Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Transkript

1 Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

2 Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning som kan tillates Ellen: «står ute i vannet når du forvalter det» Fordrer mer kunnskap om den enkelte vannforekomst

3 Mer overvåkning! Vannforskriften stiller tydelige krav til overvåkingsopplegg Hva skal overvåkes kvalitetselementer og parametere Hvor ofte minste prøvetakingsfrekvens Hvor lenge Omfang - hvor mange lokaliteter Sammenliknbar overvåkingsmetodikk interkalibrering Definerer tre ulike typer overvåking

4 Tre typer overvåkning formål Basisovervåkning Tiltaksorientert overvåkning Referansetilstand - Naturtilstand Langsiktige naturlige endringer Omfattende menneskeskapte påvirkninger Overvåke vannforekomster der tiltak blir planlagt eller er gjennomført Problemkartlegging Overvåking/undersøking for å avklare årsak og omfang av et miljøproblem

5 Hva skal overvåkes? Basisovervåking: alle kvalitetselementer fisk vannvegetasjon bunndyr planteplankton fysisk-kjemiske og hydromorfologiske relevante EU-prioriterte stoffer og andre stoffer Tiltaksorientert overvåking + problemkartlegging: mest sensitivt biologisk kvalitetselement, relevante støtteparametre + relevante EU-pri. stoffer og andre stoffer som slippes ut i «betydelig mengde»

6 Eksempel på «Mest følsomme kvalitetselement» Kategori Påvirkningstype Mest følsomme kvalitetselement Elv Eutrofiering Begroingsalger Organisk belastning Forsuring Vannføringsendring Næringssalter (støtteparameter) Bunndyr Bunndyr Forsuringsparametre (støtteparam.) Fisk Vannvegetasjon

7 Mest følsomme kvalitetselement Kategori Påvirkningstype Mest følsomme kvalitetselement Innsjø Eutrofiering Planteplankton Forsuring Vannstandsendring Morfologiske endringer Næringssalter (støtteparameter) Fisk (Dyreplankton) Forsuringsparametre (støtteparameter) Vannvegetasjon Fisk Vannvegetasjon/Bunndyr

8 Mest følsomme kvalitetselement Kategori Påvirkningstype Mest følsomme kvalitetselement Kyst Eutrofiering Planteplankton Bløtbunnsfauna Næringssalter (støtteparam.) Morfologiske endringer Makroalger, ålegras Bløtbunnsfauna

9 Hvem gjør hva regionale overvåkingsprogrammer? Basisovervåkingen settes opp sentralt og sendes til regionene Regionene arbeider med tiltaksorientert overvåking/problemkartlegging FM leder det operative arbeidet med å utforme overvåkingsprogrammene, jf. embetsoppdrag VRM skal sørge for at arbeidet blir gjort og rapportert til sentrale myndigheter i samråd med sektorer og kommuner som bidrar med data og kompetanse bl.a. fra sine sektorovervåkingsprogrammer

10 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning Å oppnå naturtilstand er IKKE miljømålet SVÆRT GOD GOD MODERAT SVÆRT

11 Bunndyr SVÆRT GOD FIsk GOD MODERAT SVÆRT SVÆRT GOD GOD Fisk MODERAT SVÆRT SVÆRT GOD GOD MODERAT Planter SVÆRT SVÆRT GOD GOD Fysisk/kj. MODERAT SVÆRT «Andre» stoffer SVÆRT GOD GOD (under EQS) MODERAT (over EQS) SVÆRT = økologisk tilstand EU s 33 prioriterte stoffer UNDER EQS OVER EQS = kjemisk tilstand

12 Prioriterte stoffer og «andre» stoffer hvor skal vi måle? - i vannfasen? - i sediment? - i biota? overvåkingsveilederen tabell 5-1 s 47

13

14 Foto: Miljøstatus Miljøgifter og bunndyr -hvordan er sammenhengen? Sedimentmålinger og bunndyrsundersøkelser kan gi forskjellig resultat ved klassifisering Bunndyrsmålinger kan føre til at områder får en bedre miljøtilstand enn hva som er tilfelle NIVA skal i høst undersøke om dette gjelder flere lokaliteter og gi anbefalinger til videre arbeid

