Kunnskapsgrunnlag før tiltak iverksettes

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlag før tiltak iverksettes Norsk Industri 20. september 2017 Kristoffer Næs, forskningssjef NIVA ) Morten Schaanning, Marianne Olsen, Stephen Sayfritz 1

2 Mot lavutslippssamfunnet: Godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene 2

3 Vannforskriften Overvåkning under vannforskriften har medført at man har en mer ordnet og systematisk overvåkning. Tiltaksorientert overvåkning skal tilpasses belastingen. 3

4 Vannforskriften Økologisk tilstand Ett eller flere biologiske kvalitetselementer (planteplankton, makroalger, bunnfauna) Fysisk/kjemiske kvalitetselementer (næringssalter, oksygen) Vannregionsspesifikke stoffer Kjemisk tilstand: På basis av 45 EU-prioriterte stoffer i vann, sedimenter eller organismer Grenseverdier: Indekser Environmental Quality Standards (EQS) 4

5 Rapport fra Riksrevisjonen Miljødirektoratet har satt i gang overvåkingsprogrammer etter hvert som det har fått midler til dette, men omfanget av overvåkingen og den geografiske fordelingen av prøvestasjonene er langt fra det som vurderes tilstrekkelig for å dekke kravene i vannforskriften. Samtlige vannregionmyndigheter framhever i de regionale plandokumentene at det har vært for dårlig kunnskapsgrunnlag til å kunne fastsette tilstanden til mange vannforekomster. Undersøkelsen viser at tilstanden til 86 prosent av vannforekomstene er vurdert uten overvåkingsdata, men er basert på miljøfaglige ekspertvurderinger eller mindre pålitelige data. 5

6 Forskjellige typer tiltak Tiltak for å redusere/fjerne en eksisterende påvirkning Opprydding for å redusere/fjerne en historisk påvirkning Opprydding i ettertid er som oftest et vesentlig dårligere og dyrere tiltak 6

7 Episodiske utslipp sensorbasert overvåking mha proxy-parameter Kjent forhold mellom miljøgiften og proxy-parameteren. Proxy-en kan måles hyppig «in-situ» Proxy-parameter målt i elven hvert 2. min Proxy-en brukes til å beregne episodiske/diffuse utslipp basert på stort antall målinger: 1 måneds overvåking gir > målinger 75 minutter 7

8 Utslipp til vann Hyppig måling av organiske komponenter «Online» HPLC-UV, kan måles hvert 12. minuttet utslippsstrøm Nullprøve Tid 1 Tid 2 Tid 3 Tid 4 Dokumentere variasjonen i organisk utslipp Kan brukes til prosessforståelse og feilsøking 8

9 Resipientkarakterisering og kildesporing Blåskjell Sediment Bløtbunnsfauna Passive prøvetakere Sedimentfeller 9

10 Sedimenttiltak 10

11 Sedimenttiltak Trinn 1: Klassifisering - økologisk risiko Trinn 2: Spredning, human helse, økologiske effekter Usikkerhet: Grenseverdier (kunnskapsgrunnlag, vann vs. porevann) Bindingsforhold til partikler Opptak i organismer Andre sjablongverdier Trinn 3: Skreddersøm 11

12 Store forventninger, men også mye kritikk Prosjekt «Ren Oslofjord» Dagbladet prosjekt-tittelen skapte store forventninger fjerning av kostholdsråd for sjømat var en vanlig begrunnelse for tiltak motstanderne mente at prosjektet var en trussel mot livet i havet.. langt utenfor fjorden 12

13 Arealproblemet Forurensningen er ofte spredd over store områder PCB og PAH i sedimenter innerst i Oslofjorden før opprydding NB! gul og orange betyr moderatsterkt forurenset 13

14 kg/år Kostnader begrenser tiltaksarealet PAH Utlekking fra sediment via diffusjon, opptak i organismer og propelloppvirvling. 34% Målet var å rydde opp innenfor arealer som stod for 30% av beregnet utlekking. Oppryddingen er sjelden 100% effektiv. PCB 30% Mye å vinne på å utvikle metoder som gjør det mulig å behandle større arealer. 14

15 Hva ble oppnådd? Forurensede sedimenter på grunt vann innerst i havnebassenget ble fjernet eller tildekket: f.eks. Bjørvika -50t bly og 5t PAH, 26kg PCB Mindre propelloppvirvling fra ferger og cruise-skip Badeplass på Tjuvholmen Marginale effekter på blåskjell, torsk og flyndre både i mudrings- og deponiområdet, iallfall på kort sikt Men hvorfor økte konsentrasjon av Hg i torsk i årene som fulgte? 15

16 Hg i torsk så ut til å øke, men.. Hg i torsk normalisert til 60 cm lengde Lengden på torsken Hg i torsk (varierende lengde) Kristoffer Næs

17 Bruk av modeller 17

18 Arealproblemet løsninger? Mudring Ofte begrenset til små vanndyp Må ha sikker deponering Håndtering av restforurensing Tynnsjikt-tildekking kg/m 2 Mindre håndtering av masser, Må kombineres med aktivt kull Isolasjonstildekking kg masser/m 2 Tilgang på masser Transport av masser Aktivt kull 1-2 kg/m 2 Mer skånsom for bunnfaunaen enn andre metoder Egnet på skjermede lokaliteter (f.eks. dype fjordbunner) God effekt for organiske miljøgifter og Hg Eidangerfjorden, 100 m, May 2011 Oct

19 Hvilke tiltak gir størst effekt - kilderegnskap? 19

20 Vann Responstid Blåskjell År Sediment PAH-16 i sediment µg/kg Kristoffer Næs 20

21 Blåskjell (pg g -1 w.w.) Torskelever (pg g -1 w.w.) Dioksiner (PCDD/F TEQ) i Grenlandsfjorden The Grenlandfjord Area SE Norway Crof tholmen Helgeroa Klokkartangen TE PCDF/PCDD (ng/kg våtvekt) Av v ikende v erdi, kan v ære f eil identif ikasjon av prøv e År Skagerrak 5 km Morten Schaanning Dallas, Feb 4-7,

22 Kostnadsbildet Tiltak er dyrt Godt datagrunnlag er billig 22

23 Kommunikasjon Systemforståelse Forvaltning under usikkerhet Forventningsavklaring i forhold til tiltaket Kommunikasjon Konsulent problemeier Problemeier myndighet Interessegrupper Forankring Tidsforståelse 23