Rapport Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Transkript

1 Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen kju@nifes.no NIFES, april 2008

2 Bakgrunn I 1940 gikk lasteskipet Orizaba på grunn på Skjervøyskjæret ved Skjervøy i Troms. Lastebåten hadde kvikksølv om bord. Mattilsynet sammen med SFT, Kystverket og Fylkesmannen i Troms ønsket å ta et initiativ til en undersøkelse av kvikksølv i biota omkring vraket. I den forbindelse ble NIFES bedt av Mattilsynet om å utarbeide en prøvetakingsplan for aktuelle sjømatsprodukter i området omkring vraket. NIFES valgte ut både fisk som var bunnlevende samt stasjonære organismer som snegl og skjell. Skjervøy videregående skole fikk i oppgave på vegne av Mattilsynet, SFT, Kystverket og Fylkesmannen i Troms og samle inn de aktuelle sjømatprodukter i løpet av Grunnen til myndighetenes bekymring hadde relasjon til Fedje og ubåten med kvikksølvlast. Noe av det kvikksølvet i denne lasten har forurenset sedimentene i området rundt ubåten. Målsettingen med denne undersøkelsen var å skaffe tilveie dokumentasjon om kvikksølvet om bord i Orizaba hadde lekket ut og eventuelt forurenset organismer som lever i området rundt vraket. Det ble derfor tatt prøver av brosme (Brosme brosme), blåskjell (Mytilus edulis) og kongesnegl (Buccinum undatum) som ble analysert for kvikksølv. I tillegg til kvikksølv ble prøvene analysert for arsen, kadmium, bly og selen. Resultatene blir her sammenlignet med data fra Sjømatdata (i.e. brosme) og Mattilsynets overvåkningsprogram (i.e. kongesnegl og blåskjell). Prøveinnsamling Skjervøy videregående skole fikk i oppgave å samle inn prøver av brosme, kongesnegl og blåskjell ved Skjervøyskjæret ved Skjærvøy hvor det tyske lasteskipet ligger. Det ble fanget 25 brosme, 50 prøver av kongesnegl og 50 prøver av blåskjell. Prøvetakingen fant sted mellom oktober og desember 2007 og prøvene ble lagret ved -20 C inntil de ble sendt til NIFES 28. januar Brosme: Hver av brosmene ble lengdemålt, veid og kjønnsbestemt før filetprøver på ca. 100 gram ble tatt ut på ryggsiden like bak hodet. Det ble så laget fem blandprøver av brosmefileter (brosme prøve 1-5, se Appendikstabell 1). Brosme prøve 1 besto av fileter av fiskene 1 til 5, mens brosme prøve 2 besto av fiskene 6-10 osv. Blandprøvene ble lagt i merkede plastposer og frosset ned til -20 o C hvor de ble lagret inntil de ble sendt NIFES. Fiskene ble samlet inn i perioden oktober til desember Lengde, vekt og kjønn av hver av fiskene i de fem

3 blandprøvene er vist i Appendiks tabell 1. Tabell 1 viser gjennomsnittlig vekt og lengde av hver av blandprøvene. Tabell 1. Gjennomsnittlig lengde og vekt av brosme i de fem blandprøvene Blandprøve Nr Lengde (cm) Vekt 1 50,6 (38,0-58,0) 1415 ( ) 2 53,7 (48,2-61,0) 1755 ( ) 3 51,8 (45,5-58,5) 1495 ( ) 4 5 (g) 48,3 (39,7-56,5) 1230 ( ) 55,8 (51,7-59,0) 1875 ( ) Blåskjell Det ble samlet inn til sammen 50 blåskjell. Skjellene ble vasket, delt i fem grupper på 10 skjell og skjellenes lengde ble målt (Appendikstabell 3 og tabell 2). De fem blandprøvene ble så pakket i merkede plastposer og frosset ned til -20 o C inntil de ble sendt til NIFES. Innsamling, preparering og bearbeidelse av prøvene hos Skjervøy videregående skole ble utført den 30. oktober Tabell 2. Gjennomsnittlig lengde i cm av ti blåskjell i hver blandprøve. Blandprøve Lengde Nr (cm) 1 4,9 (4,2-6,3) 2 4,6 (3,5-5,6) 3 4,8 (4,1-6,4) 4 4,7 (3,5-6,0) 5 4,5 (3,6-6,1) Kongesnegl: Det ble samlet inn til sammen 50 kongesnegl. Sneglene ble vasket, delt i fem grupper på 10 snegl og lengde på skallene ble målt (Appendiks tabell 2 og tabell 3). Blandprøvene av kongesnegl ble så pakket i plastposer og frosset ned til -20 o C inntil de ble sendt til NIFES. Innsamling, preparering og bearbeidelsen av prøvene hos Skjervøy videregående skole ble utført den 4. oktober 2007.

