Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Transkript

1 Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1

2 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

3 Bakgrunn NORWAT (Nordic Road Water) FoU program hovedmål: Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Hovedfokus er på vannets kvalitet (forurensning) (ikke fokus på salt, da mye er gjort i SALTSMART-prosjektet). Hydromorfologiske inngrep er ikke en del av NORWAT. NIVA og NINA har oppdrag fra SVV med å utvikle et brukervennlig klassifiseringssystem for resipienters sårbarhet mht avrenning ved veibygging og -drift med utgangspunkt i vannforskriften. verktøy som kan hjelpe vegplanleggeren sammen med konsulenter til å gjøre en bedre faglig vurdering av NÅR /HVOR rensetiltak er nødvendig Sluttleveranse: Flytskjema med følgerapport/støttelitteratur- Argumentasjonen bak valgene som gjøres må inkluderes Systemet må være i overenstemmelse med forventningene til miljødirektoratet/fylkesmenn 3

4 Bakgrunn: EUs vanndirektiv (2000) /vannforskriften (2006) hjemlet i forurensningsloven, PBL og vannressursloven «Vannforskriften skal sørge for at vannmiljøet blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte» «Vi setter miljømål for alt vann, både i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann» «For å sikre miljøstanden i vannet, iverksetter vi tiltak for å forebygge, forbedre eller gjenopprette» «Man skal se på den samlede påvirkningen fra alle sektorer som bruker og påvirker vann» Kilde: Med godt vannmiljø som felles mål 4. mars 2015

5 Bakgrunn: EUs vanndirektiv Vannforekomst; en bekk, en del av en elv, en innsjø eller en del av en innsjø, en del av en fjord eller kystområde eller et avgrenset område med grunnvann De ulike typene av vannforekomster vil ha ulik sårbarhet for forurensning Kilde: Med godt vannmiljø som felles mål Foto: Knut Opeide Foto Sølve Sondbø, Bergen kommune 4. mars 2015

6 Bakgrunn: EUs vanndirektiv Vegrelatert? Kilde: Oppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer 4. mars 2015

7 Bakgrunn: Vannforskriften Veiavrenning er en påvirkning (pressure), mens de aktuelle stoffene inngår i klassifisering av økologisk eller kjemisk tilstand «Avrenning fra veg skjer i episoder og varierer betydelig mhp konsentrasjoner» «Relativt dårlig sammenheng mellom trafikkmengde (ÅDT) og konsentrasjon» Sondre Meland Sjefingeniør, Statens vegvesen Vegdirektoratet Førsteamanuensis, Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) 7

8 Bakgrunn: Vannforskriften Vannforskriften krever god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomster Kjemisk tilstand: Gjelder kun EUs prioriterte miljøgifter (Hg, Pb, Cd, Ni, PAH,...) God/ikke god kjemisk tilstand Måles i forhold til miljøstandarder (EQS fra 2013) i vann, sediment, biota Økologisk tilstand: definert v biologiske, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske elementer, samt vannregionspesifikke stoffer Definert som avvik fra naturtilstand, målt som EQR = Ecological quality ratio (skala fra 0-1), samt EQS for vannregionspesifikke miljøgifter (e.g. Cu, Zn) EQR klassegrensene for hvert kvalitetselement interkalibreres dvs. er sammenlignbare mellom land for felles vanntyper EQS for vannregionspesifikke stoffer settes av hvert land (Miljødirektoratet) Anne Lyche Solheim

9 Bakgrunn: Vannforskriften Stor usikkerhet mht økologisk tilstand i norske vannforekomster Kilde: Oppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer 4. mars 2015

10 Bakgrunn: Vannforskriften Enda større usikkerhet mht kjemisk tilstand Kilde: Oppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer 4. mars 2015

11 Definisjon av sårbarhet Et områdes evne til å tåle og eventuelt restitueres etter aktiviteter eller endringer i miljøforholdene (fra Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak) Liten evne = svært sårbar Stor evne = lite sårbar Må skille mellom sårbarhet i byggefasen og driftsfasen Etter tunnelvask Nordbytunnelen, E6 Sondre Meland Sjefingeniør, Statens vegvesen Vegdirektoratet Førsteamanuensis, Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) 11

12 Aktuelle sårbarhetskriterier Vannforskriften (Info på Vann-nett, Vannmiljø, Lov-data (EQS), Vannportalen) Hydromorfologiske: Størrelse, vannutskifting, avstand fra vei Vanntype mht Kalk (alkalitet) og humus (TOC)/turbiditet, Økologisk og kjemisk tilstand: Miljømålet er ikke nådd blir verre med vei, eller veiavrenning kan gi degradering av tilstand fra god til moderat Beskyttede områder (drikkevannskilder, rekreasjonsområder, områder følsomme for næringssaltpåvirkning, økonomisk betydelige akvatiske arter, områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter) Naturmangfold-loven (se Naturbase): Rødliste-arter Truede naturtyper (habitater) (eks. kalksjøer, meandrerende elver, poller), sjekk NiN (Naturtyper i Norge) er/faktaark%20-%20ferskvann.pdf Bruksverdi (økosystemtjenester) Drikkevann, rekreasjon, fiske, rensekapasitet Andre påvirkninger (pressures): Industri-utslipp (se Norske Utslipp), landbruksavrenning, kloakkutslipp, hydromorfologiske inngrep (ikke plass til flere påvirkere?) 12

13 13

14 Hvordan klassifisere sårbarhet? Idéer Kriterier Lav sårbarhet Middels sårbarhet Høy sårbarhet Avstand fra vei Lang (> 1km??) Middels (0,1-1 km??) Kort (< 100 m??) Størrelse, vannutskifting Vannkjemi (kalk, humus) Stor og/eller rask vannutskifting Kalkrik (>4 mg Ca/l), humøs Middels og/eller middels utskifting Kalkfattig (1-4 mg Ca/l), Liten og/eller langsom utskifting Svært kalkfattig (< 1 mg Ca/l), klar Andre påvirkninger Nei Få og /eller små Store og/eller mange mindre Økologisk tilstand Svært god God Moderat eller dårligere Kjemisk tilstand God > EQS for ett stoff?? Ikke god: Overskridelse av EQS for flere stoffer Beskyttet område Nei Følsom for næringssalter Rødlistearter Nei, ingen Ja, minst én Ja, flere Truede habitater Nei, ingen Ja, ett Ja, flere Ja, for drikkevann og/eller følsom for næringssalter Brukerinteresser Få/ingen Noen Mange viktige 14

15 Veien videre (idéer): Forslag til enkelt-kriterier må diskuteres Mangler det noe, eller er noe overflødig? Detaljnivå: Oppsplitting kontra aggregering? Kvalitative eller også kvantitative grenser mellom de tre sårbarhetskategoriene? Kombinasjon av kriterier til endelig resultat: Vekting av enkeltkriterier? (eks: skal størrelse og tilstand veie tyngst?) Poengsetting av kategoriene lav, middels, høy sårbarhet, f.eks. 1, 2, 3? Eksempler på beregning av middelverdi for alle kriteriene for utvalgte vannforekomster, med endelig sluttresultat for sårbarhet Hvordan skille mellom sårbarhet i anleggsfasen og i driftsfasen? 15