Økologisk tilstand i PURA
|
|
|
- Gunn Corneliussen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Økologisk tilstand i PURA Tilstandsklassifisering og vurdering av økologisk tilstand i vannforekomstene i PURA i 2013 baserer seg på biologiske og vannkjemiske parametere. I innsjøene er det tatt prøver av planteplankton og prioriterte vannkjemiske parametere som totalfosfor. I elvene og bekkene er det tatt prøver av begroingsalger og prioriterte vannkjemiske parametere som totalfosfor og totalt reaktivt fosfor. Figuren under viser klassifisseringen av økologisk tilstand iht. vannforskriften, med fem definerte tilstandsklasser og tilhørende normalisert EQR for den enkelte tilstandsklasse. Tiltak skal iverksettes der tilstanden klassifiseres som moderat eller dårligere dvs. under miljømålet. Normalisert EQR (neqr) er forklart i tekstboksen under. Tilstand/Klasse Tilstand/miljømål Normalisert EQR Svært god 0,8-1 God Miljømål tilfredsstilt 0,6-0,8 0,4-0,6 Dårlig Tiltak nødvendig 0,2-0,4 Svært dårlig 0-0,2 Fakta EQR En EQR-verdi (Ecological Quality Ratio) sier noe om vannkvaliteten i forhold til en tilnærmet naturlig -økologisk tilstand (naturtilstand). Hvert kvalitetselement/indikator/parameter har sine egne klassegrenser på denne skalaen, men kan sammenlignes/kombineres ved hjelp av konvertering til en normalisert skala med like klasse-grenser: 0,8 for svært god/god, 0,6 for god/moderat, 0,4 for moderat/dårlig og 0,2 for dårlig/svært dårlig. For å få et resultat for en vannforekomst kombineres de normaliserte EQR-verdiene for hvert kvalitetselement til et De kommende tabellene 1-3 og figurene 1-3 viser økologisk tilstand i vannforekomstene i sluttresultat. Dette gir en normalisert EQR-verdi/total klasse basert på det kvalitetselementet som 2012, gir lavest samt verdi, mål dvs. og dårligst hovedutfordringer tilstandsklasse, for i hht. å det nå verste målene styrer for de prinsippet tre hovedvassdragene ( one-out-all-out ). i vannområdet Dette er i tråd med PURA. føre-var Målene prinsippet. for de Dersom enkelte vannforekomst vannforekomstene får en normalisert beskrevet EQR-verdi i PURAs fra tiltaksanalyse 0 0,6 er tiltak (2013). nødvendig. Fra 0,6 til 1 er miljømålet tilfredsstilt, og tiltak er ikke nødvendig (se tabell 2). Basert på statistikk muliggjør den normaliserte EQR-verdien fastsetting av realistiske mål i forhold til forventet naturtilstand/vannkvalitetsmål. 1
2 GJERSJØVASSDRAGET Tabell 1. Totalvurdering av økologisk tilstand (neqr) i vannforekomstene i Gjersjøvassdraget i 2013 og mål for vannkvalitet. Fargekodene for økologisk tilstand og normalisert EQR (neqr) er forklart på s 1 i dette dokumentet. Tiltaksområde Mål Økologisk tilstand Gjersjøen God økologisk tilstand. Ingen masseoppblomstringer av blågrønnbakterier. Slorene er en viktig naturtype (våtmarksområde) og viktig for fugler. Gjersjøen gir godt råvann for drikkevann. Badevannskvalitet. Redusert avrenning fra vei. 3 Kolbotnvann God økologisk tilstand. Ingen masseoppblomstringer av giftige blågrønnbakterier. Balansert fiskestatus. Badevannskvalitet. Redusert avrenning fra vei. God (neqr=0,70) Svært dårlig (neqr=0,19) 4 Greverudbekken 5 Tussebekken/ Tussetjern God økologisk tilstand. Redusere utslipp fra deponi (alunskifer). Redusert avrenning fra vei. God økologisk tilstand. Beholde/ forbedre badevannskvalitet i Tussetjern. Redusert avrenning fra vei og avfallsdeponi. (neqr=0,52) (neqr=0,41) 6 Dalsbekken God økologisk tilstand. (neqr=0,49) 7 Midtsjøvann God økologisk tilstand. Innsjøen er et naturreservat (fuglelokalitet). Ikke oppblomstring av blågrønnbakterier. Badevannskvalitet 8 Nærevann God økologisk tilstand. Innsjøen er et naturreservat (fuglelokalitet). Ikke oppblomstring av blågrønnbakterier. (neqr=0,48) (neqr=0,48) Hovedutfordringer i Gjersjøvassdraget: Overgjødsling og avrenning fra avløp og fra tette flater som veier og bebygde arealer. Avrenning fra massedeponi og alunskifer. Gjersjøen er spesielt sårbar siden den er drikkevannskilde, og beredskap mot akuttutslipp må være høy 2
