Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Transkript

1 COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks Fredrikstad Hamar kommune Telefon wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade Notat Dokumentnr Versjon 1-0 Utgivelsesdato: Utarbeidet: Øyvind Weholt Kontrollert: Arve Misund Godkjent Øyvind Hillestad nts and Settings\HJDSOGFHAMAR\Lokale innstillinger\temporary Internet Files\OLKB4\Hamar Rapport sedimentkartleggingdoc

2 COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks Fredrikstad Telefon wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og hensikt 1 2 Prøvetaking og analyser 1 3 Analyseresultater 3 4 Vurderinger av analyseresultater og spredning 4 5 Risikovurderinger 4 51 Spredning ved oppvirvling 4 52 Spredning ved fortrengning 5 6 Konklusjon 5 C:\Documents and Settings\HJDSOGFHAMAR\Lokale innstillinger\temporary Internet Files\OLKB4\Hamar Rapport sedimentkartleggingdoc

3 1 Bakgrunn og hensikt Det er planlagt bygging av ny strandsonepromenade utenfor Jernbaneområdet i Hamar, mellom Vesle-Mjøsa og Hamjern Tiltaksområdet ligger inntil verneområde Åkervika naturreservat som har status som Ramsar-området I forbindelse med anleggsarbeidene har Fylkesmannen påpekt fare for spredning av forurensning fra sedimentene i tiltaksområdet til vernesonen Se vedlegg A For å få et bedre grunnlag for å vurdere faren knyttet til spredning, er det foretatt en kartlegging av sedimentene i og i nærheten av det aktuelle tilaksområdet Hensikten med kartleggingen har således vært å få et bedre grunnlag for å vurdere om den planlagte etablering av strandsonepromenaden ville kunne medføre en økt risiko for miljøet i verneområdet Dette notatet gir således en vurdering av tiltakets endring av miljørisiko knyttet til utbyggingen 2 Prøvetaking og analyser Ansvarlig for prøvetakingen har vært Løvlien Georåd AS Prøver ble tatt med naverbor og minirigg på isen De øverste 10 cm ble tatt direkte i prøveglass Deretter ble hver prøve på ca 80 cm lagt i hauger, og det ble tatt en blandprøve fra disse (se bilde 1) Bilde 1 Prøvetaking av sedimenter C:\Documents and Settings\HJDSOGFHAMAR\Lokale innstillinger\temporary Internet Files\OLKB4\Hamar Rapport sedimentkartleggingdoc

4 2 / 24 Det ble tatt prøver i 7 punkter Det er analysert prøver fra seks av punktene, totalt 14 prøver Tabell 1 viser en oversikt over prøver og analyseparametere for hvert punkt Lokalisering av prøvepunkter er vist på tegning i vedlegg B Da det var usikkert om bunnstoff fra småbåter kunne ha spredt seg til sedimentene i området, ble det valgt en analysepakke hvor TBT inngikk Bromerte flammehemmere har vært en problemstilling i Mjøsa, og det ble valgt å analyser på disse Siden det er lite sannsynlig at disse forbindelsene hadde påvirket sedimentene i tiltaksområdet, ble analysen begrenset til 1 prøve, noe som ble ansett tilstrekkelig for å indikere om bromerte flammehemmere kunne utgjøre et problem Prøvene er analysert av Eurofins på Hamar Tabell 1 Beskrivelse av prøvedyp, finstoff i prøvene og valgte analyseparametere Prøve Dybde, Finstoff, % nr m A1 0-0,1 <63 µm: 43,0 <2 µm: 0,0 A1 0-0,7 <63 µm: 74,9 <2 µm: 5,1 A2 0-0,1 <63 µm: 52,5 <2 µm: 0,0 A2 0-1,4 <63 µm: 86,1 <2 µm: 0,0 A3 0-0,1 <63 µm: 72,9 <2 µm: 0,0 A3 0-1,6 <63 µm: 77,4 <2 µm: 4,0 A5 0-0,1 <63 µm: 68,8 <2 µm: 0,0 A5 0-2,2 <63 µm: 72,4 <2 µm: 0,0 A5 3,8-5,1 <63 µm: 71,9 <2 µm: 7,5 F3 0-0,1 <63 µm: 70,2 <2 µm: 0,0 F3 0-1,6 <63 µm: 73,0 <2 µm: 2,3 F4 0-0,1 <63 µm: 48,1 <2 µm: 0,0 F4 0-2,4 <63 µm: 83,0 <2 µm: 0,0 F4 2,4-4,4 <63 µm: 74,9 <2 µm: 8,0 Parametere, bromerte flammehemmere