15 Fjorder som inngår i prosjektet Fylke Fjord År Miljøgift Telemark Grenlandsfjordene 2007, 2008, 2012 Aust-Agder Kristiansandsfjorden 2007, 2008 Vest-Agder Sørfjorden 2010, 2012, 2013 Dioksiner, HCB, Hg TBT, PCB Hordaland Sunndalsfjorden 2012 Metaller, PAH Møre og Romsdal Sunndalsfjorden 2008 PAH Nordland Ballangsfjorden 2007 Metaller Dioksiner, HCB, PAH, metaller (nye bunndyrsundersøkelser)

16 Hva skal vi forholde oss til av dokumentasjon for overvåking /klassifisering? Overvåkingsveilederen, kun deler (metodikken) Klassifiseringsveilederen, deler, men mye er ment for forskere/konsulenter (indekser osv.) + klassifiseringsveil for vann og sedimenter (2007) Eksempelsamlingen (som nå blir revidert),hele

17 Hva gjør de andre sektorene? Avløp, stort sett pålegg fra FM, enten som egen programmer eller integrert i regional overvåking Landbruk (et kapittel for seg) forslag til overvåkingsprogram til 42 mill Vannkraft både Miljødir. og FM har påleggshjemmel utvidelse og opptrapping av påleggene Oppdrett både Fidir/FK og FM kan pålegge MOM C vil bli mer vanlig Egne opplegg for Forurensa grunn/sedimenter/avfallsanlegg

18 Erfaring fra «jordbruksovervåking»: Oppdrag fra LMD og MD om tiltaksorientert overvåking for jordbrukspåvirkede VF I praksis eutrofiovervåking Omfang, ansvar og organisering (finansiering..) To rapporter om hhv Norge og Sverige/Skottland/Danmark Konklusjoner om andre land vs Norge: Større omfang Strammere organisering Lang historie men klar tilpasning til WFD Sitat om organisering i Norge: "omfanget varierer kraftig" "overvåkingen er ikke harmonisert og gir inntrykk av å mangle overordnet styring."

19 Vannforekomster med moderat til svært stor jordbrukspåvirkning. Vann-nett høsten alternative ambisjonsnivåer Tabell 6. Oppsummering av de tre alternative ambisjonsnivåene Vannforekomster Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Antall % Mill. Antall % Mill. Antall % Mill. Innsjøer hvert år Innsjøer annet hvert år , Innsjøer hvert tredje år Elver/bekker kjemi/ transportberegn Elver/bekker biologi 1 x planperiode ,5 Elver/bekker biologi 2 x planperiode Kyst hvert år Kyst annet hvert år , ,5 Kyst hvert tredje år Kostnader totalt

20 Avløp overvåking (fra f.forskriften) Kommunen skal gjennomføre overvåkingsprogram etter nærmere anvisning fra Fylkesmannen. Kommunen skal gjennom regelmessig overvåking tettbebyggelse med samlet utslipp: a) større enn eller lik pe til sjø i mindre følsomt område dersom det er gitt unntak fra sekundærrensekravet, b) større enn eller lik 2000 pe og mindre enn pe til elvemunning i mindre følsomt område dersom det er gitt unntak fra sekundærrensekravet, eller c) større enn eller lik pe til sjø i følsomt område, med unntak for avløpsanlegg som etterkommer nitrogenfjerningskravet. Dersom tilsvarende overvåking også utføres av andre, plikter kommunen/e å bidra til å gjennomføre en samordnet eller felles overvåking. Overvåkingen skal igangsettes slik at overvåkingsrapporter kan sendes fylkesmannen fra <dato> og deretter hvert fjerde år.

21 Veien videre, frister og milepæler 18. (overvåkningsprogram) i Vannforskriften: Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige regionale programmer som gir en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannforekomstene. Basisovervåkingsnettverk og oversikt over myndighetspålagt ov.v oversendes FM i begynnelsen av oktober FM sammenstiller regionalt program for ALL overvåking og sender det til sentrale myndigheter, via VRM, ved årsskiftet