KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN

Transkript

1 Ugradert Klima- og Forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att. Bård Nordbø Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/ Statens tilsyn far planter, fisk, dyr og næringsmidler KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN Revurderin av rådene or Harstad havn Mattilsynet er bedt om å revurdere kostholdsråd av Harstad havn basert på Akvaplan-niva rapport Miljøgifter i marine sedimenter og organismer i Harstad havn. Videre ble Akvaplan-niva AS rapport Kilder til forurensning i Harstad havn, kartlegging av utlegging fra forurenset område forelagt Mattilsynet for å vurdere om framtidige blåskjellforekomster i Harstad havn vil være et mattrygghetsproblem. Bak unn or råd om inntaksbe ensin er ostholdsråd a orurensede havner o order Fisk og sjømat som omsettes skal tilfredsstille regelverket. Alle involverte virksomhetene ansvaret for å oppfylle kravene i regelverket, herunder også øvre grenseverdier. Alle virksomhetene er også underlagt offentlig kontroll (tilsyn) og må legge fram for Mattilsynet hvilke vurderinger som er gjort og hvilke tiltak som er iverksatt for å nå målene om trygge fiske- og sjømatprodukter. Når det gjelder fisk om er fangstet til eget bruk, må fisker/konsument selv ta ansvaret for at maten er trygg. Mattilsynet vurderer om selvfanget fisk og sjømat fra forurensede havner og fjorder er trygg på bakgrunn av tilgjengelig informasjon om nivåer av uønskede stoffer i fisk og sjømat og om bruken av aktuelle fiske og sjømatprodukter i kostholdet. Det er viktig å merke seg at slike vurderinger ikke er basert på innholdet av uønskede stoffer alene, men også på bruken av fisk og sjømat i kostholdet. Det er den totale belastningen av uønskede stoffer gjennom kostholdet som har betydning for folkehelsen, ikke bare konsentrasjonen av uønskede stoffer i fisk og sjømat. Mattilsynet legger til grunn verdier for tolerabelt inntak. Slike verdier er fastsatt av internasjonale ekspertkomiteer, f.eks JECFA og EFSA. Videre har den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) utarbeidet retningslinjer som legges til grunn ved vurderingene. Mattilsynet har som mål å gi informasjon til forbrukeme, slik at slik at forbrukerne skal kunne foreta kvalifiserte valg. I forbindelse med forurensede havner og fjorder gir Mattilsynet råd om å begrense inntaket av fisk og sjømat når funnene overskrider gjeldende grenseverdier når inntaket av næringsmidlet med høyt innhold av uønsket stoff i (sårbare) grupper av befolkningen bidrar betydelig til at tolerable inntaksverdi nærmes eller overskrides. Mattilsy net Fisk og sjømat Saksbehandler: Mette Kristin Lorentzen Tlf: Besøksadresse: Rosenkrantzgt. 3, 5003 Bergen E-post: ostmottak mattils net.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Postboks 383 Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Mattilsynet har selv svært liten aktivitet knyttet til analyser av uønskede stoffer i forurensede havner og fjord-områder. Men Mattilsynet kan ikke unnlate å reagere når det foreligger data som er kommet fram i forbindelse med f.eks miljøovervåking. Miljømyndighetene (SFT nå KLIF) har etablert et system for tilstandsklassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. De stoffene som er valgt ut, kongenere som inngår i verdiene og hvilke