De ulike delene i denne figuren vil bli nærmere gjennomgått i påfølgende slides.

Transkript

1 Dette foredraget gir en gjennomgang av de mest sentrale delene knyttet til Vannforskriftens 15 om karakterisering og tilhørende analyser. Resultatet av dette arbeidet skal Norge rapportere til ESA, for at vår gjennomføring kan sammenlignes med EU landenes resultater. I Norge har vi mye vann, med gode miljøforhold. Det liker vi i alle fall å tro. Sannheten er at også Norge har miljøutfordringer knyttet til vannressursene våre. I årene som kommer skal forvaltningen av norsk vannmiljø bli bedre - med drahjelp fra EU.

2

3 De ulike delene i denne figuren vil bli nærmere gjennomgått i påfølgende slides. Forenklet kan vi si at det skal gjøres en helsesjekk av alle vassdrag og kystvann i 2012.

4 Husk at alle vannforekomster (VF) som antas å få dårligere enn god økologisk (eller kjemisk) tilstand i 2021 = RISIKO Alle VF som utpekes til SMVF = RISIKO Alle VF med nedgang fra svært god økologisk tilstand = RISIKO Alle VF som er avhengig av vedvarende tiltak (eks. årlig kalking) for å opprettholde god tilstand = RISIKO Unntaksbestemmelser må anvendes dersom dårligere enn god tilstand skal tillates, og det må foreligge gode grunner for dette (tidsutsettelse, evt mindre strenge miljømål)

5 Det viktigste beslutningsgrunnlaget i den videre prosessen for å utarbeide tiltak og regionale vannforvaltningsplaner er påvirkningsanalysen, risikovurderingen og tilstandsvurderingene. Dette utgjør til sammen det miljøfaglige kunnskapsgrunnlaget for det videre planarbeidet etter vannforskriften, herunder: Identifisere behov for videre kartlegging og overvåking, og utarbeide et ferdig overvåkingsprogram (innen utgangen av 2011, jf 18) og bl.a. fastsette representativ overvåking av det mest sensitive kvalitetselementet Utarbeide foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål for vannregionen (for offentlig høring innen utgangen av 2011, jf 28), og identifisere hvilke sektorer som har ansvaret for videre oppfølging og arbeid med tiltak. Utforme tiltaksanalyser og tiltaksprogram over nødvendige tiltak for å nå miljømålene.

6 Det er viktig å være klar over at karakterisering og klassifisering ikke er synonymer. Karakterisering (def.): Således en innsamling og registrering av data for å kunne identifisering og gradere påvirkninger og miljøtilstand i en vannforekomst.

7 Vannkategorier (Definisjoner etter vannforskriften 3 og nasjonale avklaringer): Elvevann: Primært rennende del av overflatevann i vassdrag, inkludert mindre innsjøer (<0,5 km2). Grunnvann: Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen. Innsjø: Større mengde overflatevann som ikke inkluderer rennende vann (elver) eller er så salt at det inngår i kystvannet. Kystvann: Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinja og inntil land etter ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand. Brakkvann: Vann i nærheten av elvemunninger der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes slik at vannet blir noe saltholdig, men for øvrig bærer fortsatt preg av ferskvannstilførselen. NB: pr i dag har Norge bestemt at denne kategorien ikke benyttes. Sterkt modifisert vannforekomst (se kap 7): En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, (utpekt iht 5) Kunstig vannforekomst: En forekomst av overflatevann som er skapt ved menneskelig virksomhet (der det tidligere ikke var overflatevann). En kategori som er lite aktuell i Norge. 7

8 Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurderinger skal gjøres for alle vannforekomster ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen etter følgende trinn: Inndeling: Geografisk avgrensning av vannforekomster (se kap 3) Kategorisering: Alle vannforekomster skal plasseres i en av kategoriene elv, innsjø, grunnvann, brakkvann, kystvann eller SMVF(se kap 3 ogog kap 7) Typifisering av vannforekomsten vil si å angi hvilken vanntypevann vannforekomsten tilhører utifra naturgitte karakteristika (kap 44) Påvirkningsanalyse; identifisering og gradering av påvirkningerpåvirkning og effekter på vannmiljøet i vannforekomsten (se kap. 55) Dagens miljøtilstanden: på bakgrunn av tilgjengelig informasjon skal vi fastsette om om miljøtilstand er god eller dårlig. (kap. 6) Utpeking av kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (kap. 7)) Opprette register over beskyttede områder (kap 1.5) Trendanalyse; sammenstille utviklingstrender som følge av samfunnsutvikling og endringer i påvirkning framover (kap. 8) Risikovurdering; foreta en samlet vurdering av om de menneskeskapte påvirkningene gjør at vannforekomstene er i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 (Kap. 9)) 8