3 Figur 1. Økologisk tilstand i vannforekomstene i Gjersjøvassdraget i 2013 basert på planteplankton og totalfosfor i innsjøer og begroingsalger og totalfosfor i elver/bekker. Økologisk tilstandsklasse er angitt med farge; svært god (blå), god (grønn), moderat (gul), dårlig (oransje) og svært dårlig (rød). Hvit farge angir at tilstandsklasse ikke er bestemt (Fåleslora: Ikke mulig å ta prøve av begroingsalger grunnet uegnet substrat). 3
4 ÅRUNGENVASSDRAGET Tabell 2. Totalvurdering av økologisk tilstand (neqr) i vannforekomstene i Årungenvassdraget i 2013 og mål for vannkvalitet. Fargekodene for økologisk tilstand og normalisert EQR (neqr) er forklart på s 1 i dette dokumentet. Tiltaksområde Mål Økologisk tilstand Årungen God økologisk tilstand. God fiskestatus. Ikke oppblomstring av blågrønnbakterier. Vasspest skal ikke være en dominerende vannplante i strandsonen. Redusert avrenning fra vei. 15 Østensjøvann God økologisk tilstand. Balansert fiskestatus. Naturreservat (fuglelokalitet). Ikke oppblomstring av blågrønn-bakterier (som kan nå Årungen) (neqr=0,53) (neqr=0,49) Hovedutfordringer i Årungenvassdraget: Det er overgjødsling og påfølgende algeoppblomstringer i vannmassene. Fare for masseutvikling av giftproduserende blågrønnbakterier i Årungen som kan medføre badeforbud og som også kan påvirke badevannskvaliteten i Bunnefjorden. Denne situasjonen oppsto sist i Bunnsedimentene i Årungen inneholder store mengder næringsstoffer (spesielt fosfor) som fører til intern gjødsling. 4
5 Figur 2. Økologisk tilstand i vannforekomstene i Årungenvassdraget i 2013 basert på planteplankton og totalfosfor i innsjøer og begroingsalger og totalfosfor i elver/bekker. Økologisk tilstandsklasse er angitt med farge; svært god (blå), god (grønn), moderat (gul), dårlig (oransje) og svært dårlig (rød). Hvit farge angir at tilstandsklasse ikke er bestemt. (Bølstadbekken: Ikke mulig å ta prøve av begroingsalger grunnet uegnet substrat, Vollebekken: prøven inneholdt ingen indikatorarter). 5
6 BUNNEFJORDEN Tabell 3. Totalvurdering av økologisk tilstand (neqr) i vannforekomstene som drenerer til Bunnefjorden i 2013 og mål for vannkvalitet. Fargekodene for økologisk tilstand og normalisert EQR (neqr) er forklart på s 1 i dette dokumentet. Tiltaksområde Mål Økologisk tilstand Gjersjøelva God økologisk tilstand. Fiskestatus opprettholdes eller forbedres. (neqr=0,44) 9 Ås/Oppegård til Bunnefjorden God økologisk tilstand. Delebekken og Bekkenstenbekken bør vernes til dårlig (neqr=0,27) 10 Ås til Bunnebotn God økologisk tilstand. * 11 Fålebekken/- Kaksrudbekken God økologisk tilstand. (neqr=0,48) 12 Pollevann God økologisk tilstand. Ikke oppblomstring av alger som kan bli giftproduserende. Naturreservat. God (neqr=0,75) 13 Årungenelva God økologisk tilstand. Fiskestatus opprettholdes eller forbedres (neqr=0,56) 16 Bonnbekken God økologisk tilstand. Opprettholde eller forbedre fiskestatus Svært dårlig (neqr=0,18) 17 Frogn til Bunnebotn God økologisk tilstand. * 18 Frogn/Nesodden til Bunnefjorden God økologisk tilstand. til dårlig (neqr=0,39) *Vannforekomst 10 og 17: Man har vurdert at bekkene i disse vannforekomstene ikke er av tilstrekkelig størrelse og prøvetaking har frem til nå ikke vært gjennomført. Ingen analysedata foreligger. Det gjøres nå en ny vurdering på om det finnes egnede bekker i vannforekomstene. Hovedutfordringer i Bunnefjorden: Overgjødsling, algeoppblomstring og oksygenmangel i dyplagene i fjorden. I bunnsedimentene i Bunnefjorden finnes det ulike typer miljøgifter. Klimatiske variasjoner og klimaforandringer utgjør en trussel for oksygenkonsentrasjonen i fjorden. 6
