VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

Transkript

1 VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft og ble revidert Den gjennomfører EUs rammedirektiv for vann (heretter vanndirektivet) i norsk rett. Vanndirektivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene i EU fra 22. desember For Norge ble direktivet innlemmet i EØS-avtalen med virkning fra 1. mai Dette skal sørge for en helhetlig og økosystembasert forvaltning av alt vann i Norge og resten av Europa: Vannet skal forvaltes som en helhet fra fjell til fjord, dvs. at det er de naturgitte grensene for nedbørfeltene og kystområdene som skal danne forvaltningsgrensene. Overflatevann, grunnvann og kystvann skal ses i sammenheng. Forvaltning av vannmengder, vannkvalitet og økologi i vann skal ses under ett. Dette forutsetter samordning mellom de ulike sektorer som bruker og påvirker vann, og deres respektive myndigheter. Vannforskriften fastsetter typespesifikke miljømål 1 for alle vannforekomster. Utgangspunktet er at alt ferskvann, kystvann (ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen) og grunnvann innen 2021 skal ha god økologisk tilstand. 1.1 Planhjulet Arbeidet med å oppfylle vannmiljømålene er delt inn i faser på seks år. Figur 1 viser planhjulet og sentrale oppgaver som skal gjennomføres i hver fase. Figur 1 Planhjulet for gjennomføring av vannforskriften 1 om. Med typespesifikk menes at miljømålet varierer etter hva slags vannforekomst det er snakk

2 1.2 Differensiert framdrift På grunn av at innføring av Vanndirektivet var forsinket i EØS området, har en i Norge valgt en differensiert framdrift. Totalt 29 vannområder er valgt ut i første planfase og følger framdriften i andre europeiske land, mens resten av Norge følger framdrift i andre planfase Vansjø-Hobølvassdraget med kystområder har fulgt første planfase. For arealene i Morsa i planperiode 2 (Akershus utenfor Drøbaksterskelen), er det i perioden utarbeidet planer for arbeid i neste tiltaksperiode, fra Figur 2 viser hvordan arbeidet etter vannforskriften er inndelt i perioder med planlegging og gjennomføring. Figur 2 Inndeling i perioder med planlegging og gjennomføring etter vannforskriften. 1.3 Organisering av arbeidet i henhold til Vannforskriften Vannregioner og vannregionmyndigheter jfr. 20 Norge er delt inn i 16 vannregioner, 11 med avrenning til norsk kyst og 5 med avrenning til Sverige eller Finland. Landets vannregioner administreres av 11 fylkeskommuner som er utpekt som vannregionmyndigheter, med ansvar for de vannregioner eller deler av internasjonale vannregioner som ligger i Norge. Vannregionmyndighet jfr. 21 Vansjø-Hobølvassdraget og Hølenvassdraget med tilgrensende kystområder tilhører vannregion Glomma, og Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet. Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av denne forskriften i henhold til tidsfristene som er angitt. Dette innebærer blant annet å legge til rette for arbeidet som skal utføres, følge opp myndigheter som har oppgaver i henhold til forskriften, gjennomføre egne oppgaver og samordne de ulike bidragene. Dette skal skje i nært samarbeid med vannregionutvalget. Vannregionutvalg jfr 22 Vannregionmyndigheten skal innenfor den enkelte vannregion opprette et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, fylkesmannsembeter,

3 samt andre berørte sektormyndigheter og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt å utrede premissene for fastsettelse av miljømål. Organisering av arbeidet i vannregionen jfr 23 Vannregionmyndigheten kan i samarbeid med vannregionutvalget der det er hensiktsmessig, dele hele eller deler av vannregionen i vannområder. Ved inndeling i vannområder skal det tas utgangspunkt i de naturgitte forhold, som hele eller deler av nedbørfelt, fjorder og kystområder. I tillegg skal det legges vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommuner, regionale myndigheter og andre interesser, forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak. Arbeidet som utføres i et vannområde fastsatt i henhold til første ledd, herunder bidrag til å karakterisere vannforekomster og vurdere tiltak, skal gjennomføres med sikte på å kunne inngå i arbeidet på vannregionnivå i henhold til denne forskriften. Vannregionmyndigheten gir i nødvendig utstrekning rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdet, og legger til rette for at dette skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatte frister. Vannregion Glomma er inndelt i 12 vannområder som er hensiktsmessige enheter for arbeidet. I vannområdene samarbeider berørte aktører for å gjennomføre sine oppgaver i henhold til vannforskriften. Figur 3 Organisering av arbeidet i vannregion Glomma

4 2 Geografisk avgrensing på vannområdenivå 2.1 Vannområdet Morsa Vannforskriften legger opp til nedbørfeltvise mål og tiltak i arbeidet med å sikre og forbedre vannkvaliteten. Med vannområde menes et nedbørfelt med tilgrensende kystområder. Vannområde Morsa omfatter Vansjø-Hobølvassdraget og Hølenvassdraget samt kystbekker og kystområder fra Drøbak til Saltnes. Vannområdet ligger i fylkene Akershus og Østfold, og omfatter kommunene Enebakk, Ski, Frogn, Ås, Vestby, Hobøl, Spydeberg, Våler, Moss, Rygge og Råde. Oslo kommune har også noen arealer innenfor vannområdet. Innenfor vannområdet bor det i overkant av innbyggere. Vannområdet dekker km 2 hvorav 265 km 2 er kystvann og 43 km 2 er innsjøer. Mer enn 90 % av vannområdet ligger under marin grense, hvilket medfører høye naturlige tilførsler av næringssalter og partikler. Intensivt jordbruk drives på ca 15 % av arealene og store landområder er dekket av skog. Vannområdet er delt inn i 65 vannforekomster: 45 elver og bekker, 11 innsjøer, 7 kystvannforekomster og 2 grunnvannforekomster. Fire av disse er foreslått klassifisert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Alle innsjøvannforekomstene ligger i Vansjø-Hobølvassdraget. Vannkvaliteten er best i innsjøene øverst i vassdraget, mens det er store utfordringer i Sæbyvannet og Vansjø som ligger langt nede i vassdraget. Den største innsjøen i vannområdet er Vansjø. Vansjø er drikkevannskilde for personer, og er også et unikt natur- og friluftsområde. Samtidig har det i en årrekke har vært omfattende problemer med oppblomstring av blågrønnalger i innsjøen som følge av eutrofiering. Den problematiske vannkvaliteten i Vansjø var bakgrunnen for at Morsa-prosjektet ble opprettet allerede i 1999.

5 En stor del av elve- og bekkelokalitetene i vannområdet har ikke tilfredsstillende vannkvalitet. Dette gjelder også elver og bekker i kystområdene. Mange av bekkene her er sjøørretbekker, og Hølenelva er også lakseførende. Figur 4 Kart over vannområde Morsa Vansjø-Hobølvassdraget og kystområdene sør for Raet inngår i planperiode 1. Hølenvassdraget og kystområdene nord for Hølenvassdraget inngår i planperiode 2. Det er gjennomført omfattende tiltak for å bedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. Tiltaksarbeidet er i gangsatt langs kystbekkene og delvis i Hølenvassdraget. På kartet er områdene som inngår i planperiode 1 tegnet mørkegrønne, områdene i planperiode 2 er lysegrønne.