9 Norge har valgt å benytte vanndirektivets anbefalte grenser for størrelse på vannforekomster. Det betyr som en hovedregel at alle innsjøer med overflateareal på 0,5 km2 eller mer og alle elver med nedbørfelt på 10 km2 eller mer defineres som egne vannforekomster. Det er tillatt å slå sammen flere mindre innsjører og bekkefelt til en vannforekomst, men det forutsetter ensartet påvirkning og vanntype. Husk vesentligvurdering

10 Vannforekomst kriterier: Effekten av en påvirkning og naturgitte forhold må være mest mulig enhetlig i vannforekomsten. Flere vannforekomster sammen utgjør et vannområde. Vannforekomstene bør i utgangspunktet ikke være for små. Samtidig må det påses at vesentlige miljøutfordringer ikke blir kamuflert

11 Kystområder For kystområdene er DNs reviderte Fjordkatalog brukt som utgangspunkt for inndelingen i vannforekomster. Fjordkatalogen deler inn kysten i fjordsegment ut fra terskler, naturlige avgrensninger i fjordene, sund og lengre strekninger langs kysten. Vannforekomstene som fremkommer fra Fjordkatalogens inndelinger danner ofte hensiktsmessig enheter for arbeidet med å følge opp rammedirektivet for vann. Men det kan være situasjoner hvor det er behov for å dele de opp i flere vannforekomster avhengig av ulike faktorer lokalt. Det opereres med en veiledende nedre grense på 0,5 km2 når det gjelder kystvannsforekomster Men det er ikke gjort noen absolutt nedre grense vannforekomstene skal være forvaltningsrettet, og allmennheten må kjenne seg igjen.

12 For grunnvann er det skilt mellom store og mindre grunnvannsforekomster. Det er i Vann-nett ikke avgrenset/jobbet med mindre GVF. Altså er all statistikk om grunnvann i Vann-nett basert på større GVF, jmf kriteriene i denne figuren.

13 Vannforekomster bør ikke være for små, men samtidig er det stor spredning i Europa. Figuren er fra før 2008, og flere land har endret på sin inndeling etter dette.

14 Påvirkninger og effekter på vannmiljøet Et viktig grunnlag for videre arbeid med tiltak er å identifisere hvilke faktorer som påvirker vannforekomstene. Alle påvirkninger som anses å kunne ha, eller komme til å ha effekt på vannmiljøet, skal identifiseres. Vurdering av påvirkningsfaktorer og effekten av disse inngår som en del av grunnlaget for å vurdere risiko for ikke å nå miljømålene innen tidsfristene. Videre må det avklares hvilke påvirkninger som dominerer. Dette for å overvåke og undersøke de mest sensitive kvalitetselementene. Påvirkning (pressures): Registrerte påvirkninger som kan ha betydning for miljøtilstanden i vannforekometen. Alle påvirkninger som fører er vurdert til å kunne gi avvik fra naturtilstanden skal registreres i Vann-Nett.

15 Påvirkningsgrad på vannmiljøet for minst ett kvalitetselement : Påvirkningsgrad settes som; uvesentlig, liten, middels, stor eller svært stor. Anbefalte holdepunkter for inndelingen relateres til antatt (eller målt) effekt på minst ett kvalitetselement: Svært stor effekt: Denne påvirkningen alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement vurderes til dårligere enn moderat vannmiljøtilstand. Stor effekt: Denne påvirkningen alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement vurderes til dårligere enn god vannmiljøtilstand. Middels effekt: Denne påvirkningen alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement vurderes til dårligere enn svært god økologisk tilstand, eller kan i kombinasjon med andre påvirkninger medføre dårligere enn god vannmiljøtilstand. Liten effekt: Denne påvirkningen alene medfører ikke at dagens tilstandsklasse er forverret, men kan bidra til å forverre vannmiljøet i kombinasjon med andre påvirkninger. Uvesentlig effekt: Denne påvirkningen antas ikke å påvirke dagens tilstandklasse for noen av kvalitetselementene, men kan eventuelt påvirke øvrige miljømål for vannforekomsten, eller det forventes at en effekt vil komme. Sjekk med tanke på overlapp med klassifisering. 15

