Vurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april Jens Laugesen, DNV

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV"

Greta Ervik
8 år siden
Visninger:

1 Vurdering av risiko Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009 Jens Laugesen, DNV

2 Hva er risiko? I følge Norsk standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene.» Risiko defineres i mange tilfeller som: sannsynlighet x konsekvens Slide 2

3 Hvilke typer av risiko har vi ved opprydding av forurenset sjøbunn? Risiko for miljø Risiko for personskade (ikke miljørelatert) Risiko for økonomi (f.eks. materielle skader) Risiko knyttet til omdømme Risiko for omdømme utredes i liten grad i dag men forventes å øke. Slide 3

4 Oppryddingsprosjekter og risikovurdering Det er sjelden en ser oppryddingsprosjekter hvor det er utført en risikovurdering Mange prosjekter inneholder imidlertid elementer av en risikovurdering. Det anbefales at det ihvertfall ved større oppryddingsprosjekter utføres en risikovurdering. Slide 4

5 Eksempel på risikovurdering: Miljøpåvirkning ved lasting og transport av forurensede sedimenter Hendelser Lasting av forurensede sedimenter på lekter Hendelse 1 Hendelse 2 Hendelse 3 Spill av forurensede sedimenter ved lasting på lekter. Det lastes sedimenter som i ettertid viser seg å være mye mer forurenset enn de masser som er forutsatt lastet. Transport av forurensede sedimenter på lekter Spill av forurensede sedimenter fra lekter under transport. Hendelse 4 Hendelse 5 Lekteren forliser og mister alle massene. (For eksempel pga. at sedimentene forskyver seg under transport). Lekteren kolliderer med et fartøy og 10 m 3 forurensede sedimenter spres til sjøen. Slide 5

6 Eksempel på risikovurdering: Miljøpåvirkning av lasting og transport av forurensede sedimenter Sannsynlighet - Miljø Gradering Betegnelse Hendelser/år Forklaring 3 Svært sannsynlig >10 2 Sannsynlig 0, Usannsynlig <0,2 Inntreffer 10 ganger per år eller oftere. (Mer enn hver 36. dag) Inntreffer oftere enn 0,2 ganger per år. (Mer enn hvert 5. år) Inntreffer sjeldnere enn 0,2 ganger pr. år (Mindre enn hvert 5. år) Slide 6

7 Eksempel på risikovurdering: Miljøpåvirkning av lasting og transport av forurensede sedimenter Gradering Betegnelse Forklaring 1 Liten 2 Middels 3 Stor Konsekvens - Miljø Hendelsen gir ingen synlig eller målbar påvirkning av sjøen. Ingen målbar påvirkning av fisk og skalldyr. Bruksinteresser: ingen synlig/målbar påvirkning. Hendelsen gir en målbar påvirkning av sjøen som kan påvises ved at fisk og skalldyr får en økt konsentrasjon av miljøgifter. Hendelsen gir ikke store negative helseeffekter på mennesker. Bruksinteresser: synlig/målbar påvirkning lokalt. Hendelsen gir varig ødeleggelse på miljøet i sjøen pga. forurensning og store negative helseeffekter på mennesker og fisk i nærområdet. Bruksinteresser: varig påvirkning utenfor nærområdet. Slide 7

8 Sannnsynlighet Bruk av risikomatrise 3. Svært sannsynlig Konsekvens 1. Liten 2. Middels 3. Stor H1 For hendelser med middels og stor risiko foreslås avbøtende tiltak: 2. Sannsynlig H2 1. Usannsynlig H3, H4 H5 Risikoforhold Liten risiko H1: Spill av forurensede sedimenter ved lasting på lekter. H2: Det lastes sedimenter som i ettertid viser seg å være mye mer forurenset enn de masser som er forutsatt lastet. Middels risiko Stor risiko Slide 8

9 Eksempler på tiltak og oppnådd reduksjon av risiko Turingen, Sverige Haakonsvern, Bergen Slide 9

10 Langtidseffekter av tildekking - Turingen Produksjon og plassering av et kunstig sediment (AlCl 3 + noen tilsettingsstoffer) i Tildekkingen ble avsluttet i oktober (Turingen ligger i Sverige ca. 50 km vest for Stockholm) 1 0 Slide 10

11 Langtidseffekter av tildekking - Turingen Estimat av kvikksølvbelastning før og etter oppryddingen, Meili (1998). 1 1 Slide 11

12 Langtidseffekter av tildekking - Turingen Meili (1998) forventet at ca år etter at oppryddingen var avsluttet ville den gjennomsnittlige konsentrasjonen av kvikksølv i gjedde ligge under miljømålet (og EUs grenseverdi) 0,5 mg/kg sediment. 1 2 Slide 12

