Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

Transkript

1 Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

2 på oppdrag fra Mattilsynet Statens tilsyn for fisk, dyr og næringsmidler

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse Innledning Material and metoder Prøveinnsamling Metode Resultat og Diskusjon Fôr Oppdrettslaks Mattrygghet Konklusjon Tabeller... 7 Takk... 8 Referanser... 8

4 1. INNLEDNING I juli 2014 ble det funnet høye nivåer av plantevernmidlet heksaklorbenzen (HCB) i et parti fiskemel som var blitt brukt i fôr til oppdrettslaks. På oppdrag for Mattilsynet har NIFES analysert innholdet av HCB i utvalgte prøver av fôr og oppdrettslaks. 2. MATERIAL AND METODER 2.1 Prøveinnsamling Mattilsynet har sammen med næringsaktører identifisert anlegg som har brukt fôr med det aktuelle fiskemel i større volumer og/eller over lang tid. Fra hvert sjøanlegg ble det tatt ut to prøver (hver prøve er en samleprøve av fem fisk). I alt ble det identifisert seks anlegg, og totalt ble 12 prøver tatt ut. Oppdrettslaksen som ble tatt prøve av varierte i størrelse. Filetstykket fra oppdrettslaksen som gikk videre til analyse ble tatt ut i henhold til et norsk kvalitetssnitt. 1 I tillegg ble det identifisert fem fôrprøver som inneholdt det aktuelle fiskemelet, og som representerer fôr som fisken har spist. 2.2 Metode Prøvene av både fôr og oppdrettslaks ble homogenisert, i tillegg ble prøvene av oppdrettslaks frysetørket. Homogeniserte prøver ble blandet med hydromatriks, og intern standard (HCB 13 C 6 ) ble tilsatt. Deretter ble prøvene ekstrahert på en Accelerated Solvent Extractor (ASE) ved 75 C og 1500 psi. Ekstraktet ble dampet inn før det ble syrebehandlet. HCB ble så analysert på GC-MS med elektron ionisering (EI). En kalibreringskurve og en kvalitetskontroll prøve ble også analysert. Metoden er akkreditert i henhold til ISO Kvantifiseringsgrensen (LOQ) for metoden er 0,13 ng/g våt vekt for laks, og 0,50 ng/g for fôr.

5 Rapportnavn 5 3. RESULTAT OG DISKUSJON 3.1 Fôr Gjennomsnittet av HCB i de målrettede fôrprøvene var 3,5 ± 1,5 (n = 5) µg/kg. Minimum var 1,8 µg/kg, mens maksimum var 5,6 µg/kg. Det ble analysert to paralleller av hver fôrprøve, det var god overenstemmelse mellom de to parallellene (Tabell 5.1). Overvåkning av HCB i fiskefôr i 2013 viste et gjennomsnitt på 1,3 ± 0,6 µg/kg (n = 35). Minimum var 0,5 µg/kg, mens maksimum var 3,7 µg/kg. Overvåkning av HCB fra tidligere år viser at fiskefôr inneholder i gjennomsnitt 1,6 til 2,3 µg HCB /kg. Gjennomsnittsnivåene er lavere enn gjeldende øvre grenseverdi på 10 µg/kg for HCB i fôr. Også de høyeste analyserte verdiene målt i overvåkningsprosjektet (9,3 µg/kg funnet i 2012 og 7,2 µg/kg i 2006) er under øvre grenseverdi. Dette tallmaterialet stammer fra «Programmet for overvåkning av fiskefôr», som NIFES utfører på vegne av Mattilsynet. Fra 2006 til 2013 er det årlig analysert prøver av fôr. Hvis vi sammenligner nivåene av HCB i de målrettede fôrprøvene med resultatene fra den årlige overvåkningen ser vi at de målrettede fiskefôrprøvene er påvirket av bruken av forurenset fiskemel, men nivåene er lavere enn gjeldende øvre grenseverdi på 10 µg/kg for HCB i fôr (Figur 3.1). Figur 3.1. HCB i fôr