7 Vannforekomst 9 (Ås/Oppegård til Bunnefjorden), 10 (Ås til Bunnebotn) og 17 (Frogn til Bunnebotn) er alle små vannforekomster der det er foretatt meget begrenset prøvetaking. I disse vannforekomstene bør vannkvalitetsovervåkingen intensiveres. Giftproduserende blågrønnbakterier kan transporteres fra Årungen via Årungenelva til Bunnefjorden. Dette kan påvirke badevannskvaliteten i Bunnefjorden. Denne situasjonen oppsto sist i Figur 3. Økologisk tilstand i vannforekomstene som drenerer til Bunnefjorden i 2013 basert på planteplankton og totalfosfor i innsjøer og begroingsalger og totalfosfor i elver/bekker. Økologisk tilstandsklasse er angitt med farge; svært god (blå), god (grønn), moderat (gul), dårlig (oransje) og svært dårlig (rød). Hvit farge angir at tilstandsklasse ikke er bestemt (Kjernesbekken og Kaksrubekken: lokalitetene var saltvannspåvirket). 7
8 8
OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA
OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2015 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk
OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA
OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2016 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk
OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA
OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2014 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk
Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013
Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer
Årsrapport PURA
Årsrapport PURA 2015 1 Årsrapport PURA 2015 2 INNHOLD FORORD... 4 SAMMENDRAG... 8 1. VANNKVALITETSOVERVÅKING I VANNOMRÅDE PURA I 2015... 15 2. TILSTANDSVURDERING FOR HVERT TILTAKSOMRÅDE... 18 2.1 Gjersjøvassdraget...
Årsrapport PURA
Årsrapport PURA 2016 1 Årsrapport PURA 2016 2 INNHOLD FORORD... 4 SAMMENDRAG... 8 1. VANNKVALITETSOVERVÅKING I VANNOMRÅDE PURA I 2016... 15 2. TILSTANDSVURDERING FOR HVERT TILTAKSOMRÅDE... 18 2.1 Gjersjøvassdraget...
Årsrapport PURA 2014 1
Årsrapport PURA 2014 1 INNHOLD FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 1. TILSTANDSVURDERING FOR HVERT TILTAKSOMRÅDE... 14 1.1 Gjersjøvassdraget... 14 1.2 Årungenvassdraget... 53 1.3 Bunnefjorden... 74 2. RESULTATER
INNHOLD. Årsrapport PURA 2012 2
INNHOLD FORORD... 3 ET BLIKK PÅ ARBEIDET I ET VANNOMRÅDE... 6 SAMMENDRAG... 8 1. VANNKVALITETSOVERVÅKING I VANNOMRÅDE PURA... 14 1.1 Viktige fokusområder i PURA; bakgrunn, status og videre utfordringer...
i vannområdet PURA Bunnebotn ved Breivoll. Foto: PURA
i vannområdet PURA Bunnebotn ved Breivoll. Foto: PURA Innhold 1 Innledning... 3 2 Om dokumentet... 4 2.1 Vannområdet vårt... 5 3 Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt?... 7
PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
Midtsjøvann. Foto: PURA PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Kommunestyret i Ski 27.09.2017 Anita Borge vannområdeleder PURA Hovedpunkter: Hva er PURA? - geografisk utbredelse
PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
Midtsjøvann. Foto: PURA Oppegårdstjernet, Frogn. Foto: Sommerseth Design for PURA PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Hovedutvalget for miljø, plan og byggesaker, Frogn kommune
INNHOLD. Årsrapport PURA 2013 2
INNHOLD FORORD... 3 SAMMENDRAG... 8 1. VANNKVALITETSOVERVÅKING I VANNOMRÅDE PURA... 14 1.1 Viktige fokusområder i PURA; bakgrunn, status og videre utfordringer... 14 1.2 Vassdrag og vannforekomster...
