Faktaark - Generell innledning

Transkript

1 Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene for hvert tiltaksområdet. Innledning PURA, vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget, er et interkommunalt prosjekt som eies av kommunene Ås, Ski, Frogn, Oppegård og Nesodden og som også har arealer i Oslo kommune. I forbindelse med gjennomføringen av vannforskriften skal det lages en såkalt tiltaksanalyse. Formålet med vannforskriften er å få alle vannforekomster opp i god økologisk og kjemisk tilstand (Figur 1). Formålet med tiltaksanalysen er å identifisere de tiltak som er nødvendig for å nå dette målet. FIGUR 1. ILLUSTRASJON AV MILJØMÅLET (RØD STREK MELLOM MODERAT OG GOD). DERSOM ØKOLOGISK OG KJEMISK TILSTAND ER GOD ELLER BEDRE ER MILJØMÅLET NÅDD. DET ER IKKE TILLATT Å FORRINGE DEN ØKOLOGISKE ELLER KJEMISKE TILSTANDEN. Første planperiode går fra 2009 til 2015 og det ble utarbeidet et eget sett med faktaark i 2009 som dekker nevnte planperiode. Faktaarkene som følger er utarbeidet i 2013 og oppsummerer tiltaksanalysen som gjelder for planperioden 2016 til I disse faktaarkene benyttes begrepet tiltaksområde om det som i forrige planperiode ble omtalt som PURAs vannforekomster. Et tiltaksområde 1 kan ha flere vannforekomster etter vannforskriftens 1 Et tiltaksområde defineres som alt areal innenfor avgrensningene gitt i kart. Det er i realiteten et delnedslagsfelt der alle tiltak eller påvirkninger vil ha virkning på de vannforekomstene som er omfattet av tiltaksområdet. 1

2 definisjon 2. Det er 20 tiltaksområder i vannområde PURA (figur 2). Det er laget separate faktaark for disse. FIGUR 2. PURA, VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN OG GJERSJØVASSDRAGET INNDELT I 20 LOKALE TILTAKSOMRÅDER. HVERT TILTAKSOMRÅDE KAN HA EN ELLER FLERE VANNFOREKOMSTER. 2 Vannforekomst slik den er definert i vannforskriften: En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer. 2

3 Om faktaarkene Faktaarkene for hvert tiltaksområde har et todelt innhold. Den første delen er en statusbeskrivelse og omhandler forhold som beliggenhet, økologisk tilstand, utfordringer, dagens og fremtidig bruk samt vannkvalitet og utvikling. Tekst og figurer i denne delen er i sin helhet hentet fra PURAs årsrapport 2012 som omhandler resultater av overvåkning av vannkvalitet i Årsrapporten for 2012 er utarbeidet av NIVA. Den andre delen av faktaarkene er knyttet til arbeidet som er gjort med revidert tiltaksanalyse for Her gis kilder til forurensning som er basert på kilderegnskap for 2012 utarbeidet i Videre gis det en oppsummering av gjennomførte tiltak fra 2009 til 2013, miljømål og avlastningsbehov og til slutt en oppsummering av foreslåtte tiltak og kostnader for disse. I det følgende gis det en oppsummering i form av tabeller og figurer som er hentet fra hoveddokumentet «Lokal tiltaksanalyse for vannområde PURA». I hvert faktaark finnes det mer detaljert informasjon om hvert tiltaksområde. Tilførsler Tabell 1 og figur 3 viser tilførselsregnskapet for Biotilgjengelig fosfor er beregnet som en andel av kilden. Naturlig har generelt 15 % biotilgjengelig fosfor, mens landbruk har 30 %. Avløp fra befolkning har om lag 90 % biotilgjengelighet både før og etter eventuell rensing. Avrenning fra tette flater har om lag 10 % biotilgjengelig fosfor. Tabell 1. Sammenstilt tilførselsregnskap for totalt fosfor og biotilgjengelig fosfor for PURAs tiltaksområder i Naturlig bakgrunnsavrenning er tilførsler fra skog og annen mark som i mindre grad er påvirket av mennesker. Landbruk omfatter arealavrenning for jordbruksflater. befolkning omfatter kildene nødoverløp, lekkasje fra ledningsnett, avrenning fra tette flater, renseanlegg og spredt avløp. Alle tall i kilo. Alle tall i kg/år Totalt fosfor - Hovedkilder Biotilgjengelig fosfor - Hovedkilder Tiltaksområde Naturlig Landbruk Befolkning Naturlig Landbruk Befolkning 1 Gjersjøelva Gjersjøen Kolbotnvann Greverudbekken Tussebekken Dalsbekken Midtsjøvann Nærevann Ås/Oppegård til Bunnefjorden Ås til Bunnebotn Fålebekken/Kaksrudbekken Pollevann Årungenelva Årungen Østensjøvann 395, Bonnebekken/Rundvollbekkene 61, Frogn til Bunnebotn Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Hele PURA Sum samlet Merknad til tabell 1: Tiltaksområde 10 Ås til Bunnebotn har naturlige tilførsler, men er ført til 0 da det av tekniske årsaker ikke er gjort beregninger for dette arealet. 3