6 Rapportnavn Oppdrettslaks Gjennomsnittet av HCB i de målrettede prøvene av oppdrettslaks var 1,9 ± 0,4 (n = 12) µg/kg våt vekt. Minimum var 1,4 µg/kg våt vekt, mens maksimum var 2,6 µg/kg våt vekt. For de enkelte anlegg var det god overenstemmelse mellom de to analyserte samleprøvene (Tabell 5.2). Overvåking av nivået av HCB i norsk oppdrettslaks i 2013 viste et gjennomsnitt på 1,0 ± 0,2 µg/kg våt vekt (n = 97; hver prøve er en samleprøve av fem fisk). Minimum var 0,2 µg/kg våt vekt, mens maksimum var 2,5 µg/kg våt vekt. Gjennomsnittet for HCB i oppdrettslaks de siste 10 årene ligger på 1,3 µg/kg, og den høyeste målte verdien var 4,8 µg/kg. I denne perioden er HCB blitt målt i 546 samleprøver. Dette tallmaterialet stammer fra overvåkningsprogrammet for legemidler, forbudte og forurensende stoffer i oppdrettsfisk (EU direktiv 96/23), som NIFES utfører på vegne av Mattilsynet. Sammenligning av målrettede prøver i 2014 og overvåkningsprøver av oppdrettslaks for 2013 viser at gjennomsnittet er høyere for de målrettede prøvene, men at maksverdien fra overvåkningen i 2013 er på omtrent samme nivå som maksverdien i de målrettede prøvene (Figur 3.2). Figur 3.2. HCB i oppdrettslaks

7 Rapportnavn Mattrygghet Det finnes ikke øvre grenseverdi for HCB i laks, men det er foreslått et Tolerabelt Daglig Inntak (TDI) på 0,17 µg/kg kroppsvekt 2. Inntaket av HCB fra laks utgjør en liten andel av TDI. Dersom en person på 70 kg spiser et måltid på 300 gram av laksen som har fått HCB-forurenset fôr (gjennomsnittlig innhold på 1,9 µg HCB/kg filet), vil det svare til 5% av TDI. 4. KONKLUSJON HCB fra fiskemelet har påvirket nivåene av HCB i fiskefôret. Dette har igjen påvirket nivåene av HCB i oppdrettslaksen. Selv om gjennomsnittsnivåene av HCB i de utvalgte lakseprøvene er høyere enn gjennomsnittsnivåene av HCB fra overvåkningsprogrammet i 2013, er nivåene stadig lave. NIFES vurderer at konsentrasjonene av HCB i de undersøkte oppdrettslaksene, ikke er en utfordring for mattryggheten. 5. TABELLER Tabell 5.1 Resultat av HCB (µg/kg) i målrettede fôrprøver. Prøve HCB (µg/kg) Parallell 1 Parallell 2 Fôr 1 2,3 2,3 Fôr 2 5,2 5,9 Fôr 3 4,2 4,1 Fôr 4 1,8 1,7 Fôr 5* - 3,7 *Den ene parallellen gikk tapt under opparbeiding

8 Rapportnavn 8 Tabell 5.2 Resultat av HCB (µg/kg våt vekt) i målrettede prøver av oppdrettslaks Prøve HCB (µg/kg) Anlegg 1, prøve 1 2,6 Anlegg 1, prøve 2 2,6 Anlegg 2, prøve 1 2,1 Anlegg 2, prøve 2 2,0 Anlegg 3, prøve 1 1,7 Anlegg 3, prøve 2 1,9 Anlegg 4, prøve 1 1,5 Anlegg 4, prøve 2 1,4 Anlegg 5, prøve 1 1,9 Anlegg 5, prøve 2 1,6 Anlegg 6, prøve 1 1,7 Anlegg 6, prøve 2 1,7 TAKK Takk til laboratorium for grunnstoff og fremmedstoff for prøveopparbeiding og analyser. REFERANSER 1 Norsk Standard NS International Programme on Chemical Safety (1997). Hexachlorobenzene. Environmental Health Criteria 1997, World Health Organization, Geneva, Switzerland.