forord av prosjektleder anita borge 04 Forord
Innhold forord 04 1.0 sammendrag 06 2.0 Innledning 10 2.1 Prosjektet PURA bakgrunn, organisering, kommunikasjon 12 2.2 Bakgrunn for og målsetting med tiltaksanalysen 13 2.3 Gjennomføring av tiltaksanalysen
PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
Hellvik, Nesodden. Foto: PURA PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Kommunestyret på Nesodden 31.05.2017 Anita Borge vannområdeleder PURA Hovedpunkter: Hva er PURA? - geografisk
Faktaark - Generell innledning
Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene
Bunnebotn ved Breivoll. Foto: Sommerseth Design ÅRSMELDING 2016
Bunnebotn ved Breivoll. Foto: Sommerseth Design ÅRSMELDING 2016 1. PURA - Bakgrunn, formål: PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (se kart), ble opprettet i 2008 som en følge
Tussetjern. Foto: Trond Stabell ÅRSMELDING 2017
Tussetjern. Foto: Trond Stabell ÅRSMELDING 2017 1. PURA - Bakgrunn, formål: PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (se kart), ble opprettet i 2008 som en følge av innføringen
Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet
1 PURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet 2 Dr. phil Øivind Løvstad LIMNO-CONSULT
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Ski kommunestyre 11.02.2009 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Utvalg for samfunn og miljø, Ski kommune, 03.12.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås,
Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Hva har vi som grunnlag for tiltaksanalysen og hva suppleres det med i 2008 Fungerende prosjektleder Knut Bjørnskau Tidligere arbeide Det foreligger
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Ås kommunestyre, 26.11.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden
Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden
Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Tiltaksområde nr. 18. Nasjonalt vannforekomstnummer: 5-5-R FIGUR 1. KART OVER TILTAKSOMRÅDE NR. 18 FROGN/NESODDEN TIL BUNNEFJORDEN. RØDE PUNKT VISER STEDER DET
Årsmelding for. PURA 2011 Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
Årsmelding for PURA 2011 Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget 002 Innhold Årsmelding for pura 2011 003 Innhold 1. PURA - Bakgrunn, formål 4 2. Prosjektorganisasjon 2011 6 3. Møtehyppighet
Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv
Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det
Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune
Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Frogn kommunestyre 15.12.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
Vannområdet PURA er delt inn i følgende tiltaksområder med nummer (ref. kart)
ÅRSMELDING 2014 1. PURA - Bakgrunn, formål: PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (se kart), ble opprettet i 2008 som en følge av innføringen av EUs Vanndirektiv Water Framework
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden
Miljømål Bunnefjorden Rapport fase 3 - Prosjekt PURA Birger Bjerkeng John Arthur Berge Jan Magusson Jarle Molvær Are Pedersen Morten Schaaning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden Norsk institutt for
Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger
Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40
Karakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap
Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap Hvorfor frarådes utfiske Østensjøvannet? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Fordragets formål er ikke
Hvordan jobber vi i PURA?
PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder
Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe.