nivåer som benyttes ved klassifiseringene samsvarer ikke med de stoffene (kongenere) og de øvre grenseverdier og tolerable inntaksverdier som er etablert for å sikre helsemessig trygge sjømatprodukter. Matmyndighetene har ikke utarbeidet et tilsvarende klassifiseringssystem og videre er regelverk knyttet til øvre grenseverdier er stadig i endring. Det er derfor en stor utfordring for Mattilsynet å kunne vurdere data som er innhentet i forbindelse med tilstandsklassifisering eller overvåking av miljøtilstanden. Mattilsynet kan ikke gjøre vurderinger av mattrygghet basert på analyser av vann og sediment eller bløtbunnsfauna. Det må foreligge relevante data fra aktuelle næringsmidler. G' eldene kostholdsråd or isk o s'ømat som o så har be dnin or isk o s' omat ra orurensede havner o order: Mattilsynet har utarbeidet kostholdsråd for fisk og sjømat både på generelt grunnlag og for spesielle områder. Generelle råd: o Den som skal sanke skjell må alltid sjekke blåskjellvarslet på grunn av faren for algegifter. o o 0-skjell: Nyren bør fjernes pga høyt innhold av kadmium og bly. Kamskjell: Kun muskel og gonader bør spises på grunn av høyt innhold av kadmium i innmaten. Råd til sårbare grupper: o Krabbe: Barn, kvinner i fertil alder inkludert gravide bør ikke spise brun innmat på grunn av kadmium og organiske miljøgifter o Fiskelever: Barn og kvinner i fertil alder inkludert gravide bør ikke spise fiskelever på grunn av høyt innhold av dioksiner og dioksinlike PCB. o Mager fisk fra områder forurenset med kvikksølv: Gravide og ammende frarådes å spise torsk når innholdet av kvikksølv overstiger 0,2mg/kg o Området rundt u-båtvraket ved Fedje: Gravide og ammende frarådes med bakgrunn i føre-var-prinsippet å spise sjømat fanget i ubåtvrakets umiddelbare nærhet. o Blåkveite: Gravide og ammende bør ikke spiser blåkveite som veier over 3 kg. Informasjon ved akutt forurensing o Det gis råd ved akutte hendelser som f.eks skipshavari med utslipp av olje eller andre stoffer som påvirker mattryggheten. Publikum må også gjøre vurderinger ift mikrobiologisk tilstand, dette er spesielt viktig ift fisk og sjømat som ikke varmebehandles eller som har kort varmebehandlingstid. Råd spesielt for Harstad havn På grunn av forurensning med PCB, bly og kadmium frarådes konsum av fiskelever og skjell fanget innenfor en linje mellom Trondenes kirke og tankanlegget på Gangsås. Rådet er sist vurdert i 2003 G'ennom an av data i Akva lan-niva Ra ort o blås 'elldata i Akva lan-niva ra ort Tang Blæretang er analysert for sink og kobber. Dette er stoffer som det ikke er satt grenseverdi for i næringsmidler og som det heller ikke er fastsatt tolerable inntaksverdier for. Sink og kobber i blæretang vurderes derfor til ikke å ha betydning for folkehelsen. Side 2 av 5

3 0-skjell PAH i 0-skjell 0-skj ell er analysert for PAH. I gruppen PAH-forbindeler er det bare benzo(a) pyren som det er fastsatt øvre grenseverdi for. Den øvre grenseverdi for B(a)P i toskallede bløtdyr, som f.eks 0- skjell, er satt til 10 gg/kg våtvekt. Den høyeste verdien i som ble funnet i Harstad havn var på 5,7gg/kg våtvekt. Funnene i Harstad havn var under grenseverdien og også under den verdien der det er valgt å gi kostholdsråd for blåskjell. Ettersom inntaket av 0-skjell må antas å være lavere enn inntaket av blåskjell i befolkningen, er det ingen grunn til å gi