Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -
|
|
|
- Ingvild Holm
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
2 Oppfølging av basisundersøkelse blåkveite- juni-august 2011 og mars INNLEDNING I basisundersøkelsen for blåkveite som ble gjennomført i perioden der blåkveite fra totalt 27 stasjoner i Norskehavet og Barentshavet ble analysert for en rekke ulike fremmedstoffer, ble det funnet høye nivåer av sum dioksiner og dioksinlignende PCB i filet fra flere stasjoner langs eggakanten fra Haltenbanken til Vesterålen. På tre stasjoner, to nordvest for Trænabanken (stasjon 6 og 7) og en i eggakanten utenfor Lofoten (stasjon 8) ble det funnet at gjennomsnittsverdien for innhold av sum dioksiner og dioksinlignende PCB i 50 fisk fra hver stasjon var høyere enn 8 ng TE/kg våtvekt som var EUs og Norges øvre grenseverdi for dioksiner og dioksinlignende PCB i fiskefilet. Mellom 64 % og 70 % av enkeltfisken på disse tre stasjonene hadde konsentrasjoner høyere enn 8 ng TE/kg. Også to stasjoner på Haltenbanken lenger sør (stasjon 3 og 4) hadde gjennomsnittsverdier opp mot 8 ng TE/kg våtvekt og en høy prosentandel av enkeltfisk med konsentrasjoner over denne verdien. I mars/april 2011 ble det tatt nye prøver av blåkveite fra fem stasjoner, 25 fisk fra hver stasjon, langs eggakanten fra Haltenbanken til Vesterålen (fra 6354N til 6831N) for å få oppdaterte data for nivåene av fremmedstoffer, spesielt i de områdene der basisundersøkelsen hadde vist de høyeste nivåene av sum dioksiner og dioksinlignende PCB. Resultatene viste lavere nivåer av miljøgifter enn i basisundersøkelsen på alle de fem stasjonene som ble undersøkt. Også stasjonen i området eggakanten utenfor Lofoten viste lavere nivåer, og gjennomsnittskonsentrasjonen for dioksiner og dioksinlignende PCB fra denne stasjonen var klart lavere enn 8 ng TE/kg våtvekt. Området nordvest for Trænabanken ble ikke prøvetatt i denne undersøkelsen, og manglende data fra dette området førte til at et område sørvest for Trænadjupet ble stengt for fiske av blåkveite i Målet med den foreliggende undersøkelsen var å ytterligere forbedre datagrunnlaget for innholdet av fremmedstoffer, særlig dioksiner og dioksinlignende PCB, i blåkveite. I stedet for å analysere enkeltfisk fra et begrenset antall stasjoner, ble det i denne undersøkelsen analysert samleprøver av fisk fra et stort antall stasjoner samlet inn under det vanlige fisket i Det ble også tatt prøver fra området nordvest for Trænabanken som ikke ble prøvetatt i undersøkelsen våren 2011, deriblant prøver fra én stasjon inne i det stengte fiskefeltet sørvest for Trænadjupet.
3 Oppfølging av basisundersøkelse blåkveite- juni-august 2011 og mars PRØVETAKING OG ANALYSER Prøvetaking Prøvetaking av blåkveite fra 53 stasjoner langs Norskekysten fra N til N ble gjennomført i perioden 31. mai til 18. august 2011, under det vanlige blåkveitefisket i Prøvene, 5 fisk fra hver stasjon, ble samlet inn av personell fra Råfisklaget, og prøvetakingen ble planlagt slik at det ble tatt flest prøver i områder der det ble fisket mye og færre prøver i områder der det ble fisket mindre. Et område sørvest for Trænadjupet var stengt for fiske av blåkveite i 2011 (se figur 1). For å få prøver av blåkveite fra det stengte fiskefeltet og områder i nærheten av dette, ble det tatt prøver på Havforskningsinstituttets dyphavstokt i slutten av mars Totalt ble det på dette toktet samlet inn prøver fra fem stasjoner mellom N og N, mellom to og 11 fisk fra hver stasjon. 70 N 65 N Figur 1. Kart som viser alle stasjoner hvor det ble tatt prøver av blåkveite i denne undersøkelsen (røde sirkler). Området avgrenset av blå streker er området sørvest for Trænadjupet som ble stengt for fiske av blåkveite i 2011.
