NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

Transkript

1 NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009

2 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET FØRER TIL SKJERPEDE UTSLIPPSKRAV -GOD ØKOLOGISK TILSTAND (TILNÆRMET NATURTILSTAND) I VASSDRAG, GRUNNVANN OG KYSTVANN. -VANNFORSKRIFTEN I NORGE VEKTLEGGER BESKYTTELSE OG BÆREKRAFTIG BRUK AV VANNRESSURSENE. NYTTEINTERESSENE SKAL OGSÅ VEIE TUNGT SELV OM ØKOLOGISK OG KJEMISK STATUS SKAL HA HOVEDFOKUS - HELHETLIG VANNFORVALTNING INNEBÆRER TETT SAMARBEID OVER KOMMUNEGRENSER OG SEKTOR GRENSER -VANNFORSKRIFTEN GIR IKKE DIREKTE HJEMMEL FOR Å FASTSETTE SKJERPEDE UTSLIPPSKRAV FOR Å IMØTEKOMME MILJØMÅL- KRAVENE HJEMLES I SEKTORLOVGIVNINGEN. MEN: -VANNFORSKRIFTEN OG BRUKERMÅL FASTSATT I VANNPLANENE FOR VANNOMRÅDENE FORSTERKER GRUNNLAGET FOR AT F.MYNDIGHET KAN OG SKAL SKJERPE KRAV DER BRUKER INTERESSENE/MÅL TILSIER DET.

3 NY VANNFORVALTNING 2 DET ER I FLERE AV VANNOMRÅDENE I 1.PLANPERIODE SATT MILJØMÅL OG TILTAK KNYTTET TIL MIKROBIOLOGI/HYGIENE DISSE MÅLENE SKAL FØLGES OPP AV SEKTORMYNDIGHETENE PÅ SAMME VIS SOM ØVRIGE TILTAK/MÅL MÅLENE ER SATT UTFRA EN VANNKVALITETSKLASSIFISERING SOM KARAKTERISERER BRUKSMESSIG KVALITET OG UTFRA FOLKEHELSEINSTITUTTETS NORMVERDIER FOR BADEVANN ( TKB mindre enn 100 pr. 100ml. for god badevannskvalitet). BAKTERIEMÅL VIL ØKE VERDIEN/NYTTEN AV Å GJENNOMFØRE AVLØPSTILTAK.

4 VANNFOREKOMSTER KARAKTERISERES ALL LOKAL KUNSKAP OM VANNKVALITET, BRUKERINTERESSER, BELASTNINGER OG MILJØPROBLEMER SAMMENSTILLES I VANNOMRÅDEUTVALG (SAMARBEID MED BERØRTE MYNDIGHETER OG INTERESSEGRUPPER m.m.) DE VIKTIGSTE BELASTNINGER I VÅRE VANNOMRÅDER ER : - JORDBRUK - SPREDT OG KOMMUNALT AVLØP - OVERVANN - FYSISKE INNGREP (gjenslamming, nedbygging kantsoner osv )

5 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN-AVLØPSDEL STANDARDKRAVENE I NORGE INNDELT ETTER FØLSOMHETSSONER. HØY FØLSOMHET PÅ ØSTLANDET-KRAV TIL RENSEEFFEKT: TOTP=90%, BOF5= 90% MEN HJEMMEL FOR AT F.MYNDIGHETEN KAN FASTSETTE ENDA STRENGERE KRAV FOR Å FORHINDRE SKADE ELLER ULEMPE AV UTSLIPP OG FOR Å SIKRE MÅLOPPNÅELSE MEN KOST/NYTTE MÅ LEGGES TIL GRUNN SOM ET HOVEDPRINSIPP. SAMF. ØKONOMISKE AVVEININGER SKAL INNGÅ I TOTALVURDERINGEN.

6 DE VIKTIGSTE PÅVIRKNINGSTYPENE DE TO VIKTIGSTE PÅVIRKNINGSTYPER I VÅRE VASSDRAG ER: -EUTROFIERING (TRUER ØKOLOGISKE MÅL OG BRUKERMÅL) -BAKTERIER ( TRUER BRUKERMÅLdrikkevann,bading,jordvanning osv ). TILTAKSANALYSENE I VANNOMRÅDENE VISER MÅLRETTEDE TILTAK OG VIRKEMIDLER -MYE ÅPENBARE TILTAK MÅ GJENNOMFØRES. SPESIELT JORDBRUK OG AVLØP SPREDT HAR STORE UTFORDRINGER. HER KREVES FORPLIKTELSER OVER HELE NEDBØRFELT.