råd om inntaksbegrensing av 0-skjell fra Harstad havn pga innholdet av PAH. PCB7 i 0-skjell Det er foreløpig ikke fastsatt øvre grenseverdi for PCB. Mattrygghet og folkehelse ivaretas for PCB ved at det er fastsatt øvre grenseverdi for summen av dioksiner og dioksinlike PCB og tolerable inntaksverdi for de samme stoffene. Det er ikke analysert dioksiner og dioksinlike PCB i 0-skjell fra Harstad havn, så det er vanskelig å vurdere mattryggheten knytte til disse stoffene Imidlertid har EU kommisjonen i flere år diskutert muligheten av /behovet for å fastsette en øvre grenseverdi for PCB6 (PCB 118 er unntatt fra de syv fordi PCB118 inngår blant de dioksinlike PCB). Det er en forutsetning at det benyttes en upperbond tilnærming og ikke en lowerbond som er brukt i denne rapporten. Det har vært foreslått en verdi på 75 ng/g våt vekt. 0-skjellene fra Harstad havn hadde betydelig lavere nivå enn dette, selv når det ble brukt en upperbond tilnærming. På denne bakgrunn vurderes det at 0-skjell fra Harstad havn ikke utgjør en risiko for folkehelsen og det er derfor ingen grunn til å gi kostholdsråd for 0-skjell på grunn av PCB6. Pesticider i 0-skell En god del forbindelser ble analyser men ble ikke detektert i 0-skjellene. Det er ikke grunn til å gi råd om inntaksbegrensning av 0-skjell på grunn av de analyserte pesticider. Organiske tinnforbindelser i 0-skell Det er ikke fastsatt øvre grenseverdi for organiske tinnforbindelser men EFSA har fastsatt en verdi for tolerablet daglig inntak på 0,25 gg/kg kroppsvekt for summen av de organiske tinnforbindelsene tribuyltinn (TBT), dibutyltinn (DBT), trifenyltinn (TPT) og di-n-oktyltinn (DOT). Dette tilsvarer et inntak på 17,5 gg/dag for en person på 70 kg. VKM sin faggruppe 5 har vurdert organiske tinnforbindelser i sjømat og konkludert med at eksponering for tinnorganiske stoffer fra sjømat fra uforurenset område ikke er et problem i Norge, men at selvfangst av sjømat fra forurensede områder kombinert med høyt sjømatkonsum kan medføre overskridelse av det tolerable daglige inntaket. VKM har konkludert med at skjell kan inneholde 2200 gg tinnorganiske forbindelser/kg våtvekt uten at høykonsumenter av skjell og sjømat overskrider tolerabelt daglig inntak. 0-skjell fra Harstad havn hadde innhold av tinnorganiske forbindelser målt som summen av TBT, DBT og TPT på gg/kg våtvekt. DOT var ikke med i beregningen, noe som synes rimelig, da denne formen av tinnorganiske forbindelser ikke er representert i sjømat. På denne bakgrunn konkluderes det at tinnorganiske forbindelser i 0-skjell fra det undersøkte området i Harstad havn ikke utgjør et mattrygghetsproblem. Metaller i 0-skell Alle 0-skjellene hadde høyere innhold av bly og kadmium enn øvre grenseverdi på 1,0 mg/kg våtvekt for kadmium og 1,5 mg/kg våtvekt for bly. Det er kjent at 0-skj ell kan overstige grenseverdien for kadmium og bly. Høye verdier for kadmium i 0-skjell synes å være vanligere nordover. Kadmium (60%) og bly (90%) fins i hovedsak i nyre i 0-skjell og Mattilsynet gir derfor råd til publikum om å fierne nyren fra 0-skjell før det spises. Når det gjelder bly og kadmium i 0- Side 3 av 5

