Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Transkript

1 Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

2 Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn St. meld nr. 12 ( ) Rent og rikt hav utgjør fundamentet og initierte arbeid med forurenset sjøbunn, tiltaksplan fase 1 og 2. Arbeidet ble ledet av Fylkesmannen. I St.meld. nr. 14 ( ) Sammen for et giftfritt miljø legger regjeringen føringer for det videre arbeidet gjennom Handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn Miljøvernmyndighetenes mål er at sedimenter (bunnmasser i vann) som er forurenset med helse- eller miljøfarlige kjemikalier, ikke skal medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer.

3 Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Områder med hovedfokus Tromsøsundet og Tromsø havn Harstad Ranfjorden Trondheim havn Sunndalsfjorden Ålesund Bergen havn Sørfjorden Stavanger havn Lyngdalsfjorden Kristiansandsfjorden og havn Arendal Grenlandsfjorden og Grenland havn Hammerfest Sandefjordfjorden og Sandefjord havn Drammensfjorden og Drammen havn Oslofjorden og Indre Oslo havn

4 Virkemidler Juridiske; F-loven 51, pålegg om undersøkelser og til en vissgrad tiltak forurenser betaler-prinsippet Økonomiske; Staten kan delfinansiere tiltak; særlig der forurenser er ukjent/vanskelige ansvarsforhold Spleiselag (problemeier, kommune, stat) Administrative; Koordinere tiltak med utbyggingsprosjekter Kystverket Havn Kommune Annen utbygger

5 Hensikten med pålegg: Å avklare om den normale havnevirksomheten medfører uakseptabel spredning av miljøgifter og om det er behov for å iverksette avbøtende tiltak. Å undersøke forurensningsbidraget fra land til sjø og sjøbunn fra havnevirksomheten Trafikkhavner ;10 Industrihavner; 24 Skipsverft 109, 1. prioritert

6 Hvordan undersøke? Hva er viktig? Historikk Forurensing på land/kaiområder Havnedrift Havnas delområder og influensområder i sjø Spredningsmekanismer i sjø Risiko- og tiltaksvurdering

7 HISTORIKK Gamle bilder og byhistorie gir viktige innspill Bjørvika ca 2005 Bjørvika ca 1950

8 Kristiansand Havn 1936 Kullkai, skipsreperasjon og verft

9 Hvilke miljøgifter spres i havner? Det meste.fra mange kilder PAH 16 PCB 7 TBT Metaller ( Cd, Hg, Cr, Ni, Pb, As)

10 Eksempel på områdeinndeling i et havneområde

11 Spredningsmekanismer i sjø Antall skipsanløp pr. år Båtstørrelse og hvor dypt båten stikker i sjøen Propelltyper; vannjett, trustere Manøvrering i sjø Dybde til sjøbunn ved kai og i seilingsled Bruk av propell ved kai Oppankring/ankerbruk => Oppvirvling av forurensende stoffer i mengde pr. år

12 Oppvirvling av forurenset sjøbunn når fergen Superspeed ligger ved kai i Kristiansand.

13 Risiko- og tiltaksvurdering Benytte risikovurderingsverktøy veileder fra Klima- og forurensningsdirektoratet (SFT). Beregningsverktøyet er utarbeidet av fageksperter i Norge. Det skal gi svar på om aktiviteten i havneområdene (delområder) medfører risiko for helse og miljø. Hvis uakseptabel risiko påvises må tiltak vurderes.

14 Veiledningsmateriell

15 Status undersøkelser (pr ) Havn Pålegg gitt Status Rapport mottatt (dato) Er rapporten tilfredsstillende? Drammen Juni 08 Undersøkelser gjennomført Mars 09 Nei unntatt ved 1 kai Sandefjord Juni 08 Undersøkelser gjennomført April 09 Avventer resultat av tilleggsundersøkelse, ny vurdering da Grenland April 08 Undersøkelser gjennomført Januar 09 Til vurdering Er tiltak nødvendig? Kristiansand Juni 08 Undersøkelser gjennomført Juli 09 Til vurdering Stavanger Juni 08 Utsatt frist, Bergen April 09 Undersøkelser gjennomført Desember 08 Ålesund Mai 08 Koordineres med øvrige - undersøkelser. Starter Rap. frist Trondheim Juni 08 Koordineres med øvrige Nei - undersøkelser. Undersøkes nå.. I rute. Harstad Juni 08 Undersøkelser gjennomført. Juli 09 Ja Ja Hammerfest Juni 08 Undersøkelser gjennomført. Juli 09 Til vurdering

16 Eksempler på havneområder og tiltak Kristiansand murding og stablisering/tildekking av sjøbunn med betongmadrasser Sandefjord omlegging av seilingsled Oslo vedlikeholdsmudring og senketunell Hammerfest mudre, deponere og fundament for kulturhus Havøysund farledsmudre og deponere Trondheim havn Pågående tiltaksplanlegging; Tromsø deponi og fundament for kai Harstad vedlikeholdsmudring

17 Mål: å redusere spredning av forurenset sjøbunn Tiltak: justere inn/ut seiling i havna

18 Tromsø Havn Tiltak startet opp etablere deponi og bygge ny kai Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen

19 Lokale miljømål for sedimenter, tiltaksplaner og vanndirektivet I tiltaksplanarbeidet er det satt lokale mål for sedimentene Eks 1. Forurensede sedimenter skal ikke være til hinder for havnedrift, yrkesfiske, friluftsliv (fritidsbåter, fritidsfiske, bading og rekreasjon) og byutvikling. Bruken av indre Oslofjord skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på økosystemet Eks 2. En ren fjord, uten tilførsel av miljøgifter som forringer det biologiske miljøet i fjorden eller gir grunnlag for kostholdsråd for skjell eller på annen måte belaster fjorden Lokale mål for sedimentene vil som oftest ikke være motstridende med vanndirektivmålene Vanndirektivets mål om god økologisk og kjemisk status gjelder også i tiltaksplanområder

20 Oppsummering Lokale miljømål bestemmes og koordineres med mål for vannforekomst jf. Vannforskriften og vanndirektivet Miljøtilstanden i de største kommunale havnen undersøkes Juridiske, økonomiske og administrative virkemidler benyttes Forurenser betaler Tiltak må vurderes i sammenheng med andre pågående undersøkelser, planer for tiltak og gjennomføring av tiltak ( tiltaksplan => forvaltningsplan) Store kostnadskrevende prosjekter Statlig delfinansiering når ansvarlig er vanskelig å finne

21 Oppsummering av sesjon F