4 Oppfølging av basisundersøkelse blåkveite- juni-august 2011 og mars Totalt ble det samlet inn 289 fisk fra 58 stasjoner, 5 fisk fra hver av 54 stasjoner, 2 fisk fra hver av to stasjoner, 4 fisk på én stasjon og 11 fisk fra den siste stasjonen. Til sammen 239 fisk ble frosset som rund fisk og sendt til NIFES der vekt og lengde ble registrert for hver fisk. Femti fisk (fra 10 stasjoner) ble sløyet eller sløyet og hodekappet før nedfrysing og forsendelse til NIFES. Vekt ble ikke registrert for fisk som var sløyet, og lengde ble ikke registrert dersom fisken var hodekappet. Filetprøver av all fisk fra hver stasjon ble slått sammen til én samleprøve for hver stasjon. Fra den ene stasjonen der det ble samlet inn 11 fisk ble det laget to samleprøver, én samleprøve á 5 fisk og én samleprøve á 6 fisk. Alle samleprøvene ble homogenisert, frysetørket og deretter fordelt til de ulike analysene. Analysemetoder Filetprøvene ble analysert for metaller, dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB 7 og polybromerte difenyletere (PBDE). Bestemmelse av metaller ble foretatt med kvantitativ ICPMS (induktivt koplet plasma massespektrometer) med ekstern kalibrering etter dekomponering av homogenisert materiale. Dekomponering ble utført med salpetersyre og hydrogenperoksid under oppvarming i mikrobølgeovn. Bestemmelse av dioksiner, dioksinlignende PCB og PCB 7 ble foretatt med høyoppløsende GC-MS (HRGC-HRMS) eller GC-MS-MS etter opparbeiding av homogenisert prøve som beskrevet i det følgende: Homogenisert prøve ble blandet med hydromatriks og tilsatt 13 C-merkede internstandarder, overført til en ASE 300 eller PLE med et lag av svovelsur kiselgel i bunnen (for nedbrytning av fett) og ekstrahert med heksan under hevet trykk og temperatur. Videre opprensing ble foretatt kromatografisk ved hjelp av PowerPrep med inn- og utkobling av tre kolonner: en liten silica-kolonne (fjerner rester av fett fra prøven), en basisk alumina-kolonne og en karbonkolonne. Før bestemmelse på HRGC-HRMS/GC-MS-MS ble 13 C-merkede kongenere tilsatt som gjenvinningsstandarder (for kvalitetssikring/kontroll). For dioksiner og dioksinlignende PCB ble konsentrasjoner ble regnet om til toksisitetsekvivalenter (TE), ved hjelp av toksiske ekvivalensfaktorer (WHO-TEF 1998 og WHO-TEF 2005). Bestemmelse av PBDE ble foretatt med GC-MS med intern standard etter opparbeiding av homogenisert prøve som beskrevet over for dioksiner, dioksinlignende PCB og PCB 7. Alle metoder er akkreditert i henhold til NS-ISO
5 Oppfølging av basisundersøkelse blåkveite- juni-august 2011 og mars RESULTATER OG KOMMENTARER Lengde og vekt Resultater for lengde og vekt av fisken er gitt i tabell 1. Lengde ble registrert for 254 av 289 fisk, de resterende 35 fisk var hodekappet og ble derfor ikke lengdemålt. Vekt ble registrert for 239 fisk, de resterende 50 fisk var enten sløyet eller både sløyet og hodekappet og ble derfor ikke veid. Tabell 1. Lengde og vekt av blåkveite fanget på stasjoner langs Norskekysten i juni-august 2011 og mars Middelverdi og standardavvik (SD) av alle målte individer samt minste og største verdi er oppgitt. Middelverdi ± SD Min-max Lengde (cm) 57 ± Vekt (g) 2200 ± Resultatene viser at gjennomsnittlig lengde og vekt av blåkveite i denne undersøkelsen var lavere enn i basisundersøkelsen der de tilsvarende verdiene var henholdsvis 66 cm og 3100 g. Organiske miljøgifter Totalt 59 samleprøver av blåkveitefilet fra 58 stasjoner ble