4 Tabell 3. Gjennomsnittlig lengde (cm) av ti kongesnegl i hver blandprøve. Blandprøve Lengde Nr (cm) 1 4,9 (4,5-6,5) 2 5,2 (4,0-7,0) 3 4,6 (3,8-5,1) 4 4,4 (3,5-6,1) 5 4,6 (3,8-5,9) Analyser Blandprøver av brosmefilet, kongesnegl og blåskjell ble tinet, homogenisert, veid og frysetørket. Prøvene ble så veid etter frysetørking, tørrstoffinnholdet ble beregnet, og de tørre prøvene ble malt til fint pulver og analysert for kvikksølv med ICP-MS. I tillegg til kvikksølv ble arsen, kadmium, bly og selen bestemt. Multielementbestemmelse med ICP-MS er en akkreditert metode ved NIFES (NIFES metode nr. 197). Bestemmelse av metaller med ICP-MS Det ble veid inn to paralleller fra hvert prøvemateriale til bestemmelse av metallene kvikksølv, arsen, kadmium, bly og selen. Målingene ble utført med bruk av Agilent 7500c Induktiv koplet plasma-massespektrometer (ICP-MS), med HP-datamaskin. Før sluttbestemmelsen ble prøvene dekomponert i ekstra ren salpetersyre og hydrogenperoksid, og deretter oppvarmet i mikrobølgeovn (Milestone-MLS-1200 microwave oven). Rodium ble anvendt som intern standard for å korrigere for eventuell drift i instrumentet. Riktighet og presisjon for spormetallbestemmelsene ble kontrollert ved å analysere to sertifiserte referanse materialer (SRM) fra National Research Council (Ottawa, Canada), nemlig Tort-2 (hepatopankreas av hummer) og Dorm-3 ( muskel av pigghå). Dorm-3 ble ikke analysert for arsen og selen (tabell 5). Dette er de standardreferansematerialene som er kommersielt tilgjengelig på markedet og som er egnet for denne undersøkelsen. Gjennomsnitt av funne verdier og relativ standardavvik, samt de sertifiserte referanseverdiene for hummer hepatopankreas (Tort-2, n=5) er viste i Tabell 4 og tilsvarende verdier for pigghåmuskel (Dorm-3, n=4) er gitt i Tabell 5.

5 Ved analyse av referansematerialene viste alle de analyserte sporelementene verdier innenfor de akseptabele konsentrasjonsområdene. Konsentrasjonen av sporelementene i brosme er svært lik Dorm-3, og matrisene her er også svært like. Matrisene til kongesnegl og blåskjell er mer lik Tort-2 (hummer hepatopankreas). For d isse fem sporelementene synes b åde systematiske feil og tilfeldige feil å være under kontroll. Tabell 4. Konsentrasjonen av arsen, kadmium, kvikksølv og bly (gjenn omsnitt ± standardavvik) i sertifisert standardmateriale (T ort-2, National Council of Canada). Spormetall Antall Gjennomsnitt Standardavvik RSD Sertifisert a) analys verdi er (%) Arsen 5 24,1 0,8 3,3 21,6±1,8 Kadmium 5 27,6 0,8 2,7 26,7±0,6 Kvikksølv 5 0,29 0,02 7,4 0,27±0,06 Bly 5 0,33 0,02 4,6 0,35±0,13 Selen 5 5,4 0,5 9,3 5,6±0,7 a) Gjennomsnitt og 95% konfidens intervall Tabell 5. Konsentrasjonen av arsen, kadmium, kvikksølv og bly (gjennomsnitt ± standardavvik) i sertifisert standardmateriale (Dorm-3, National Council of Canada). Spormetall Antall Gjennomsnitt Standardavvik RSD (%) Sertifisert verdi a) Kadmium 4 0,31 0,02 6,5 0,29±0,02 Kvikksølv 4 0,43 0, ,41±0,03 Bly 4 0,42 0, ,40±0,05 a) Gjennomsnitt og 95% konfidens intervall