Handlingsplan for PURA 2012 - Gjersjøvassdraget med vannforekomstene Gjersjøen, Kolbotnvann, Greverudbekken, Tussebekken/Tussetjern, Dalsbekken, Midtsjøvann og Nærevann Hovedmål: Oppnå og vedlikeholde
PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet
RAPPORT L.NR. 6166-2011 Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
ÅRSMELDING 2015. Nærevann. Foto: Sommerseth Design
ÅRSMELDING 2015 Nærevann. Foto: Sommerseth Design 1. PURA - Bakgrunn, formål: PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (se kart), ble opprettet i 2008 som en følge av innføringen
NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA
NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
Arbeidet i PURA gjennom 10 år
Foto: Paal Staven PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget: Arbeidet i PURA gjennom 10 år Anita Borge vannområdeleder PURA Foto: VG Foto: getabba.com Navn elv/bekk/innsjø Østensjøvann
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
Lokal tiltaksanalyse 2016-2021
Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for vannområde PURA, Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Versjonsdato: 17. mars 2014 Oppegårdtjern i Frogn kommune. Foto: Sommerseth Design 1 1 Forord PURA, vannområde
PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget - Forvaltningsplaner og tiltaksanalyse. Erfaringer fra vannområde PURA. - Implementering av avløpstiltak i Oppegård kommune. Oslo SAS Scandinavia,
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
Slå sammen tiltaksområder (kartteknisk oppgave) etter føringer fra PURA
Til: PURA v/anita Borge Fra: Leif Simonsen Dato: 2014-11-06 Innlegging av tiltak i Vann-nett. Hva er gjort og hvordan. INNLEDNING Vannregionmyndigheten har stilt som krav at alle tiltak skal være lagt
Nærevann, Ski. Foto: Trond Stabell ÅRSMELDING 2018
Nærevann, Ski. Foto: Trond Stabell ÅRSMELDING 2018 1. PURA - Bakgrunn, formål: PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (se kart), ble opprettet i 2008 som en følge av innføringen
Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2
Erfaringsmøte PURA/MORSA Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A
Erfaringsmøte PURA/MORSA 26.01.2011 Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A Vannforskriften trådte i kraft i Norge 1.januar 2007
Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i Vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2014
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 62 2015 Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i Vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2014 Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard, Thor Endre Nytrø Bioforsk
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen
Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hersjøen Velkommen. Orientering om vannforskriften og bakgrunn for undersøkelsen. Resultater fra sediment-undersøkelsen i Hersjøen. Kaffepause. Oppfølging og videre
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Møtegruppe: Til stede: Forfall: Temagruppe Biologi/limnologi, PURA. Knut Bjørnskau, Ski kommune og PURA, møteleder Toril Giske,
Klassifisering av planteplankton,
Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre
Hovedplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø
Vann, avløp og renovasjon Hovedplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø September 2009 FORORD Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø er en temaplan under Kommuneplanen. Hovedplanen er kommunens overordna
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker
RAPPORT L.NR. 6660-2014 Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker 1972-2013 - med vekt på viktige resultater fra 2013 1 Forord Denne rapporten presenterer en kortfattet oversikt over miljøtilstanden
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
Årungenelva. Foto: PURA PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Akershus fylkeskommune Avdeling for plan, næring og miljø 07.06.2017 Anita Borge vannområdeleder PURA Hovedpunkter:
Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA
Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,
Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget
Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn 2007-2015, vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget I løpet av de siste årene har Rissa kommune samlet inn vannprøver og gjort registreringer
ÅRSRAPPORT FOR VANNOMRÅDET PURA 2010
ÅRSRAPPORT FOR VANNOMRÅDET PURA 2010 Beskrivelse av tiltaket / hadlige Mål VF av Se merkad Klif Se y merkad Se merkad Klif Se y merkad Jordbruk Reduksjo av ærigstilførsel (eutrofierig) med hovedfokus på
Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2
Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...
Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.
7 Miljømål og unntak Alle vannforekomstene i vannregionen har et miljømål, som skal nås innen en gitt frist. Noen vannforekomster har strengere miljømål, og noen er omfattet av unntaksregler. Beskytta
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Dybingen, Foto: Nina Værøy 1 PETTER TORGERSEN 9 JUNI 2017 PRESENTASJON AV OVERVÅKINGEN 2016 I VANNOMRÅDE JÆREN Vannforvaltningsplan 3 26/06/2017
Damtjern i Lier Dialogmøte
Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 1 PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy 2 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3 Hva er hensikten? 4 Hensikten Endringer i avstand
Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014
Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i Leira-Nitelva har blitt overvåket gjennom mange år (>30 år for enkelte lokaliteter), og av mange aktører. Dette
LIMNOLOGISK, LOKAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET I GJERSJØVASSDRAGET 1996-2015.
1 LIMNOLOGISK, LOKAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET I GJERSJØVASSDRAGET 1996-2015. 1ste UTGAVE (Utbedres i løpet av 2015/2016) Øivind Løvstad 15.05.2015 Limno-Consult Norwegian Institute of Applied Limnology
Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
Overvåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
