om endring

Detaljer

Planteplankton i innsjøer

Planteplankton i innsjøer Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)

Detaljer

Jon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand

Jon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jon Lasse Bratli Statens forurensingstilsyn (SFT) Fagseminar

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

Miljøfaglige oppgaver hos FM

Miljøfaglige oppgaver hos FM Miljøfaglige oppgaver hos FM Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Helene Gabestad Statens forurensingstilsyn (SFT) Samling for fylkeskommunene Trondheim 22.sept. 2009 Nytt med

Detaljer

Karakterisering Hjelmeland

Karakterisering Hjelmeland Karakterisering Hjelmeland Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA

Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA Sigrid Haande Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA - 14. Februar 2019 1 Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy, Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp SMVF Vassdragsseminaret, Trondheim 19.11.08 Jo H. Halleraker, DN Disposisjon Kort repetisjon Karakterisering kandidater

Detaljer

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA) Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål

Detaljer

Karakterisering Suldal innsjø

Karakterisering Suldal innsjø Karakterisering Suldal innsjø Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)

Detaljer

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING

Detaljer

Erfaringsmøte PURA/MORSA Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A

Erfaringsmøte PURA/MORSA Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A Erfaringsmøte PURA/MORSA 26.01.2011 Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A Vannforskriften trådte i kraft i Norge 1.januar 2007

Detaljer

Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer?

Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer? Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer? Resultater fra ØKOSTOR prosjektet 2015 og 2016 Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau, NINA Overvåkingsseminar om innsjøer, elver og

Detaljer