analysert for dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB 7 og polybromerte difenyletere (PBDE), og resultatene er oppsummert i tabell 2. Verdiene for sum dioksiner og furaner samt sum dioksiner og dioksinlignende PCB i tabell 2 er beregnet med to ulike sett av toksiske ekvivalensfaktorer (TEF), WHO-TEF 1998 og WHO-TEF Dette fordi de øvre grenseverdiene for sum dioksiner og dioksinlignende PCB som var gjeldende både i EU og Norge inntil 1. januar 2012 gjaldt for konsentrasjoner beregnet med WHO-TEF 1998, mens de nye grenseverdiene innført i EU 1. januar 2012 gjelder for konsentrasjoner beregnet med WHO-TEF Den 1. januar 2012 ble det også innført en ny øvre grenseverdi i EU for PCB 6, summen av seks ikke-dioksinlignende PCBer (PCB 7 minus PCB 118). Både sum PCB 6 og sum PCB 7 er gitt i tabell 2. Resultatene viste at seks samleprøver hadde konsentrasjoner av dioksiner og dioksinlignende PCB over EUs gjeldende øvre grenseverdi for disse fremmedstoffene. Dette gjaldt både når konsentrasjonene ble beregnet med WHO-TEF 1998 og vurdert opp mot den gamle øvre grenseverdien, og når konsentrasjonene ble beregnet med WHO-TEF 2005 og vurdert opp mot den nye øvre grenseverdien som ble innført 1. januar Fem av disse samleprøvene hadde
6 Oppfølging av basisundersøkelse blåkveite- juni-august 2011 og mars konsentrasjoner av sum dioksiner og furaner som var høyere enn både gammel og ny øvre grenseverdi for denne summen. Tre av samleprøvene hadde konsentrasjoner av PCB 6 som var høyere enn den øvre grenseverdien på 75 µg/kg våtvekt som ble innført 1. januar Tabell 2. Konsentrasjoner av sum dioksiner og furaner (PCDD/F), sum dioksiner og dioksinlignende PCB (PCDD/F+dl-PCB), sum PCB 6, sum PCB 7 og sum PBDE 7 i filet av blåkveite fanget på 58 stasjoner langs Norskekysten i juni-august 2011 og mars Verdiene for PCDD/F og PCDD/F+dl-PCB er beregnet både med WHO-TEF 1998 og WHO-TEF Middelverdi og standardavvik (SD) av alle målte samleprøver, minste og største verdi og antall samleprøver med verdier over EUs øvre grenseverdier er oppgitt. Summene er beregnet som Upperbound LOQ. Middelverdi ± SD Min-max Antall samleprøver > EU-grense EUs øvre grenseverdi PCDD/F (ng TE WHO 2005 /kg) PCDD/F + dl-pcb (ng TE WHO 2005 /kg) PCDD/F (ng TE WHO 1998 /kg) PCDD/F + dl-pcb (ng TE WHO 1998 /kg) 1,2 ± 1,4 0,33 6,8 5 3,5 2,9 ± 3,0 0,96 13,4 6 6,5 1,5 ± 1,7 0,40 8,5 5 4,0* 3,6 ± 3,7 1,1 16,2 6 8,0* PCB 6 (µg/kg) 22 ± 21 6, PCB 7 (µg/kg) 25 ± 23 7, PBDE 7 (µg/kg) 1,5 ± 1,4 0,39 6,4 - - * Grenseverdier som var gjeldende i Norge og EU inntil 1. januar Innholdet av sum dioksiner og dioksinlignende PCB og sum PCB 6 i samleprøvene varierte mellom stasjonene som vist i figur 2 og 3. Det var en tydelig trend at konsentrasjonen av alle de organiske miljøgiftene i blåkveitefilet (også sum dioksiner og furaner og sum PBDE 7 som ikke er vist i figurene) økte fra nord mot sør. De laveste konsentrasjonene ble funnet i samleprøver av blåkveite fanget utenfor Øst-Finnmark og på Tromsøflaket nord for 70 N, mens de høyeste konsentrasjonene ble funnet i samleprøver fra eggakanten mellom 68 N og 66 N. Denne trenden stemmer godt overens med resultater fra basisundersøkelsen, der de laveste konsentrasjonene ble funnet på stasjoner utenfor Øst- Finnmark og de høyeste gjennomsnittsverdiene for sum dioksiner og dioksinlignende PCB ble funnet på tre stasjoner langs eggakanten ved ca N (nordvest for Trænabanken) og N (utenfor Lofoten).
