Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint"

Johanne Rønning
5 år siden
Visninger:

1 Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint

Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep) Kartlegging av påvirkninger (effekter av belastningene) Risikovurdering

2 Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep) Kartlegging av påvirkninger (effekter av belastningene) Risikovurdering mht. fare for ikke å nå målet om god tilstand Klassifisering: Bestemmelse av økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomster i hht.: Biologiske kvalitetselementer (eks. begroing, vannplanter, bunnfauna, fisk) Fysiske-kjemiske støtteparametere: Generelle (næringssalter, O 2, siktedyp, temp, ph) Nasjonale spesifikke miljøgifter Prioriterte miljøgifter Hydromorfologiske støtteparametre (eks. substrat, struktur av strandsonen, vannføring, tidevannsvariasjoner, vannstandsvariasjoner)

Miljøtilstand Kunnskapsbasert Alt vannet skal tilstandsvurderes. Vi skal vite om hver vannforekomst har svært god, god, moderat eller dårlig miljøtilstand.

Man skal beskytte de vannforekomstene som er svært gode eller gode i dag mot forringelse. Grensen mellom moderat og god blir da grensen for hva man tillater av bærekraftig bruk.

3 Miljøtilstand Kunnskapsbasert Alt vannet skal tilstandsvurderes. Vi skal vite om hver vannforekomst har svært god, god, moderat eller dårlig miljøtilstand. Hovedprinsipp: vannforekomster som har dårligere enn god tilstand i dag skal forbedres gjennom miljøtiltak slik at de får god tilstand. Man skal beskytte de vannforekomstene som er svært gode eller gode i dag mot forringelse. Grensen mellom moderat og god blir da grensen for hva man tillater av bærekraftig bruk. Overvåkingere Basisovervåking - Referansetilstand naturtilstand - Langsiktige naturlige endringer - Omfattende menneskeskapte påvirkninger Tiltaksovervåking - Overvåke vannforekomster der tiltak blir planlagt eller er gjennomført Problemkartlegging - Overvåke/undersøke for avklaring av årsak(er) og omfang av et miljøproblem

4 Eksempler på påvirkninger Avrenning fra landbruk Kommunale renseanlegg Endret tilsig, vassdragsreguleringer Punktutslipp; industri, div anleggsvirksomhet Spredte avløp Vassdrag, fjord, belastet vannmiljø Havner og vegfyllinger Avrenning gamle gruver Utslipp oppdrett Gamle, nedgravde industrisynder

5 Undersøkelser ferskvann vanlige parametere Økologisk tilstand ferskvann: Begroing:) Seinsommer Bunndyr Vår (før vårflom) Høst (oktober) (svært stort avvik) Vannvegetasjon Seinsommer Fisk Seinsommer Bakterier Månedlig juni - oktober (ikke flomperioder) Vannkjemiske støtteparametere Månedlig juni - oktober (ikke flomperioder) Kjemisk tilstand: Prioriterte miljøgifter Månedlig juni oktober Metaller Månedlig (juni oktober)

6 Prøvetaking Hva gjør vi i felt? Eksempel på et vanlig undersøkelsesprogram i ferskvann

7 Begroing i elv - Begroingens totale dekningsgrad - Dekningsgrad av de ulike hovedelementene av begroing (vankikkert). - Prøver av de ulike del-elementene (4 % formalin). - Dekningsgrad av makroskopiske alger (i felt) - Tettheten av mikroskopiske alger (i lab) - Mikroskopering - artbestemming. - Begroingssamfunnet vurdert ift. artssammensetning, artsmangfold og mengdemessig forekomst. - Eutrofieringsindeksen PIT (Periphyton Index of Trophic status)

8 Bunndyr elv - innsjø - Vurdering av substrat- og strømforhold - egnethet - Sparkemetoden 3 x 1 min; Elvehåv 25x25 cm, 250 µm - Fiksering (96 % etanol). - Sortering og artsbestemmelse (lab) - Eutrofieringsindeksen: ASPT (Average Score Per Taxon) - Forsuringsindeks: RAMI-indeks / Forsuringsindeks 1 og 2 - Krepsdyr i strandsone: Håv, 90 µm

Vannvegetasjon- innsjø Tidspunkt: Utstyr: seinsommeren

Områder: Arter: hele dybdesona fra vannkanten og ned til

alle arter i den «ekte» vannvegetasjonen registreres

kransalger) Mengdevurdering for hver art (skala 1-5): 1)

9 Vannvegetasjon- innsjø Tidspunkt: Utstyr: seinsommeren (juli-september) båt, vannkikkert og kasterive/rive, foto Områder: Arter: hele dybdesona fra vannkanten og ned til nedre voksegrense ulike deler (habitater) av innsjøen alle arter i den «ekte» vannvegetasjonen registreres (isoetider, elodeider, nymphaeider, leminider og kransalger) Mengdevurdering for hver art (skala 1-5): 1) sjelden, 2) spredt, 3) vanlig, 4) lokalt dominerende, 5) dominerer lokaliteten

10 Prøvefiske innsjø, elv - Elv: Elektrofiske - Artssammensetning, tetthet, alders- og lengdefordeling - Innsjø: Garnfiske nordisk serie - Artssammensetning, tetthet, alders- og lengdefordeling, parasitter + + +

11 Eksempel på undersøkelser; Marine undersøkelser Eutrofiering; Kloakk, oppdrett, landbruk mm. Miljøgifter; Deponi, gruve, havner, skipsvrak, industri, veganlegg, utfyllinger, kommunale avløp mm. Strandsone - hardbunn: Sommer ( juni juli) Bunndyr - bløtbunnsfauna Grabb Sedimentkvalitet Grabb TOC, kornfordeling, lukt, utseende Vannkjemi Månedlig Bakterier Månedlig juni - september CTDO Månedlig Oksygen, temperatur, saltholdighet, fluoresence/algemengde (vertikalprofil overflate bunn) Miljøgifter Metaller og organiske miljøgifter Sediment, blåskjell, tang

Like dokumenter

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?