4 skjell fra Harstad havn var det høyeste resultatet 11 mg bly/kg. Hvis 10% av dette blyet foreligger i spiselig del, vil spiselig del ha et blyinnhold som er lavere enn øvre grenseverdi. Mattilsynet viser derfor til det generelle rådet om å unngå å spise nyre i 0-skjell. Gjeldende kostholdsråd for Harstad havn omfatter alle skjell. De verdiene som er funnet for kadmium i 0-skjell er ikke forhøyet i forhold til kadmiumverdier i 0-skjell fra u-forurenset område i Nord-Norge. Det er derfor vanskelig å vurdere om det på bakgrunn av de forelagte 0-skjell verdier kan gis kostholdsråd for alle skjell fra Harstad havn. Ettersom det ikke er tatt prøver av blåskjell i Harstad havn, er det naturlig å konkludere med at det ikke var blåskjell på lokalitetene da prøvetakingen foregikk. Kontakt med Harstad kommune har bekreftet at det ikke finnes blåskjell i det aktuelle området og det ble hevdet at dette ikke skyldes forurensningssituasjonen, men heller strøforholdene. I Akvaplan-niva rapport er det satt ut blåskjell fra en uforurenset lokalitet til Harstad havn. Disse blåskjellene hang ute på rigger og var ikke i kontakt med sedimenter. Disse blåskjellene stod ute i ca 5 uker og hadde i løpet av den perioden økt sitt innhold av kadmium med inntil 50% og sitt innhold av bly med inntil 350%. Men resultatene oversteg likevel ikke øvre grenseverdi. Dersom det forutsettes at det er en utskilling av kadmium og bly i blåskjell og at det ikke skjer en konstant akkumulering over tid, er det ikke grunn til å advare mot å spise blåskjell fra Harstad havn på grunn av innhold av kadmium og bly, dersom det skulle vokse opp blåskjell i Harstad Havn før analyseresultater av disse foreligger. Fisk PAH-metabolitter i galle Informasjon om PAH-metabolitter i galle hos fisk kan ikke med dagens kunnskap og grenseverdier vurderes i et mattrygghetsperspektiv. PCB7, dioksiner og dioksinlike PCB i torskelever Det ble målt PCB7 i torskelever fra tre stasjoner Fl, F2 og F3. PCB7 innholdet varierte mellom 2,2gg/kg våt vekt ved F2 Måga og 1400 gg/kg våt vekt ved FlGansåsbotn. Det er ikke fastsatt øvre grenseverdi eller tolerabelt inntaksverdi for PCB7, men en arbeidsgruppe i EU-kommisjonen har arbeidet med å foreslå en øvre grenseverdi for PCB6. Da er PCB118 ikke medregnet fordi denne kongeneren inngår som en av de dioksinlike PCB (mono-orto). Det er foreslått en øvre grenseverdi for PCB6 for fisk og sjømat på 75gg/kg frisk vekt. Hvis vi legger denne verdien til grunn, vil PCB-verdiene ved Fl og F2 overstige grenseverdien, og dermed gi grunnlag for kostholdsråd, mens det ikke ville bli gitt kostholdsråd for F3 (Måga). Når det gjelder mattrygghet er det foreløpig innholdet av dioksiner og dioksinlike PCB som legges til grunn også for vurdering av PCB. Det er dessverre bare analysert én prøve for dioksiner og dioksinlike PCB og denne prøven er tatt fra Fl, det mest forurensede området og viste for sum dioksiner og PCB 148 ngte/kg. Øvre grenseverdi for dioksiner og dioksinlike PCB i fiskelever er satt til 25 ngte/kg. På bakgrunn av disse analyseresultatene er det altså ikke mulig å revurdere rådet for torskelever i Harstad havn. Nyere data fra analyser av torsk fra kystnære områder tyder på at det er svært lite sannsynlig å påvise resultater av sum dioksiner og dioksinlike PCB som er under den øvre grenseverdi på 25 ngte/kg for fiskelever. (NIFES, rapport under utarbeidelse) Metaller i torskelever Det er målt kadmium og bly i torskelever fra tre stasjoner F l, F2 og F3. Det ble påvist detekterbare nivå bare på stasjon FlGansåsbotn, det antatt mest