6 Resultater Brosme Konsentrasjonene av kvikksølv, samt arsen, kadmium, bly og selen i de ulike blandprøvene av brosmefilet er gitt i tabell 6. Kvikksølvinnholdet varierte fra 0,064 til 0,081 mg/kg våt vekt med en middelverdi på 0,072 mg/kg våt vekt. Disse verdiene er på samme nivå som de verdiene som er rapportert i NIFES søkbare database fra 1997 ( Resultater som ble funnet i databasen i 2005 var imidlertid noe høyere enn disse og varierte fra 0,11 til 0,2 mg/kg våt vekt. Kvikksølvkonsentrasjonene som ble funnet for brosme er betydelig lavere enn EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våt vekt i fiskefilet. Konsentrasjonene av arsen, kadmium og bly i brosmefilet var tilsvarende konsentrasjoner som har vært målt i brosmefilet fra åpent hav i 1997 og 2005 og som kan sees i Sjømatdata ( Konsentrasjonene av kadmium og bly var under kvantifiseringsgrensen i alle prøvene. Tabell 6. Sporelementinnholdet i blandprøver av brosme. Verdiene gitt i mg/kg våt vekt Prøve Tørrstoff Hg As Cd Pb Se (g/100 g) 1 31,0 0,081 4,0 < 0,003 <0,02 0, ,4 0,079 3,7 <0,003 <0,02 0, ,2 0,066 2,1 < 0,003 <0,02 0, ,8 0,064 3,1 <0, 003 <0,02 0, ,2 0,070 2,4 <0,003 <0,02 0,36 Midellverdi 31,9 0,072 3,1 0,37 Min.-maks. 27,4-35,2 0,064-0,081 2,1-4,0 0,33-0,42 Blåskjell Konsentrasjonene av kvikksølv, arsen, kadmium, bly og selen i de ulike blandprøvene av blåskjell er gitt i tabell 7. Kvikksølvinnholdet i de fem blandprøvene varierte fra 0,008 til

7 0,015 mg/kg våt vekt med en middelverdi på 0,011 mg/kg våt vekt. Kvikksølvinnholdet som er funnet i denne undersøkelsen er tilsvarende det som ble funnet i blåskjell i forbindelse med Mattilsynets skjellovervåkning fra 2001 til I disse undersøkelsene var gjennomsnittsinnholdet, av ca. 100 blandprøver fra hele landet, ca. 0,015 mg/kg våt vekt. Kvikksølvnivåene i blåskjell var lave i forhold til EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våt vekt i skjell. For de øvrige sporelementene var konsentrasjonene som ble funnet i denne undersøkelsen noenlunde tilsvarende det som ble funnet i Mattilsynets skjellovervåkning fra 2001 til 2006, unntatt for kadmium, som viste noe høyere verdier enn det som kan sies å være normalverdier for kadmium i blåskjell. Kadmiuminnholdet i denne undersøkelsen viste et gjennomsnitt på 0,30 mg/kg våt vekt med en variasjon fra 0,19 til 0,50 mg/kg våt vekt, mens kadmiumkonsentrasjoner fra 0,05 til 0,25 mg/kg våt vekt regnes som normalområdet for kadmium i blåskjell. Kadmiumkonsentrasjonene funnet i denne undersøkelsen var betydelig lavere enn EUs øvre grenseverdi for kadmium i blåskjell på 1,0 mg/kg våt vekt. Likevel tyder kadmiumkonsentrasjonene i blåskjell på at det kan være en lokal forurensningskilde. Tabell 7. Sporelementinnholdet i blandprøver av blåskjell. Verdiene gitt i mg/kg våt vekt Prøve Tørrstoff Hg As Cd Pb Se (g/100 g) 1 20,2 0, ,24 0, 097 0, ,5 0,008 2,1 0,19 0,10 0, ,6 0,015 2,8 0,23 0,08 0, ,6 0,011 5,1 0,33 0,11 0, ,8 0,014 7,4 0,50 0,10 0,57 Midellverdi 20,0 0,011 4,1 0,30 0,10 0,51 Min.-maks. 18,8-20,6 0,008-0,015 2,1-7,4 0,19-0,50 0,08-0,11 0,47-0,57 Kongesnegl Resultatene av kvikksølv, arsen, kadmium, bly og selen i kongesnegl er gitt i tabell 8. Kvikksølvinnholdet i de fem blandprøvene varierte fra 0,047 til 0,091 mg/kg våt vekt med en middelverdi på 0,069 mg/kg våt vekt. Disse konsentrasjonene kan være noe høyere enn de