13 Langtidseffekter av tildekking - Turingen Prøvetaking av sedimentkjerner for å kontrollere tildekkingen 1 3 Slide 13

14 Langtidseffekter av tildekking - Turingen Overvåkingsrapport publisert i juni 2007: Det ser ut til at kvikksølvkonsentrasjonen i vannprøver i Turingen ikke lenger synker, men isteden øker litt. Analyser av aluminium, jern, mangan, total nitrogen og fosfor i bunnvannet viser at tildekkingen med kunstig sediment sannsynligvis bare midlertidig reduserte spredningen av disse stoffene; siden konsentrasjonen av disse stoffene øker igjen. Prøvetaking av sediment viste økte konsentrasjoner av kvikksølv i overflatesedimentene. Resultatene indikerer en blanding, alternativt et tap eller rekrystallisering av de kunstige sedimentene. 1 4 Slide 14

15 Langtidseffekter av tildekking - Turingen 1 5 Totalt kvikksølv i Turingen (ng/l) Slide 15

16 Langtidseffekter av tildekking - Turingen Utvikling av kvikksølvkonsentrasjon i overflatesedimenter (0-1 cm og 1-3 cm) for perioden Slide 16

17 Dagbladet BERGEN (NTB): I dag startet en omfattende miljørydding i havneområdet på marinebasen Haakonsvern i Bergen. For 80 millioner kroner skal PCB og andre miljøgifter slamsuges slik at fisken i området om noen år igjen kan bli spiselig. I løpet av året skal et kvadratmeter stort havneområde slamsuges, og kubikkmeter forurenset masse skal legges i deponi. Metoden som brukes er utviklet av Sjøforsvaret, opplyser miljøvernoffiser Roald Hennø til NTB. Utstyret er festet til en lekter som ligger fortøyd i havneområdet. Lekteren styrer et mudringsapparat som pumper forurenset masse gjennom et undersjøisk rørsystem inn til et deponi. Lekteren er igjen styrt via satellittnavigasjon. Fjerner giftene Miljøvernoffiser Hennø sier at det er andre gang i Norge at en større miljøopprydding i et havneområde blir gjennomført. Første gang skjedde det i Eitremsvågen i Odda. Der ble sjøbunnen dekket til slik at miljøgiftene ble liggende sementert under sjøbunnen. - Vi har heller valgt å fjerne miljøgiftene, og det er en bedre løsning som ikke begrenser bruken av havneområdet senere, sier Hennø. Det er målt store mengder PCB i fisk i havneområdet på Haakonsvern og det er nedlagt forbud mot å spise denne fisken. Men Hennø regner med at om åtte-ti år vil fisken i dette området igjen være spiselig. Slide 17

18 Langtidseffekter av mudring og deponering Haakonsvern Forurenset sjøbunn ved marinebasen Haakonsvern i Bergen (PCB, PAH, metaller) Prøvetaking og undersøkelser i perioden Opprydding i 1998 (pilot) og i Totalt m 2 sjøbunn ble ryddet opp 1 8 Slide 18

19 Den gjennomsnittlige PCBkonsentrasjonen ble redusert fra 385 μg/kg (PCB-7) til 35 μg/kg i sedimentene. 1 9 Slide 19

20 Langtidseffekter av mudring og deponering Haakonsvern 2 0 Ingen indikasjoner på spredning av PCB fra deponiet (Data fra FFI rapport, 2003) Slide 20

Langtidseffekter av mudring og deponering Haakonsvern Målsettingen med oppryddingen var å på sikt kunne heve kostholdsrådet for fisk og skalldyr i området.

21 Langtidseffekter av mudring og deponering Haakonsvern Målsettingen med oppryddingen var å på sikt kunne heve kostholdsrådet for fisk og skalldyr i området. Det ble bestem at området skulle overvåkes i 5 til 10 år etter at oppryddingen var avsluttet, med en evaluering etter 5 år. (kart fra Multiconsult, Bergen) Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon Stasjon 4 Slide 21

22 PCB7 [mg/kg våtvekt] Langtidseffekter av mudring og deponering Haakonsvern Stasjon 1 B Stasjon 2 B Stasjon 3 B Stasjon 4 B Gjennomsnitt Gjennomsnitt Gjennomsnitt Gjennomsnitt PCB i blåskjell (Data fra Multiconsult, Bergen) Slide 22

23 mikrogram/kg friskvekt (våtvekt) Torskelever Torskefilet Langtidseffekter av mudring og deponering Haakonsvern Torskelever TEPCB Torskefilet TEPCB 0,1 0,08 0, Torskelever TEPCB 7,9 0,595 1,21 2,02 Torskefilet TEPCB 0,079 0,0009 0,0059 0,031 0,04 0,02 0 PCB TEQ (toxic equivalent factor) i torskelever og torskefilet (Data fra Multiconsult, Bergen) 2 3 Slide 23

24 Konklusjon Vi bruker sjelden risikovurderinger ved opprydding i forurensede sedimenter Det ingen standardiserte metoder for å vurdere den risikoreduserende effekten av opprydding i forurenset sjøbunn. Vi har bare begrenset erfaring med risiko-reduserende tiltak i forurenset sjøbunn. 2 4 Slide 24

25 Slide 25

Like dokumenter

Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009

Marvika Miljømudring Norsk Vannforening 29.april 2009 Thomas Getz Prosjektleder Forsvarsbygg Skifte Eiendom Tema 1 Tema 2 Tema 3 Tema 4 Orientering om prosjektet Miljømål Metode og utstyr Oppnådde resultater