7 Oppfølging av basisundersøkelse blåkveite- juni-august 2011 og mars N 65 N ,4 Sum PCDD/F+dl-PCB (TEF2005) Figur 2. Kart som viser konsentrasjoner av sum dioksiner og dioksinlignende PCB (PCDD/F+dl-PCB) i samleprøver av blåkveitefilet fra 58 stasjoner langs Norskekysten (røde og blå sirkler). Økende sirkeldiameter viser økende konsentrasjon av PCDD/F+dl-PCB i samleprøven. Røde sirkler markerer stasjoner der konsentrasjonen av PCDD/F+dl- PCB overskrider EUs øvre grenseverdi. Området avgrenset av gule streker er området sørvest for Trænadjupet som ble stengt for fiske av blåkveite i N 65 N Figur 3. Kart som viser konsentrasjoner av sum PCB 6 i samleprøver av blåkveitefilet fra 58 stasjoner langs Norskekysten (gule sirkler). Økende sirkeldiameter viser økende konsentrasjon av PCB 6 i samleprøven. Området avgrenset av røde streker er området sørvest for Trænadjupet som ble stengt for fiske av blåkveite i 2011.
8 Oppfølging av basisundersøkelse blåkveite- juni-august 2011 og mars I den foreliggende undersøkelsen var alle samleprøvene som hadde konsentrasjoner av sum dioksiner og dioksinlignende PCB over EUs øvre grenseverdi fra stasjoner i et område langs eggakanten mellom 66 N og 68 N (se figur 2, røde sirkler). Dette stemmer godt overens med resultatene fra basisundersøkelsen der to stasjoner nordvest for Trænabanken ved ca N hadde gjennomsnittsverdier av sum dioksiner og dioksinlignende PCB over den øvre grenseverdien. Totalt ble det samlet inn blåkveiteprøver fra syv stasjoner mellom 66 N og 68 N, hvorav en stasjon lå innenfor grensene for fiskefeltet sørvest for Trænadjupet som ble stengt for fiske av blåkveite i På én av de syv stasjonene ble det samlet inn 11 fisk, i stedet for det ønskede antall på fem, og disse ble fordelt på to samleprøver. Totalt ble det derfor analysert åtte samleprøver fra området mellom 66 N og 68 N, og resultatene for disse er vist i tabell 3. Tabell 3. Konsentrasjoner av sum dioksiner og furaner (PCDD/F), sum dioksiner og dioksinlignende PCB (PCDD/F+dl-PCB) og sum PCB 6 i åtte samleprøver av blåkveitefilet fra fisk fanget på syv posisjoner mellom N og N. Verdiene for PCDD/F og PCDD/F+dl-PCB er beregnet med WHO-TEF Summene er beregnet som Upperbound LOQ. EUs øvre grenseverdier er oppgitt, og konsentrasjoner som overskrider de øvre grenseverdiene er markert med rød, fet skrift. Konsentrasjoner oppgitt med svart, fet skrift er høyere enn de øvre grenseverdiene, men overskrider ikke disse når verdiene justeres for måleusikkerhet. Posisjon Antall fisk i samleprøve PCDD/F (ng TE WHO 2005 /kg vv) PCDD/F+dl-PCB (ng TE WHO 2005 /kg vv) PCB 6 (µg/kg vv) 6752N 00940E 6 4,0 8, N 00940E 5 5,1 12, N 00907E 5 2,2 5, N 00906E 5 2,1 5, N 00757E 5 6,8 13, N 00915E 2 4,6 12, N 00807E* 5 3,0 7, N 00829E 2 5,5 11,1 84 EUs øvre grenseverdi 3,5 6,5 75 *Posisjon inne i fiskefeltet som ble stengt for blåkveitefiske i Av de åtte samleprøvene fra dette området hadde fem samleprøver konsentrasjoner av sum dioksiner og furaner over 3,5 ng TE/kg vv, seks samleprøver hadde konsentrasjoner av sum dioksiner og dioksinlignende PCB over 6,5 ng TE/kg vv og tre samleprøver hadde konsentrasjoner av PCB 6 over 75 µg/kg vv som er de gjeldende øvre grenseverdiene for disse summene. Dersom konsentrasjonene