5 3 Analyseresultater Tabell 2 viser analyseresultater Detaljerte resultater er vist i Vedlegg C Tabellen viser også grenseverdier for økologisk risiko slik de er oppgitt i SFT-veileder 2230/2007: Risikovurdering av forurenset sediment Verdier som overskrider grenseverdiene er vist med rødt Tabellen viser bare summen av de 16 analyserte PAH-komponentene Resultatet av enkeltkomponenter er vist i Vedlegg C Av disse fremgår det at det i noen prøver er funnet overskridelser av grenseverdiene for enkeltkomponenter PAH, selv om dette ikke er tilfellet for summen Dette er vist i tabellen ved at også prøvenr hvor det er funnet overskridelser er angitt med rødt Prøve nr Dybde, m TOC, g/100g Parametere As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn PAH (16) PCB (7) TBT Bromerte flammehemmere A1 0-0,1 2, , , ,24 ip ip ia A1 0-0,7 5,5 4,1 14 0, , <0,20 ip ip ia A2 0-0,1 3,7 6,4 26 0, , ,7 0,0098 ip ia A2 0-1,4 5,6 4,3 13 0, , ip ip ia A3 0-0,1 6,3 7,9 63 1, , ,3 0,016 ip ia A3 0-1,6 1,8 5,3 12 0, , <0,20 ip ip ia A5 0-0,1 3,5 8,3 30 1, , ,0 ip ip ia A5 0-2,2 2,3 3,9 38 0, , ,5 0,0079 ip ia A5 3,8-5,1 1,3 3,7 13 0, , ,02 ip ip ia F3 0-0,1 2,4 5,4 24 0, , ,77 0,0012 ip ia F3 0-1,6 1,6 2,8 14 0, , ,15 ip ip ia F4 0-0,1 4,9 6,1 17 1, , ,0 0,05 ip ia F4 0-2,4 2,1 5,2 21 0, , ,53 ip ip ip F4 2,4-4,4 2,3 3,8 12 0, , ,08 ip ip ia Grenseverdi Trinn 1 (SFT 2230/2007) ip = ikke påvist ia = ikke analysert , , ,017 0,035 - ttings\hjdsogfhamar\lokale innstillinger\temporary Internet Files\OLKB4\Hamar Rapport sedimentkartleggingdoc

