Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Transkript

1 Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010

2 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand Tiltaksanalyser og tiltaksprogram Verktøy: Vann-Nett og Vannmiljø Oppstart av Fullkarakterisering - prosjekt med NIVA Oppsummering

3 Hva er karakterisering? Inndeling av vannforekomster og identifisering av belastninger for å kunne vurdere miljøtilstanden. Identifisere vannforekomster som har risiko for ikke å nå miljømålet i 2021.

4 Alle vannforekomster må gjennomgå en karakterisering, inndelt etter geografi, vanntype og påvirkningsbilde Karakterisering sier noe om risiko for at vannforekomsten ikke vil oppnå god miljøtilstand innen en gitt tid (EU i 2015) -Geografi: det er et sett med kriterier for hver kategori vannforekomster; elv, innsjø, kyst (brakkvann) og grunnvann -Vanntype: en vannforekomst hører til i en gitt vanntype á la stor innsjø, kalkfattig, humøs, grunn -Påvirkningsbilde: påvirkningene i vannforekomsten er dermed med og bestemmer geografisk begrensning lik påvirkning innenfor hver vannforekomst

5 15. Karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse Innen utgangen av 2012 skal a) vannforekomstene være identifisert, karakterisert og analysert i samsvar med vedlegg II, b) betydningen av menneskeskapte påvirkninger av vannforekomstene være vurdert og c) en økonomisk analyse være utarbeidet i samsvar med vedlegg III. Analysene og vurderingene skal revurderes og om nødvendig oppdateres senest innen to år før nytt tiltaksprogram og ny forvaltningsplan skal tre i kraft.

6

7 Miljømålet Risikogruppering Risiko Vurdere risiko for ikke å nå Mulig risiko Ingen risiko miljømålet i 2021 Vurdere betydningen av samlet belastning Vurdere miljøtilstand på fristtidspunktet (2021) Utgangspunkt i nå tilstanden Utviklingstrekk og trender frem til 2021 Hensyn til iverksatte tiltak og vedtatte tiltak Økonomisk analyse

8 Hva er klassifisering? -Vurdere faktisk miljøtilstand (tilstandsklassifisering) Definere naturtilstand og grensen mellom de 5 tilstandsklassene Sikre et enhetlig og sammenlignbart grunnlag for å vurdere avvik fra naturtilstanden Forskriften definerer kvalitetselementer Klassifiseringsveilederen

9

10 God økologisk tilstand Normativ definisjon: biologien avviker bare litt fra naturtilstand Utfordring: Hvor mye er litt? Dette må tallfestes for å få et operativt miljømål

11 Naturtilstand Tilstanden i upåvirkede vannforekomster Tilstand før intensivering av landbruk og industri, før vannklosettene, før de store reguleringene Pragmatisk definisjon: tilstanden slik den var før 1850, 1900 evt. før 1940 Kvantifiseres ut fra: statistiske analyser av eksisterende upåvirkede lokaliteter (medianverdi av hver parameter), paleoøkologiske metoder modeller

12 Hva er fordelen ved å bruke biologien til klassifisering? Beste barometer for miljøtilstand, hva tåler våre økosystemer? Ufravikelig krav i Vanndirektivet Integrert og sikker informasjon om påvirkning over tid Tilleggsinfo om biologisk mangfold Mindre variabelt enn vannkjemi, særlig i elver Som regel godt koblet til vannkjemien, slik at avlastningsbehov kan beregnes og effekter av tiltak kan spores

13 Biologiske kvalitetselementer i klassifiseringen

14 Fysisk-kjemiske kvalitetselementer: Næringsstatus Organisk materiale Sikt i vannet Oksygenforhold Forsuringsstatus Ioneinnhold Temperatur Hydromorfologiske kvalitetselementer Hydrologisk regime Morfologi

15 Påvirkningstyper 1. Eutrofiering / belastning med organisk stoff 2. Forsuring 3. Hydromorfologiske inngrep (reguleringer) 4. Miljøgifter 5. Partikkelforurensning 6. Biologiske virkninger (nye arter, etc.) 7. Virkninger av klimaendringer Drikkevannsdirektivet og badevannsdirektivet: Hygienisk forurensning (bakt., virus, parasitter) (se forslag til nye egnethetskrit.)