4 FIGUR 3. FORDELING AV TILFØRSEL AV TOTAL FOSFOR (CA. 17,6 TONN) OG BIOTILGJENGELIG FOSFOR (CA. 6,8 TONN) PÅ KILDENE NATURLIG BAKGRUNNSAVRENNING, LANDBRUK OG BEFOLKNING. Gjennomførte tiltak fra 2009 til 2013 Tabell 2 gir en oversikt over reduserte tilførsler fra 2009 til TABELL 2. EFFEKTEN I KG FOSFOR AV GJENNOMFØRTE TILTAK I PERIODEN 2009 TIL 2013 FORDELT PÅ SEKTORENE LANDBRUK OG AVLØP (SPREDT OG KOMMUNALT). FOR 2013 ER DET ESTIMERTE TILTAK SOM INNGÅR I GRUNNLAGET. Redusert tilførsel 2009 til 2013 (kg tot P) Tiltaksområde Spredt Kommunalt Jordbruk avløp avløp Sum 1. Gjersjøelva Gjersjøen Kolbotnvann Greverudbekken Tussebekken Dalsbekken Midtsjøvann Nærevann Ås/Oppegård til Bunnefjorden Ås til Bunnebotn Fålebekken/Kaksrudbekken Pollevann Årungselva Årungen Østensjøvann Bonnbekken Frogn til Bunnebotn Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Sum redusert 2009 til Redusert pr år

5 Miljømål og avlastningsbehov Miljømål 2021: Miljømålet er satt til god økologisk tilstand for alle vannforekomster bortsett fra Gjersjøen og Pollevann. Disse har miljømålet svært god økologisk tilstand siden de enten allerede tilfredsstiller dette målet i dag eller er nær ved å gjøre det. Avlastningsbehovet er oppsummert i tabell 3. TABELL 3. BEREGNET AVLASTNINGSBEHOV FOR PURAS TILTAKSOMRÅDER SAMT OVERSIKT OVER TILSVARENDE BEREGNING AV TOTALT TILFØRT FOSFOR (TOT P) I Nr Tiltaksområde Avlastningsbehov (kg P/år) Sum tilførsel (kg P/år) 1 Gjersjøelva Gjersjøen Kolbotnvann Greverudbekken Tussetjern/Tusebekken Dalsbekken Midsjøvann Nærevann Ås/Oppegård til Bunnefjorden Ås til Bunnebotten Fålebekken/Kaksrudbekken Pollevann Årungenelva Årungen Østensjøvannet Bonnbekken Frogn til Bunnebotn Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Bunnebotten (fjord:grunn poll) Ikke fastsatt - 20 Bunnefjorden (fjord: terskelfjord) Ikke fastsatt - Sum hele PURA

6 Tiltak og kostnader En oppsummering av tiltak og kostnader er gitt i tabell 4. TABELL 4. OPPSUMMERING AV TILTAK OG EFFEKTER INNEN HVER TILTAKSTYPE OG SEKTOR. INTERVALLER FOR KOST/EFFEKT HENTET FRA BEREGNINGER I TILTAKSTABELLEN OG EGET NOTAT OM LANDBRUK. Sektor/tiltak Kostnad (kr) Effekt/år (kg tot P) Landbruk Tiltakspakke jordbruk PURA Spredt avløp Pålegg om oppgradering av spredte renseanlegg Kommunalt avløp Oppgradering av avløpsnett og forbedring av driftsrutiner Transport og infrastruktur Redusert belastning fra overvann vei, tunnelvask og salt *Invest.: Årlig drift: Invest.: Årlig drift: Invest.: *Årlig drift: Sum Invest.: Årlig drift: Effekt/år (kg biotilgj. P) Kost/effekt (kr/kg tot P) Pri. Ansvarlig myndighet FM Landbruk, kommune Kommune 1 Kommune Invest.: Statens vegvesen (SVV) Landbruk, kommune, SVV *Det er tilfeldig at summene for investering i landbruk og årlig drift kommunalt avløp er like. 6

7 FIGUR 4. FORDELING AV EFFEKTER AV FORESLÅTTE TILTAK FOR TOTALT FOSFOR (TP) PÅ SEKTORER. TALL I FIGUR VISER KG TP/ÅR OG % PR. SEKTOR. Beregnet avlastningsbehov er ca. 3,9 tonn totalt fosfor. Dersom alle tiltakene gjennomføres vil man nå avlastningsbehovet siden beregnet effekt av alle tiltak er ca 3,9 tonn. Tiltak er basert på innspill fra de aktuelle sektorene. Kostnader er hentet fra sektorene eller faglitteratur. Tiltak i jordbruket er i betydelig grad avhengig av statlige midler. Eksisterende tilskudd er SMIL (Spesielle miljøtiltak i landbruket) og RMP (Regionale miljøprogram). Tiltak innen kommunalt ledningsnett finansieres i sin helhet gjennom kommunale gebyrer. Usikkerhet Det er knyttet usikkerhet til flere deler av tallgrunnlaget i tiltaksanalysen. Dette skyldes at det er utfordrende å komme frem til gode tall både av faglig og kapasitetsmessige grunner. Videre er tallgrunnlaget i en tiltaksanalyse ikke ment å ligge på detaljnivå. På grunn av usikkerhetene må alle tall leses som en indikasjon på aktuelle forhold og ikke som et eksakt tall på f.eks. tilførsel, effekt eller kostnad av et tiltak. Mer detaljert lesning Det henvises til selve tiltaksanalysedokumentet «Lokal tiltaksanalyse for vannområde PURA» og tilhørende grunnlagstabell og støttedokumenter for flere detaljer og nærmere forklaring om usikkerheter. 7