forurensede området. Det er ikke fastsatt øvre grenseverdier for kadmium eller bly i fiskelever. Inntaket av fiskelever (torsk og sei) varierer i Norge, 70% av befolkningen spiser aldri fiskelever, mens 95 persentilen blant de som spiser fiskelever er på 3 g/dag (VKM vurdering av dioksiner og dl PCB fra fiskelever). Tolerabelt ukentlig inntak for bly er 25gg/kg kroppsvekt. En person som veier 70 kg vil da tåle 1750 tg bly/uke. Et høyt inntak av torskelever fra Harstad havn, Fl, vil bidra med (3 g/dag vil Side 4 av 5

5 bidra med: 21g*0,058 gg/g =1,2 gg) Dette utgjør bare 0,07% av tolerabelt ukentlig inntak. Dersom Mattilsynet skulle gi råd om begrensning av blyinntaket i befolkningen ville det ikke være fokus på fiskelever. Tolerabelt ukentlig inntak for kadmium er 2,5 gg/kg kroppsvekt. En person som veier 70 kg vil da tåle 175gg kadmium pr uke. Et høyt inntak av torskelever fra Harstad havn, Fl vil bidra med (3 g/dag vil bidra med: 21g*0,041gg/g =0,9gg). Dette utgjør bare 0,5% av tolerabelt ukentlig inntak. Dersom Mattilsynet skulle gi råd om begrensning av kadmiuminntaket for befolkningen i Harstad, ville det ikke være fokus på fiskelever. Kvikksolv i torskemuskel Det er målt kvikksølv i torskemuskel fra tre stasjoner Fl, F2 og F3. Resultatene varierte fra 0,043-0,217 mg/kg våt vekt. Øvre grenseverdi for kvikksølv i muskel av de fleste fiskearter (inkludert torsk) er satt til 0,5 mg/kg. Det er fastsatt tolerabelt ukentlig inntak på 1,6gg/ kg kroppsvekt for metylkvikksølv, den mest uheldige kvikksølvforbindelsen. VKM har gjort en risikovurdering av kvikksølv i torskefilet, og på bakgrunn av denne vurderingen gir Mattilsynet kostholdsråd for gravide og ammende når innholdet av kvikksølv i torskefilet overstiger 0,2 mg/kg. Dette på bakgrunn av at gravide og ammende bør ikke overstige tolerabelt ukentlig inntak av metylkvikksølv, at i fiskemuskel foreligger det meste av kvikksølvet i form av metylkvikksølv samt at torsk gir et betydelig bidrag til kvikksølvinntaket hos høykonsumenter av fisk og sjømat (et torskemåltid per uke). Gravide og ammende frarådes å spise torsk fanget i Harstad havn innenfor linjen mellom Trondenes kirke og tankanlegget på Gangsås., N tt råd or Harstad havn revurdert i 2010 er som al er: På grunn av forurensning med kvikksølv frarådes gravide og ammende å spise filet fra torsk fanget i Harstad havn innenfor linjen mellom Trondenes kirke og tankanlegget på Gangsås På grunn av forurensning med dioksiner og PCB frarådes konsum av fiskelever fra torsk fanget i Harstad havn innenfor en linje mellom Trondenes kirke og tankanlegget på Gangsås. På grunn av høyt innhold av kadmium og bly må nyren fjernes fra 0-skjell fordi kadmium og bly i 0 - skjell i hovedsak er avgrenset til nyre. Fra kamskjell og lignende skjell (f.eks haneskjell) kan muskel og gonade spises. De aktuelle forurensede stoffene fins i hovedsak knyttet til innmaten. Det ble ikke funnet blåskjell på lokaliteten, men det er ikke funnet grunn til å advare mot inntak av blåskjell som i framtiden kan komme til å vokse i Harstad havn. Mattilsynet minner samtidig om faren for algetoksiner i skjell og faren for uheldig mikrobiell kontaminering av skjell. Blåskjellvarslet må sjekkes og det må alltid gjøres en vurdering av den mikrobielle situasjonen der man plukker skjell. Med hilsen Friede Andersen seksjonssjef Side 5 av 5