9 Oppfølging av basisundersøkelse blåkveite- juni-august 2011 og mars justeres for måleusikkerhet, var det henholdsvis fire og fem samleprøver som oversteg de øvre grenseverdiene for sum dioksiner og furaner og sum dioksiner og dioksinlignende PCB, men ingen samleprøver som oversteg den øvre grenseverdien for PCB 6. For sum dioksiner og dioksinlignende PCB var det til dels store overskridelser, tre av samleprøvene hadde konsentrasjoner tilnærmet det dobbelte av grenseverdien. Alle de fem samleprøvene som etter justering for måleusikkerhet oversteg den øvre grenseverdien for sum dioksiner og dioksinlignende PCB, kom fra stasjoner utenfor grensene for fiskefeltet som ble stengt for fiske av blåkveite i Samleprøven fra den ene stasjonen innenfor grensene for det stengte fiskefeltet (se tabell 3), hadde en høy konsentrasjon av sum dioksiner og dioksinlignende PCB (7,4 ng TE/kg vv), men oversteg ikke den øvre grenseverdien når konsentrasjonen ble justert for måleusikkerhet. Heller ikke konsentrasjonene av sum dioksiner og furaner eller sum PCB 6 i denne samleprøven oversteg de øvre grenseverdiene. I basisundersøkelsen ble det også funnet en stasjon ved eggakanten utenfor Lofoten ved N med en gjennomsnittsverdi over den øvre grenseverdien. Dette ble imidlertid ikke funnet i den foreliggende undersøkelsen. Den høyeste konsentrasjonen som ble funnet i en samleprøve fra området rundt N i denne undersøkelsen var 5,7 ng TE/kg vv (beregnet med WHO-TEF 2005), altså under grenseverdien på 6,5 ng TE/kg vv. Også resultatene fra undersøkelsen våren 2011 viste et lavere nivå enn i basisundersøkelsen for denne stasjonen utenfor Lofoten, med en gjennomsnittskonsentrasjon av sum dioksiner og dioksinlignende PCB klart lavere enn den øvre grenseverdien. Samlet sett kan dette tyde på at sannsynligheten for overskridelser av grenseverdien for sum dioksiner og dioksinlignende PCB i dette området er mye mindre enn i området mellom 66 N og 68 N. Tungmetaller og arsen De 59 samleprøvene av blåkveitefilet fra 58 stasjoner ble også analysert for metaller, og resultatene for kvikksølv, bly, kadmium og arsen er oppsummert i tabell 4. Resultatene viste at ingen samleprøver hadde konsentrasjoner av kvikksølv, kadmium eller bly over de øvre grenseverdiene for disse stoffene satt av EU og Norge. Innholdet av kadmium og bly var lavt på alle stasjonene. For kadmium var det bare fire samleprøver som hadde konsentrasjoner over 0,02 mg/kg våtvekt, og for bly var det kun én samleprøve som hadde en konsentrasjon over kvantifiseringsgrensen på 0,01 mg/kg våtvekt. Innholdet av kvikksølv i samleprøvene varierte mellom stasjonene som vist i figur 4. De høyeste konsentrasjonene ble funnet på to stasjoner utenfor Lofoten og Vesterålen (0,24 og 0,29 mg/kg
10 Oppfølging av basisundersøkelse blåkveite- juni-august 2011 og mars våtvekt), og ingen samleprøver hadde konsentrasjoner over EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt. Tabell 4. Konsentrasjoner av kvikksølv, kadmium bly og arsen i 59 samleprøver av filet fra blåkveite fanget på 58 stasjoner langs Norskekysten i juni-august 2011 og mars Middelverdi og standardavvik (SD), median samt minste og største verdi er oppgitt. Antall prøver med verdier lavere enn metodens kvantifiseringsgrense (LOQ) er oppgitt samt EUs øvre grenseverdi for kvikksølv, kadmium og bly. Middelverdi ± SD (mg/kg vv) Median (mg/kg vv) Min-max (mg/kg vv) Antall prøver < LOQ EUs øvre grenseverdi (mg/kg vv) Kvikksølv 0,091± 0,055 0,069 0,026-0,29 0 0,5 Kadmium 0,003 <0,002 0, ,05 Bly <0,01 <0,01-0, ,3 Arsen 6,7 ± 2,0 6,5 3, N 65 N Hg 0,3 0,15 0,03 Figur 4. Kart som viser konsentrasjoner av kvikksølv i samleprøver av blåkveitefilet fra 58 stasjoner langs Norskekysten (grønne sirkler). Økende sirkeldiameter betyr økende konsentrasjon av kvikksølv i samleprøven. Området avgrenset av røde streker er området sørvest for Trænadjupet som ble stengt for fiske av blåkveite i 2011.