16

17 Fig. 6.1: Tilstandsklasser ved henholdsvis tilstandsvurdering etter ekspertvurdering (karakterisering) og klassifisering med bruk av overvåkingsdata. Tilstandsvurdering vs. klassifisering Når en vannforekomst klassifiseres på grunnlag av data for biologiske, fysiskkjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer skal den plasseres i 1 av 5 tilstandsklasser, fra svært god til svært dårlig økologisk tilstand (se Klassifiseringsveilederen - miljøkvalitetsnormer). Dersom tilstandsvurderingen blir gjort ved ekspertvurdering brukes det bare tre tilstandsklasser, svært god, god og moderat/dårlig tilstand (fig. 6.1). Ved klassifisering gir klassifiseringsveilederen klare grenser mellom tilstandsklassene. Ved en tilstandsvurdering basert på ekspertvurdering vil en ikke kunne definere absolutte grenser. Ved ekspertvurdering og begrenset tilgang på tilstandsdata bør det derfor legges føre vâr holdning til grunn slik at vannforekomster som ligger i grenseland mellom god og moderat tilstand ikke feilaktig plasseres i god tilstand. 17

18 Hensyn til både økologisk og kjemisk tilstand Det svakeste styrer one out all out

19 Dette vil blir nærmere gjennomgått i eget foredrag. Vannforekomster som ikke oppnår god økologisk tilstand (GØT) som følge av endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskapertil samfunnsnyttige formål, skal utpekes som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). En viktig forutsetning er at GØT ikke kan nås gjennom avbøtende tiltak som ikke er til vesentlig ulempe for det samfunnsnyttige formålet. Disse vannforekomstene vil få en særskilt behandling i forvaltningsplanen med egne miljømål tilpasset det samfunnsnyttige formålet. Kravet om god kjemisk tilstand gjelder for alle vannforekomster, også de sterkt modifiserte. I karakteriseringsprosessen er oppgaven å finne fram til kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf). Se eget foredrag om SMVF 19

20 Analyse av trender inkludert økonomisk analyse (jmf 15 og vedlegg III) Eget kapittelet omhandler det som i forskriften blir kalt for økonomisk analyse. En økonomisk analyse i karakteriseringsprosessen vil hovedsakelig være en vurdering av samfunnsutviklingen og påvirkningstrender i årene frem til fristen for måloppnåelsen, mer enn en ren økonomisk øvelse. Hvilke trender som trolig vil ha betydning for vannbruk, vanntilgang og investeringer som kan påvirke vannmiljøet, skal her fanges opp. Dette er sentralt for å sortere ut vesentlige spørsmål for vannmiljøet framover. Nærmere om hvem og hva som skal gjøres ift økonomisk analyse jmf vannforskriftens 15 og vedlegg III (økonomisk analyse) følger under. I selve vannforskriften kan dette oppfattes som en stor og omfattende del av arbeidet. Dette er omtalt og en del avklaringer er allerede gitt i karakteriseringsveilederen (fra mai 2011) og veilederen om vesentlige vannforvaltningsspørsmål (fra sept 2011), som dere bør forholde dere til. Konklusjon i våre anbefalinger: fokuser på trender og scenarioer ift alle vesentlige påvirkninger framover, som vurderes til å påvirke måloppnåelsen innen Det oppfordres her til at Vannregionmyndigheten tar et særskilt ansvar for at ulike sektorers trender og kostnadsdekning for vanntjenster omfattes i planarbeidet framover. For leveranser ift Vedlegg III har vi lave forventninger før juli 2012 da nasjonale avklaringer gjenstår. Om nye inngrep/trender i Vann-nett: 20

21 Systematiseringen av resultatet med karakterisering og tilhørende analyser samles i Vann-nett på vannforekomstnivå, og fra Vann-nett kan det genereres statistikk på ulike nivå: -Vannområde -Vannregion -Fylke -Nasjonalt

