Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Transkript

1 Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

2 Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A.

3 Ilandføringspunkt B.

4 Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å mudre på to lokaliteter i forbindelse med ilandføring av en spillvannsledning til Fjellfoten renseanlegg. Lokalitene er merket som A og B i figur 1. Ilandføringspunkt A ligger i en bakevje i Glomma med relativt stillestående vann. Tilgrensende landområder er dekket av vegetasjon. Cirka 200 m mot nord ligger det boliger og ca. 50 m mot øst en kornmølle. Ilandføringspunkt B ligger ca. 1 km nedstrøms Årnes sentrum og ca. 2, 5 km fra ilandføringspunkt A. Tilgrensende landområder er dekket av vegetasjon. Øvrige landarealer i nærheten har spredt boligbebyggelse og dyrket mark. Det er sterkere strømforhold ved ilandføringspunkt B enn ved ilandføringspunkt A. Figur 1. De to aktuelle ilandføringsområdene for spillvannsledningen er markert som A og B. I 2010 ble det tatt sedimentprøver i disse områdene. 2 Forurensningstilstand 2.1 Gjennomført undersøkelse I 2010 ble forurensningstilstanden for sedimenter ved lokalitet A og B undersøkt. To sedimentprøver fra hver lokalitet ble analysert for arsen, bly, kobber, krom, kadmium, kvikksølv, sink, nikkel, PCB 7, ΣPAH 16, B(a)P, TBT og TOC. Det ble også utført korngraderingsanalyser. Kjemiske analyser ble utført av ALS Laboratory Group Norway AS. 1.2 Resultater Korngraderingsanalysene viste at sedimentene skal klassifiseres som silt. Resultatene fra kjemiske analyser ble sammenlignet med Miljødirektoratets veileder 1997:03 «Klassifisering av miljøkvalitet i

5 fjorder og kystvann». Forurensningsnivået var gjennomgående lavt, med unntak av konsentrasjonene av TBT tilsvarende tilstandsklasse 4 i område A. Påvist TBT-innhold antas å ha sammenheng med småbåthavnen som er lokalisert ca. 100 m fra bakevjen der lokalitet A ligger. Forbindelsen TBT er ikke lenger lovlig å bruke. For en mer detaljert beskrivelse av miljøundersøkelsen vises det til Multiconsult rapport /1, Potensielle forurensningskilder Metodikk For å kartlegge potensielle forurensningskilder i nærheten av lokalitet A og B er følgende søk foretatt: Søk i Miljødirektoratets database over lokaliteter med registrert grunnforurensning. Gjennomgang av Multiconsults rapportarkiv etter eventuell informasjon om tidligere undersøkelser i nærområdet. Søk etter rapporter om vannovervåkning og registrert forurensning. Resultater Det er funnet fire lokaliteter med registrert grunnforurensning i Årnes. To av disse antas å være usannsynlige kilder til forurensning i elven p.g.a. lokaliseringen og forurensningsgraden. Én lokalitet (Raumnes Sag) grenser til Glomma ca. 1 km nedstrøms ilandføringspunkt A og er registrert med uakseptabel forurensning. Siden 1997 har eiendommen vært undersøkt for grunnforurensning av Jordforsk, Sweco og Multiconsult. Det er registrert en sluttrapport (Sweco) fra 2013 for tiltak i forurenset grunn, og eiendommen kan derfor være i bedre tilstand m.h.t. grunnforurensning enn ved tidspunktet for registreringen. Det kommunale deponiet Høie ligger ca. 500 m oppstrøms ilandføringspunkt A, nær en bekk som drenerer til tiltaksområde A. Bekken Drogga renner ut i Glomma ca. 700 m oppstrøms ilandføringspunkt B. Bekken er registrert som middels påvirket av landbruk og diffuse kilder, og svært påvirket av Ødegården avfallsdeponi. Det er ikke funnet informasjon vedrørende påvirkning fra vann og avløpsnett i området. Det ligger en småbåthavn ca. 100 m nedstrøms lokalitet A. 4 Naturforhold Årnes er lokalisert i et område med marine avsetninger. Bunnforholdene i elva vil reflekteres av strømhastigheter og partiklenes mulighet for å sedimentere. Ved ilandføringspunkt B er det noe sterkere strøm enn ved ilandføringspunkt A og muligheten for partikkeltransport må regnes som størst ved punkt B. Ved begge ilandføringpunktene er elven ca. 1 m dyp ved normal vannstand. Vannkvaliteten i Glomma er sterkt påvirket av vannføringen. I flomperioder er det økt humus og partikkeltransport. Dette bidrar til økte fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner, høyere fargetall og økt

6 mengde suspendert stoff. Avrenning fra skogs- og myrområder og erosjon fra dyrket mark gir vesentlige bidrag til innholdet av næringssalter, partikler og humus. Elvens økologiske status klassifiseres som god i Vannområde Øyerens faktaark. Fra Øyeren og nordover til Maarud i Hedmark inngår Glomma i vannområdet Øyeren. Denne delen av vassdraget regnes som et av Norges mest artsrike ferskvannsbiotoper. På denne strekningen er artene Flat dammusling, Flaggmose og Broddglattkrans (kransalge) registrert som rødlistede. Naturtypene «evje» og «beite» ved ilandføringspunkt A er registrert som viktige, men ikke utvalgte naturtyper. Rødlisteartene lomvi, tyrkerdue og sædgås er registrert i området mellom ilandføringspunktene. 5 Andre forhold Status i forhold til kommunale planer Siden planene omfatter etablering av en spillvannsledning i forbindelse med kommunalt renseanlegg, anses det som rimelig å forutsette at øvrige kommunale planer er samordnet med prosjektet. Betydning for rekreasjon, fiske og andre friluftsaktiviteter Tiltaksperioden antas å være av forholdsvis kort varighet (dager / uker). På grunn av tiltakets relativt beskjedne omfang (tid og mudret volum), kan det vanskelig tenkes at mulighetene for friluftsrekreasjon vil bli nevneverdig påvirket av tiltaket. Det vil muligens være snakk om kortvarige begrensninger av ferdsel på tiltaksområdene under pågående arbeider. Registrerte kulturminner i området Det er ikke funnet registreringer kulturminner i områdene nær ilandføringspunktene.