7 TILLEGGSRENSING NØDVENDIGHET OG ETTERBEHANDLINGSTEKNIKK VIL VÆRE AVHENGIG AV LØSNING NATURBASERTE LØSNINGER MINIRENSEANLEGG BEHANDLINGSNIVÅ,PROSESSUTFORMING, BELASTNINGER OG DRIFT OG VEDLIKEHOLD ER VIKTIG GRUNNLAG RENSEFFEKTER SOM KAN OPPNÅS FORUTSETTER OPTIMALE DRIFTSFORHOLD PÅ BEHANDLINGSTRINNENE TURBIDITET VIL SI NOE OM HVA SOM KAN OPPNÅS GJENNOM TILLEGGSRENSING. OPPNÅS KUN MARGINALFORBEDRING SOM I PRAKSIS IKKE BETYR NOE? HVA KREVES DETTE AV KOMMUNALE KONTROLLSYSTEMER?

8 STORE KONTRA SMÅ RENSEANLEGG MHP:TILLEGSKRAV. Gardermoen Leira Ask Gjermåa Kløfta

9 BEHOV FOR TILLEGGSRENSING HYGIENISKE RENSETRINN AKTUELT NÅR: - LOKALE TILTAKSANALYSER HAR LAGT VEKT PÅ BAKTERIER FOR Å NÅ PRIORITERTE BRUKERMÅL. FØRST OG FREMST AKTUELT FOR UTSLIPP OPPSTRØMS DRIKKEVANNSKILDE I VASSDRAG /BEKKER OG BESKYTTELSE AV DRIKKEVANNSBRØNNER (størst risiko). MINDRE AKTUELT NÅR DRIKKEVANNSKILDE ER INNSJØ AKTUELT FOR AVLØPSANLEGG FRA TURISTBEDRIFTER,CAMPING HVOR OMFANG AV SMITTESPREDNING KAN VÆRE STOR. I ELLER OPPSTRØMS BADEPLASSER. HER BØR UTSLIPP FORTINNSVIS FLYTTES. KAN VÆRE AKTUELT JORDVANNING - BÆRVEKSTER. ANDRE TILTAK NOK MER AKTUELT.

10 BEHOV FOR TILLEGSRENSING MINDRE AKTUELT PÅ FOSFORRENSING-SELVOM f.eks TO- TRINNSFELLING KAN GI MER STABIL RENSING OG BIDRA TIL Å REDUSERE TOTALTUTSLIPPET YTTERLIGERE. AVVEININGER I FORHOLD TIL ANDRE KILDER(K/E). HOVEDPRINSIPPET MÅ VÆRE AT MINDRE AVLØPSLØSNINGER ER ROBUSTE OG ENKLE Å FØLGE OPP. I SLIKE UTSLIPPSITUASJONER BØR HELLER LOKALISERING OG SAMORDNING AV AVLØPSLØSNINGER VEKTLEGGES ( Fellesanlegg, bortledning til resipient med økt resipientkapasitet, Vannforsyning endres, osv.)

11 NOEN TANKER TIL SLUTT UNDERSØKELSER AV MINDRE AVLØPSANLEGG VISER AT EN BØR HA ET HØYERE NIVÅ PÅ DRIFTSOPPFØLGINGEN SKAL EN FÅ EFFEKTER AV YTTERLIGERE RENSETRINN PÅ FOR EKSEMPEL MINIRENSEANLEGG. DET MANGLER KUNNSKAP PÅ HVA SOM OPPNÅS GJENNOM TILLEGSRENSING OG BAKGRUNNSDATA FOR DIMENSJONERINGER OSV. HVOR STOR ER RISIKOEN FOR SMITTESPREDNING NÅR 99 % ER OPPNÅDD PÅ PATOGENER? VI MÅ LEGGE ØKT VEKT PÅ LOKALISERING OG SAMORDNING AV UTSLIPP SLIK AT VI IKKE LEGGER OPP TIL KONFLIKT GJENNOM DÅRLIG PLANLEGGING VI MÅ IKKE GJØRE OSS AVHENGIG AV AT ANLEGG FUNGERER OPTIMALT- FOR DET VIL DE IKKE GJØRE!! PASS PÅ FALSK TRYGGHET!!

12 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!