8 som ble funnet i forbindelse med Mattilsynets skjellovervåkning i 2005 og I 2005 ble det målt kvikksølvkonsentrasjoner i fire blandprøver fra området rundt Frøya fra 0,044 til 0,051 mg/kg våt vekt, og i 2006 ble det funnet verdier som var lavere enn 0,02 mg/kg våt vekt. Datamaterialet er imidlertid for lite til konkludere med at det er forhøyet kvikksølvinnhold i kongesnegl i dette området. Og selv om kvikksølvnivået som ble funnet i denne undersøkelsen er noe høyere enn det som er funnet i skjellovervåkningen, så er det lavt i forhold til EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våt vekt. For arsen ble det funnet konsentrasjoner varierende fra 43 til 58 mg/kg våt vekt med et gjennomsnitt på 48 mg/kg våt vekt. Resultater fra Mattilsynets skjellovervåkning viste verdier for arsen i kongesnegl fra 18 til 150 mg/kg våt vekt i 2005 og fra 7 til 11 mg/kg våt vekt fra Foreløpig er det ikke kjent hva som påvirker arsenkonsentrasjonen i kongesnegl, men vi har sett at arseninnholdet kan variere også i andre arter som for eksempel reker. Kadmiumkonsentrasjonene i kongesnegl varierte fra 2,1 til 3,2 mg/kg våt vekt med et gjennomsnitt på 2,7 mg/kg våt vekt. Resultater fra Mattilsynets skjellovervåkning viste verdier for kadmium i kongesnegl fra 0,2 til 2,0 mg/kg våt vekt i 2005 og fra 0,2 til 0,3 mg/kg våt vekt i Den høyeste kadmiumkonsentrasjonen på 2,0 mg/kg våt vekt ble funnet i en prøve fra Alstenfjorden i Nordland i Det ser altså ut til at kadmiumkonsentrasjonene er noe forhøyet i kongesnegl fra dette området sammenlignet med antatte bakgrunnsverdier, men som for kvikksølv er datamaterialet for lite til å konkludere for mye. Kadmiumkonsentrasjonene funnet i denne undersøkelsen var betydelig høyere enn EUs øvre grenseverdi for kadmium i skalldyr på 1,0 mg/kg våt vekt. Dette tyder på at kadmium konsentrasjonene i blåskjell og kongesnegl kan skyldes en lokal forurensningskilde. Blykonsentrasjonene som er funnet i denne undersøkelsen tilsvarer det som er rapportert i forbindelse med Mattilsynets skjellprogram for årene 2005 og Nivåene er også lave sammenlignet med EUs øvre grenseverdi på 1,5 mg/kg våt vekt i skalldyr.