22

23 VRM og VRU som iht 21 innebærer å: - legge til rette for arbeidet som skal utføres - følge opp myndigheter og relevante fagmiljø som har oppgaver, relevante data og fagkunnskap - følge opp arbeidet i vannområdene lokalt - gjennomføre egne oppgaver -Samordne Fylkesmennenes miljøvernavdelinger har gjennom sitt embetsoppdrag fått et sentralt ansvaret for å kvalitetssikre det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget og jobbe fram et forslag til samlet risikovurdering, i nært samarbeid med vannregionutvalget. Dette skal basers på bidrag fra alle relevante sektorer og fagmiljøer og lokale vannområder iht 22, slik at man oppnår et best mulig omforent beslutningsgrunnlag. Det kan bli en stor grad av skjønn forbundet med vurdering av miljøtilstand og risiko, særlig for vannforekomster med begrenset data. Alle relevante data og vurderinger skal lases inn i Vann-Nett, og forslag til risikovurdering med de underliggende analyser og data bør, skal legges fram for vannregionutvalget slik at dette samlet kan stå bak beskrivelsen. -ne ulike bidrag 23

24 Tidsfrister, kvalitetssikring og analyser dynamiske prosesser: I følge vannforskriftens 15 så skal karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse være ferdig innen Dette danner grunnlaget for den offentlige høringen av forslag til dokumentet vesentlige spørsmål,, som skal på høring fra samme tidspunkt. Basert på innkomne høringsuttalelser og ny kunnskap kan miljøtilstands- og risikovurderinger endre seg helt fram til forvaltningsplanen skal ut på offentlig høring innen 1. juli Feil som da oppdages vil også kunne bli rettet opp fram til det regionale vedtaket av forvaltningsplanen i fylkestinget og sentral godkjenning av Kongen i statsråd. Samtidig skal Norge formelt rapportere resultatene fra 15 innen De data om påvirkninger og risiko som er kvalitetssikret i Vann-Nett før 1. mai 2013 vil danne grunnlaget for denne forpliktende rapporteringen til ESA. Derfor må den endelige kvalitetssikrede karakterisering og risikovurdering foreligge innen 1. mai Vannregionmyndigheten skal sørge for at: a) fremdriftsplan og arbeidsprogram (planprogram) for utarbeidelse av forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen utgangen av 2010, b) foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål vedrørende 24

25

26 Det foreligger egne rapporter bl.a. fra NIVA som omhandler brukermål. Se også siste kapitel i karakteriseringsveilederen da dette temaet skal behandles spesielt ift Norges rapportering til WISE. 26

27 Standard miljømål: Svært god/god økologisk tilstand God kjemisk tilstand Øvrige mål: -Strengere nasjonale mål - Brukermål 27

28 28

29 29

30 Vannforekomster kan allerede være underlagt kvalitetskrav og miljømål som bygger på annet lovverk eller vernebestemmelser. I vanndirektivsammenheng kalles dette beskyttede områder, og skal hensyntas spesielt. Vannforskrift 13 sier at der hvor flere miljømål er knyttet til en vannforekomst, vil det strengeste målet være styrende. I en helhetlig vannforvaltning er dette svært viktig, og kan påvirke inndeling av vannforekomster. Vedlegg IV i vannforskriften sier at registeret over beskyttede områder som kreves i henhold til 16, skal omfatte: i) områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann i samsvar med 17, ii) områder utpekt for vern av økonomisk betydelige akvatiske arter, iii) vannforekomster utpekt til rekreasjonsformål, iv) områder følsomme for næringsstoffer, herunder områder utpekt som sårbare soner i henhold til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav v) områder utpekt som følsomme områder i henhold til forskrift om begrensning av forurensning kapittel 12 om rensing av avløpsvatn vi) områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn for vernet, herunder vernede vassdrag, nasjonale laksevassdrag og fjorder, nasjonale marine verneområder, sjøfuglreservater, samt våtmarksområder og andre relevante terrestriske vernede områder der vann er viktig for områdets funksjon (også eventuelle Emerald Network områder, som ikke er omfattet av formelt vern). Vær også klar over at det jobbes med revisjon av og vedlegg i Vannforskriften som omhandler beskyttede områder, og hva dette skal få å si. 30

31 Aktuell veiledning finner dere på vannportalen.no Revidert offisiell versjon vil foreligge når den er endelig godkjent. Viktig å være klar over at veilederne er den omforente tolkningen av de aktuelle delene av vannforskriften, der også nasjonal politikk er lagt til grunn. Samtlige direktorater og relevante departementer står således bak de offisielle veilederne. 31

32 32

33 33