6 4 Vurderinger av analyseresultater og spredning Analysene viser at det er funnet overskridelser av grenseverdiene i Trinn 1 i SFTs risikoveileder i punktene A2, A3, A5, F3 og F4 De høyeste og mest omfattende forurensninger, dvs antall parametere som er overskredet, ble funnet i prøvene fra A3, 0-0,1 m og A5, 0-2,2 m Overskridelsene i disse prøvene skyldes PAH, samt en mindre overskridelse for kopper (Cu) i A3 I A2, 0-0,1 m, A5, 0-0,1 m, F3, 0-0,1 m og F4, 0-2,4 m ble det påvist mindre overskridelser for noen enkeltkomponenter av PAH Den eneste overskridelsen for PCB ble funnet i F4, 0-0,1 m, hvor det også var mindre overskridelser for enkelte PAH-komponenter Det ble ikke påvist TBT i noen av prøvene For å få en indikasjon på om sedimentene kunne være påvirket av bromerte flammehemmere, ble disse analysert i en av prøvene, F4, 0-2,4 m Det ble ikke påvist bromerte flammehemmere i prøven, og det antas derfor at det ikke er et problem knyttet til spredning av bromerte flammehemmere i dette området De to prøvene (A3 og A5) som var mest forurenset ble funnet i verneområdet For A3 var overskridelsene begrenset til de øverste 10 cm, mens det for A5 ble funnet et høyere forurensningsnivå i dypere sjikt Sedimenter i A2 og F4, hvor det ble påvist noe forurensning, vil bli direkte berørt av det planlagte tiltaket Tiltaket vil i utgangspunktet medføre at spredning av forurensninger til vernesonen kan skje på følgende måter: 1 Oppvirvling av finstoff 2 Ved utfylling og belastning på massene i tiltaksområdet kan forurensede sedimenter fortrenges til vernesonen Analyseresultatene viser at overskridelser i A2 og F4 ble funnet i prøvene tatt i overflaten, dvs de øvre 10 cm En mindre overskridelse av benzo(g,h,i)perylen ble funnet i F4, 0-2,4 m, noe som sannsynligvis skyldes bidraget fra overflatesjiktet hvor det er funnet litt høyere konsentrasjon av samme stoff 5 Risikovurderinger 51 Spredning ved oppvirvling Basert på resultater fra kartleggingen vil en oppvirvling av sedimenter ikke øke konsentrasjonen av forurensninger i vernesonen, men det vil være en viss økning av mengde forurensning Sedimentene i denne delen av verneområdet synes å være mer forurenset enn de massene som vil spres fra tiltaksområdet Mengde materiale vil imidlertid neppe være så stor at det vil kunne ha noen praktisk betydning som en positiv effekt som kan medføre tildekking eller endre eksponering fra eller spredning av forurensninger fra sedimentene i vernesonen Spredningen knyttet til oppvirvling synes således ikke å øke miljørisikoen i verneområdet, ved at fugler eller fisk vil utsettes for en økt miljøbelastning Vannkvaliteten vil åpenbart kunne forverres midlertidig og lokalt under arbeidene ved at forurensede partikler vil spres i vannmassene

7 5 / 24 Hvis en slik spredning anses som uakseptabelt av ulike årsaker, vil spredningen kunne begrenses ved bruk av siltgardin 52 Spredning ved fortrengning En spesiell vurdering av sannsynlighet for fortrengning av masser slik at de berører vernesonen, foreligger i eget notat Det etterfølgende er basert på forutsetningen om at dette vil skje Det kan brukes mye av samme resonnementet som ved oppvirvling Mengde sedimenter som kan fortrenges og spres vil være større enn ved oppvirvling, men siden forurensningene finnes i overflaten og forurensningsgraden synes lavere enn i verneområdet, kan det vanskelig sees at en fortrengning av sedimenter til vernesonen vil utgjøre en økt miljørisiko Hvis det allikevel anses som et problem vil spredning fra utglidning kunne unngås ved etablering av tett spunt mot vernesonen Et alternativ kan være å mudre de forurensede overflatemassene i punktene A3, A5 og F4 Det vil trolig da bli satt krav til bruk av siltskjørt, og massene må deponeres på godkjent mottaksanlegg for forurenset masse 6 Konklusjon Basert på foreliggende prøver av sedimenter i tiltaksområdet og i vernesonen, vil en spredning av forurensninger fra sedimenter i tiltaksområdet ikke medføre en økt miljørisiko for verneområdet Partikkelspredning i vannfasen vil imidlertid kunne forverre vannkvaliteten i anleggsperioden

8 Vedlegg A Tiltaksområdet

9 7 / 24 Vedlegg B Prøvepunkter

10 8 / 24 Vedlegg C Analyseresultater

11 9 / 24

12 10 / 24

13 11 / 24

14 12 / 24

15 13 / 24

16 14 / 24

17 15 / 24

18 16 / 24

19 17 / 24

20 18 / 24

21 19 / 24

22 20 / 24

23 21 / 24

24 22 / 24