9 Tabell 8. Sporelementinnholdet i blandprøver av kongesnegl. Verdiene gitt i mg/kg våt vekt Prøve Tørrstoff (g/100 g) Hg As Cd Pb Se 1 23,1 0, ,1 0,08 0, ,2 0, ,1 0,08 0, ,4 0, ,2 0,15 0, ,5 0, ,1 0,08 0, ,2 0, ,8 0,11 0,83 Midellverdi 23,7 0, ,7 0,10 0,70 Min.-maks. 21,5-26,2 0,047-0, ,1-3,1 0,08-0,11 0,55-0,83 Konklusjoner Denne undersøkelsen viser at kvikksølvinnholdet i brosme og blåskjell fanget ved vraket av Orizaba ikke hadde forhøyede kvikksølvnivåer i forhold til normalverdier for disse artene. For kongesnegl mangler en bakgrunnsdata og følgelig er det vanskelig å si noe sikkert om eventuelle overkonsentrasjoner for denne arten. For alle artene ligger nivået av kvikksølv imidlertid langt under EUs øvre grenseverdier. Det som også dataene viser er at kadmiumkonsentrasjon er høy i kongesnegl, og at den er 2 til 3 ganger høyere enn EUs øvre grenseverdi for kadmium i skalldyr. Relativt høye kadmiumkonsentrasjoner også i blåskjell tyder på at det finnes mer kadmium i miljøet her enn mange andre steder langs kysten. Resultatene viser også at kongesnegl akkumulerer mer kadmium enn blåskjell fra miljøet. Kongesnegl ser altså ut til å akkumulere kadmiumkonsentrasjoner over grenseverdien når det er forhøyede kadmiumkonsentrasjoner i miljøet, og her trengs mer grunnleggende data for å dokumentere hvilke lokaliteter langs kysten som er egnet for høsting av dette sjømatsproduktet. Kongesnegl er imidlertid et delikatesseprodukt som spises i kun små mengder i Norge, men er mye mer utbredt i andre deler av Europa..

10 Appendiks tabell 1. Prøver av brosme (Brosme brosme) hvor lengde, vekt og kjønn er gitt for enkelt fisk. Blandprøve Fisk nr. Lengde (cm) Vekt (gram) Kjønn Han Hun Brosme 1 53, X Prøve , X 3 58, X 4 38,0 500 X 5 48, X Brosme Prøve , X 7 53, X 8 53, X 9 61, X 10 48, X Brosme Prøve , X 12 49, X 13 45,5 950 X 14 58, X 15 58, X Brosme Prøve , X 17 39,7 650 X 18 56, X 19 53, X 20 44,3 900 X Brosme Prøve , X 22 57, X 23 55, X 24 51, X 25 59, x

11 Appendiks tabell 2. Prøver av blåskjell (Mytilus edulis) hvor lengde er gitt for enkelt skjell. Blandprøve Skjell nr. Lengde (cm) Blåskjell Prøve 1 1 5,5 2 4,7 3 4,2 4 5,7 5 6,3 6 4,3 7 5,4 8 4,3 9 4,8 10 4,2 Blåskjell Prøve ,6 12 3,5 13 5,0 14 3,9 15 5,6 16 5,6 17 4,8 18 3,7 19 4,4 20 4,3 Blåskjell Prøve ,2 22 5,7 23 6,4 24 5,5 25 5,2 26 4,0 27 4,2 28 4,1 29 4,2 30 4,3 Blåskjell Prøve ,7 32 5,1 33 5,8 34 4,0 35 4,1 36 4,3 37 4,1 38 3,5

12 Blandprøve Skjell nr. Lengde (cm) 39 5,5 40 6,0 Blåskjell Prøve ,1 42 4,3 43 4,1 44 5,9 45 4,0 46 4,6 47 3,6 48 3,7 49 5,0 50 4,0

13 Appendiks tabell 3. Prøver av kongesnegl (Buccinum spp.) hvor lengde i cm er gitt for enkelt snegl. Blandprøve Snegl nr. Lengde (cm) Kongesnegl 1 6,5 Prøve 1 2 4,5 3 4,6 4 4,9 5 5,2 6 5,0 7 5,0 8 4,9 9 4,3 10 4, 3 Kongesnegl Prøve , ,1 13 7,0 14 5,1 15 5,1 16 5,9 17 3,5 18 4,1 19 5,4 20 4,0 Kongesnegl Prøve ,0 22 4,9 23 5,1 24 4,6 25 4,9 26 4,7 27 4,2 28 3,8 29 4,8 30 4,1 Kongesnegl Prøve ,1 32 4,8 33 4,2 34 3,8 35 3,5 36 5,0 37 4,2

14 Blandprøve Snegl nr. Lengde (cm) 38 4,3 39 3,1 40 5,3 Kongesnegl Prøve ,9 42 4,1 43 4,8 44 4,8 45 4,5 46 4,8 47 4,5 48 4,9 49 3,8 50 3,8