16 Karakterisering Inndeling og typifisering av vannforekomster, og identifisering av belastninger Samle inn data på forskjellige biologiske, fysisk/kjemiske og hydromorfologiske parametere. Klassifisering Klassifisere ved hjelp standardiserte veiledere for å regne ut verdier for hver vannforekomst 0 som gjør at den faller inn i en klassegrense og blir plassert i en økologisk tilstands skala

17

18 Tiltaksanalyse og tiltaksprogram Med bakgrunn i karakteriseringen og klassifiseringen skal det lokalt utarbeides en tiltaksanalyse. Kommunene skal være med å utarbeide et tiltaksprogram som skal følge forvaltningsplanen Viktig arbeid for kommunene og vannområdeutvalget (med evt. prosjektleder)

19 Tiltaksovervåking Skal utføres i alle vannforekomster som står i fare for å ikke oppfylle miljømålet hvor det slippes ut miljøgifter For å dokumentere evt effekt av tiltak Tidsavgrenset Sektorfinansiering påvirker betaler prinsippet Regionmyndighetene er ansvarlige

20

21 Verktøy for karakterisering og klassifisering: Vannmiljø og Vann-Nett

22 Vannmiljø: Samler miljødata i vann Verktøy for forvaltningen Systematiserer og viser vanndata -miljøtilstand og utvikling Vesentlig verktøy for å planlegge og utføre overvåkingsprogram Samordning av overvåking på tvers av fagetater og forvaltningsnivåer Standardisering av datainnhold Erstatter tidligere Sesam og Vanninfo

23

24

25 Vann-Nett... gir oversikt over hvordan det står til med vannmiljøet i din vannforekomst (elv, innsjø, kystvann eller grunnvann).

26 Formål med Vanndirektivdatabasen Samle miljødata per vannforekomst å gi helhetlig bilde av miljøtilstand og trend for å kunne: Formidle miljøtilstand og utvikling til publikum og myndigheter Planlegge tiltak på bakgrunn av denne kunnskapen Iverksette tiltak for å bedre/opprettholde miljøtilstand Rapportere til publikum/politikere Rapportere til ESA/EU

27

28

29 Oppstart av fullkarakterisering i vannregion Sør-Vest Prosjektperiode: 15. januar -15. juli 2010 Utføres av: NIVA, IRIS, COWI, Bioforsk Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder 29

30 Delprosjekter 1. Supplering av grovkarakteriseringen 2. Plan for fullkarakteriseringen* 3. Overvåkingsplan* * Munner ut i egne rapporter for Agderfylkene og Rogaland (15 juli) Øyvind Kaste 30

31 Grov karakteriseringen fylkesvis grovkartlegging av vannforekomstenes tilstand i I Aust-Agder ble ca 400 vannforekomster kartlagt i første omgang. Veldig mange av vannforekomstene havnet i kategoriene usikker økologisk status eller dårlig økologisk status. I de indre delene av fylket skyldes dette først og fremst forsuring. I de kystnære områdene er årsaken til dårlige tilstand faktorer som: - forurensning fra befolkningen, -avrenning fra jordbruk og industriell aktivitet. I fylket har vi dessuten mange vannforekomster med kraftutbygging. Disse vil ofte bli klassifisert som Sterkt Modifiserte, noe som betyr at de får egne miljøkrav som tar hensyn til de endringene som følger av inngrepet. Mye tynt datagrunnlag, dårlig referanser og mange ekspertvurderinger.

32 Overvåkingsplanen Tar utgangspunkt i eksisterende data / pågående overvåking Skisserer ytterligere overvåkingsbehov i henhold til vannforskriften Fokusert mot vannforekomster med uklar status eller risiko for ikke å nå miljømålene I neste omgang: Tiltaksorientert overvåking (status før/etter tiltak) Øyvind Kaste 32

33 Eksempler fra Aust-Agder Nasjonale/regionale datasett: Basisovervåkingen (under opptrapping) Sur nedbør overvåkingen (innsjøer, elver og feltforskningsområder). Flere lok. i Aust-Agder DNs effektkontroll i kalkede vassdrag (Storelva, Nidelva, Tovdalselva) RID/Elvetilførselsprogrammet (Nidelva, Tovdalselva) Regional undersøkelse av krypsiv i innsjøer (ca 25 i Aust- Agder) Rullerende overvåking av vannforekomster i Aust-Agder ( , kommunalt spleiselag) Øyvind Kaste 33

34 Rullerende overvåking NIVA-rapporter: Tovdalsvassdraget (14 lok.,1997) Vegårvassdraget (10, lok.,1997) Otra (21 lok.,1998) Kystnære småvassdrag (27 lok.,1998) Gjerstadvassdraget (4 lok., 1999) Nidelva (11 lok.,1999) Øyvind Kaste 34

35 Eksempel fra Vegårvassdraget NIVA-rapport

36 Oppsummering Arbeidet er ikke helt nytt! Mye er likt fra før. -har tidligere hvert mest fokus på fysisk og kjemisk tilstand, nå skal vi i tillegg legge mye vekt på biologien/økologien i vannet. Poenget med karakterisering og klassifisering: -beskrive tilstand og påvirkninger for å kunne utarbeide tiltak for å sikre å nå god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021.

37 Spørsmål?