11 Oppfølging av basisundersøkelse blåkveite- juni-august 2011 og mars Gjennomsnittlig innhold av kvikksølv i blåkveite fra alle stasjoner samlet var på 0,091 mg/kg våtvekt, dvs klart lavere enn gjennomsnittsverdien på 0,22 mg/kg våtvekt som ble funnet i basisundersøkelsen for blåkveite. Dette kan skyldes at blåkveite i denne undersøkelsen var gjennomsnittlig mindre enn blåkveite fra basisundersøkelsen siden resultater fra basisundersøkelsen viste at kvikksølvkonsentrasjonen i blåkveite øker med økende lengde og vekt på fisken. Gjennomsnittlig innhold av arsen var også noe lavere i blåkveite i denne undersøkelsen (6,7 mg/kg våtvekt) i forhold til resultatene fra basisundersøkelsen (8,7 mg/kg våtvekt). KONKLUSJON Resultatene i den foreliggende undersøkelsen bekrefter resultater fra basisundersøkelsen der det ble funnet høye verdier av sum dioksiner og dioksinlignende PCB i blåkveite fra to stasjoner i et område nordvest for Trænabanken ved ca N. Resultatene viser at det er en høy sannsynlighet for at blåkveite fanget langs eggakanten mellom 66 og 68 N vil overskride den øvre grenseverdien for sum dioksiner og dioksinlignende PCB. NIFES foreslår at Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og NIFES i samarbeid utarbeider råd om håndtering av disse overskridelsene.
Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -
Statusrapport 2011 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - mars/april 2011 Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -
Rapport 2015 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juli-2014 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 04.06.2015 2 Nasjonalt institutt for ernærings-
Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -
Rapport 2016 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juni-2015 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 15.02.2016 2 Nasjonalt institutt for ernærings-
Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -
Statusrapport 2013 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juni-2013 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 18.03.2014 2 INNLEDNING I basisundersøkelsen
Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser
Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal
Basisundersøkelse av Fremmedstoffer i Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides)
Basisundersøkelse av Fremmedstoffer i Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Kjell Nedreaas* og Kåre Julshamn *Faggruppe Fiskeridynamikk, Havforskningsinstituttet 16.
KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006
KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012
RAPPORT 2013 Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012 Kåre Julshamn, Arne Duinker og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings-
Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden
Bedriftsnavn: NIFES Rapport 2013 Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden Sylvia Frantzen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning (NIFES) 03.10.2014 20.03.2014
OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003
1 OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 Kåre Julshamn, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Amund Måge, Nasjonalt institutt for ernærings
Utvidet kostholdsrådsundersøkelse
Utvidet kostholdsrådsundersøkelse Bergen Byfjord 2009 Sylvia Frantzen og Amund Måge 1. desember 2009 Revidert 16. mars 2011 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029
Fremmedstoffer i Villfisk med vekt på Kystnære Farvann
Fremmedstoffer i Villfisk med vekt på Kystnære Farvann En undersøkelse av innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever fra 15 fjorder og havner langs norskekysten 2009 Bente M. Nilsen, Sylvia
Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2013:
Rapport 2013 Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2013: Dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i marine oljer Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt
Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014
Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling
Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba
Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for
Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2014:
Rapport 2015 Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2014: Dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i marine oljer Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt
Basisundersøkelse fremmedstoffer i torsk (Gadus morhua) Sluttrapport
Bilag 105 Rapport 2013 Basisundersøkelse fremmedstoffer i torsk (Gadus morhua) Sluttrapport Kåre Julshamn, Bente Nilsen, Arne Duinker, Sylvia Frantzen, Stig Valdersnes, Kjell Nedreaas 1 og Amund Måge Nasjonalt
Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje
Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje - Nye analyser i 2009 og sammenligning med data fra perioden 2004 til 2008 Sylvia Frantzen, Amund Måge, Dag Furevik 1) og Kåre Julshamn
FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001
1 FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 Kåre Julshamn, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen,
Årsrapport 2008. - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei
Årsrapport 2008 Miljøgifter i fisk og fiskevarer - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei Kåre Julshamn og Sylvia
ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?
ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? Forskningssjef Kåre Julshamn 1 Hovedmålet for norske myndigheter er at alle markeder/konsumenter skal vite at norsk sjømat er trygg og har høy kvalitet. Mer enn
Miljøgifter i fisk og fiskevarer
Forord 1 Årsrapport 2009 Miljøgifter i fisk og fiskevarer En rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB 7, arsen, kadmium, kvikksølv, bly og selen i oljer til humant konsum Kåre Julshamn og Sylvia
Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2015:
Rapport 2016 Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2015: Dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i marine oljer Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt
Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks
Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på
Kostholdsrådsundersøkelse, Bergen Byfjord Amund Måge & Sylvia Frantzen. 08. mai 2008
Kostholdsrådsundersøkelse, Bergen Byfjord 2007 Amund Måge & Sylvia Frantzen 08. mai 2008 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen, Norway Telefon:
Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd
Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Møte i kystvanngruppa Tromsø 14.1.2010 Anne Nesbakken Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark Disposisjon 1) Mattilsynet og trygg sjømat 2) Mattilsynets
Basisundersøkelse av fremmedstoffer i Norsk Vårgytende Sild
Basisundersøkelse av fremmedstoffer i Norsk Vårgytende Sild Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn 15. januar 2009 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029 Nordnes,
Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2016:
Rapport 2017 Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2016: Dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i marine oljer Bente M. Nilsen, Monica Sanden
REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015
SAK 15/2014 REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter blåkveite i 2015 for Sametinget, som ledd i gjennomføringen
Miljøgifter i fisk og fiskevarer
Årsrapport 2008 Miljøgifter i fisk og fiskevarer -en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei Kåre Julshamn og Sylvia
Arsen i fiskefôr er det et problem?
Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,
Kartlegging av fremmedstoffer i Atlantisk kveite (Hippoglossus hippoglossus)
Rapport 2016 Kartlegging av fremmedstoffer i Atlantisk kveite (Hippoglossus hippoglossus) Sluttrapport for programmet «Miljøgifter i fisk og fiskevarer» 2013-2015 Bente M. Nilsen, Kjell Nedreaas 1 og Amund
DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS
Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde Det Norske Veritas AS Rapportnr.2010-1461/DNV Referansenr.: / 127UXV3-13 Rev. 01, 2010-11-10 Dato: 2011-02-07 Side i av ii Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN
www.imr.no Nr. 8-2007 RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nov 2007 Nivåer av klororganiske forbindelser (PCB, DDT, HCB og HCH) og kvikksølv i fangst fra MS Trygg i juni og august 2007 Guri Guri Nesje Nesje1)1),,
Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1
Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004
Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 1. april 2005 Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite SAMMENDRAG Mattilsynet har de senere år
MATTILSYNET ÅRSRAPPORT 2006. Kåre Julshamn, Arne Duinker, Sylvia Frantzen og Amund Måge. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning,
MATTILSYNET TILSYNSPROGRAMMET FOR SKJELL SOM HØSTES OG OMSETTES KOMMERSIELT FREMMEDSTOFFER (TUNGMETALLER OG ORGANISKE MILJØGIFTER I SKJELL OG TUNGMETALLER I SNEGLER OG KRABBER) ÅRSRAPPORT 2006 Kåre Julshamn,
Kristiansandsfjorden - blir den renere?
Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,
OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER
NIFES Dok.id.: KH.RAP.SKJ-03 2011 Rapportoppsett Overvåkningsprosjekter [] Sidenr: Utgave: 1.00 Opprettet: 28.03.2012 Filnavn: D01813 Sist endret: 28.03.2012 Godkjent av: Karin Engelstad 1 av 18 Ved utskrift
Kostholdsrådsundersøking, fritidsfiske Bergen, 2008-2009 Kvikksølv i torskefisk og PCB i lever
Kostholdsrådsundersøking, fritidsfiske Bergen, 2008-2009 Kvikksølv i torskefisk og PCB i lever Amund Måge & Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029
MILJØGIFTER I FISK OG FISKEVARER 2018
MILJØGIFTER I FISK OG FISKEVARER 2018 Organiske miljøgifter, tungmetaller, 3-MCPD og glysidylestere i marine oljer til humant konsum Bente Nilsen og Monica Sanden (Havforskningsinstituttet) RAPPORT FRA
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
Program for overvåkning av dioksiner, dioksinlignende PCB og andre PCB i fôrmidler av fisk
Rapport 2016 Program for overvåkning av dioksiner, dioksinlignende PCB og andre PCB i fôrmidler av fisk (Rapport for innsamlede prøver 2003-2015) Anne-Katrine Lundebye, Ole Jakob Nøstbakken, Jannicke A.
badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne
Kilde: Fiskeridirektoratets Landings- og sluttseddelregister og Konsesjons- og deltakerregister per 14. oktober 2017
SAK 10/2017 REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2018 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter blåkveite i 2018 for Sametinget som ledd i gjennomføringen
Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]
Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL
KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN
Ugradert Klima- og Forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att. Bård Nordbø Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/176971 19.10.2010 985 399 077 Statens tilsyn far planter, fisk, dyr og næringsmidler
Miljøgifter i Sognefjorden / Sogn og Fjordane kosthaldsråd for fisk og skaldyr orden
Miljøgifter i Sognefjorden / Sogn og Fjordane kosthaldsråd for fisk og skaldyr orden Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Vassregionutvala i Sogn og Fjordane Møte i Førde 3. 4. oktober 2017 Harald Nordås,
OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002
OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FISKEFÔR ÅRSRAPPORT 2002 Kåre Julshamn, Bjørn Tore Lunestad, Anne-Katrine Haldorsen, Marc H.G. Berntssen og Rune Waagbø Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning, Postboks
Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar
4.5 VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2016 4.5.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det fastsettes et minstemål på 27 cm for vassild. Dette minstemålet vil bli lagt til grunn ved en vurdering av
Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?
Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter
Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie
Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie 1 Ikke nødvendigvis enighet om at sjømat er sunt: Blåkveite Blåkveite Stengte områder 2012 Villfisk: Basisundersøkelser
VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN
Øyeren Vannområde Postboks 114 2151 Årnes Anmodning av Deres ref: 08.04.2015 Vår ref: 2015/74276 Dato: 09.09.2015 Org.nr: 985 399 077 Attn. Kristian Moseby VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN
Kåre Julshamn og Amund Måge NIFES,Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen e-mail: [email protected] www.nifes.no
OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR SKJELL ÅRSRAPPORT 2005 Kåre Julshamn og Amund Måge NIFES,Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen e-mail: [email protected] www.nifes.no Oppdragsrapport, arbeid utført på oppdrag av Mattilsynet,
(UOFFISIELL OVERSETTELSE)
NOR/312R0277.tona OJ L 91/2012, p. 1-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 277/2012 of 28 March 2012 amending Annexes I and II to Directive 2002/32/EC of the European Parliament and of the Council as regards
RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund
Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:
Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?
Oppsummering av 2014 Hva skal gjøres i 2015? 1 Oppsummering av resultater fra undersøkelsene i 2014 Hypotese: Konsentrasjonene som måles i sedimentfellene måles igjen i sedimentet etter noe tid. Kan vi
OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER
Rapport 2012 OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER UNDERSØKELSE AV FREMMEDSTOFFER I TORSK FRA SALTEN I NORDLAND Robin Ørnsrud & Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.
KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere
Fiskeundersøkelse 2014
Fylkesmannen i Buskerud Fiskeundersøkelse 2014 2015-05-07 Oppdragsnr.: 5142611 Fiskeundersøkelse 2014 Oppdragsnr.: 5142611 Dokument nr.: 5142611-02 Revisjon: J02 J02 07.05.15 Endelig versjon etter fullførte
KARTLEGGING AV METALLER I SJØMAT 2006 SLUTTRAPPORT
KARTLEGGING AV METALLER I SJØMAT 2006 SLUTTRAPPORT Kåre Julshamn og Amund Måge NIFES 31. mai, 2007 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen, Norway
Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.
NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med
Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255
Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Forurensingsseksjonen 2015 Sammendrag FUS foretok, på oppdrag av Omsorgsbygg Oslo KF, fjellkontrollboring samt miljøteknisk grunnundersøkelse
Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet
Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere og mattrygghet Av Roald Bøe, Claudette Bethune og Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning). Internasjonalt
Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte
Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta
Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang
Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang Dagbladet. 23.09.2014 10:31. Profil: Vats, Nyhetsfeed - NIVA, Nyhetsfeed - Miljøgifter og biologisk mangfold Asle Hansen Stor uenighet om
Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften
Vannmiljøkonferansen 2012 Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften 28. mars 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Miljøgifter Prioriterte stoffer i
Overvåking av avrenning til Nessielva
NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.
Sjømat i Oslofjorden Uønskede stoffer i torsk, makrell og taskekrabbe
216 Sjømat i Oslofjorden Uønskede stoffer i torsk, makrell og taskekrabbe Overvåking av forurensede havner og fjorder 213-21 Tanja Kögel, Amund Maage og Robin Ørnsrud Nasjonalt institutt for ernærings-
NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver
NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn
Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord
09.06.2017 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Miljøgifter i innsjøer i nord Miljøgifter i innsjøer i nord Ulike typer tilførsel av miljøgifter Storvatn Hammerfest Grensenære innsjøer Øst- Finnmark Bjørnøya,
Geokjemisk kartlegging av byer Hva har skjedd de siste 15 år? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse
Geokjemisk kartlegging av byer Hva har skjedd de siste 15 år? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse 3 av fire nordmenn bor i byer/tettsteder Byer/tettsteder utgjør 1 % av landarealet Gjennom
