Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Transkript

1 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen

2 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde er knyttet til påvirkningene fra fiskeoppdrett og dannelsen av fiskevandringshinder i forbindelse med kraftutbygging. Omfanget av påvirkningen fra fiskeoppdrett er fremdeles noe ukjent, og en føre var holdning i henhold til vannforskriftens intensjon bør ivaretas til bedre kunnskap foreligger. Pr dags dato ( ) er 16,4 % av vannforekomstene i Søndre Fosen vannområde i risiko for og ikke å oppnå miljømålene innen Legges vannforekomstene som er i mulig risiko til dette tallet (41,3 %) er det snakk om 58 % av vannforekomstene i Søndre Fosen som er eller kan være i fare for å ikke oppnå miljømålet innen Om vannområdet Vannområdet Søndre Fosen ligger i Vannregion Trøndelag, der Sør Trøndelag fylkeskommune er vannregionmyndighet. Det omfatter kommunene Hemne, Hitra, Frøya, Snillfjord og Agdenes, og har en utstrekning på 6054 km 2 (figur 1). Den marine grense i vannområde Søndre Fosen ligger i underkant av 180 moh. Figur 1: Kart og informasjon over Søndre Fosen vannområde 2

3 Figur 2, 3 og 4: Kart over registrerte SMVF i Søndre Fosen vannområde I vannområde finnes det 15 vannforekomster som er satt som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf). Av disse omfatter 8 elvevannforekomster, 6 innsjøvannforekomster og 1 kystvannforekomst. 3

4 3. Påvirkninger Påvirket av rømt fisk Antall ukjent Påvirkningsgrad Antall liten Antall middels Antall stor Effekt kort, utfyllende tekst Reduserte bestander av villfisk, varig genetisk endring i ville populasjoner, redusert ungfiskproduksjon Påvirket av lakselus Påvirkningstype Fiskevandringshinder Reduserte bestander av villfisk, varig genetisk endring i ville populasjoner, redusert ungfiskproduksjon Ustabil vannføring og endret/ødelagt habitat Fiskeoppdrett Husholdninger Fulldyrket mark Havner Økt mengde næringsstoffer, sykdommer og utslipp av veterinærprodukter, endring i næringskjede og kunstige populasjoner Tilførsel av avløpsvann til vannforekomster vil medføre økt innhold av organisk materiale og næringsstoffer, noe som vil kunne endre oksygeninnholdet og økosystemet Diffus tilførsel av næringsstoffer i vannforekomster vil kunne endre økosystemet og medføre eutrofiering Lokal forurensing og endring av strømforhold *Havner er tatt med som påvirkning grunnet at fylkesmannen i skrivende stund ( ) ikke har lagt inn alle småbåthavner i vannområde samt deres påvirkninger i vann-nett databasen. 4

5 4. Brukerinteresser og særlige interesser Brukerinteresser Fiskeoppdrett (figur 5) Fiske og friluftsliv Drikkevannsforsyning Avløp (figur 6) Kraftproduksjon (figur 7) Figur 5: Oversikt over lokaliteter med oppdrettsvirksomhet i Søndre Fosen vannområde 5

6 Figur 6: Oversikt over renseanlegg og utslippspunkt i Søndre Fosen vannområde. Figur 7: Oversikt over større regulanter og vindkraftverk (eksisterende og planlagte) i Søndre Fosen vannområde. 6

7 Andre interesser av særlig viktighet Flom- og erosjonssikring Kulturminner Biologisk mangfold Interessemotsetninger - Fiske og kraftproduksjon: To brukerinteresser som kan komme i konflikt med hverandre dersom kraftverket skaper oppgangshinder for fisk grunnet terskler eller for lav/mangel på minstevannføring. - Fiske og fiskeoppdrett: Utfordringer som lakselus og rømt oppdrettsfisk vil kunne påvirke og endre villfiskens bestandsstørrelse og genetiske særegenhet. 5. Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for måloppnåelse Befolkningsutvikling Pr dags dato bor det i underkant av mennesker i vannområdet Søndre Fosen, og det er i perioden frem mot 2021 antatt en liten vekst. Dette vil medføre en større bruk av arealer og kunne gi en sterkere påvirkning på vannforekomstene. Næringsutvikling og infrastruktur En fremtidig økning i intensitet og omfang hos oppdrettsnæringa vil kunne medføre en større påvirkning på vannmiljøet enn det dagens drift står for. Klimaendringer/flom I likhet med resten av landet er det forventet hyppigere og mer intense nedbørsmengder grunnet klimaendringene. Dette vil medføre større og oftere flomperioder, mer jorderosjon med påfølgende jord-/leirras. I slike perioder vil vassdrag få større vannføring og vannet vil kunne danne nye og uventede vannveier. 7

8 Forurensningstilførsler Figur 8: Eksisterende og nedlagte industrianlegg i Søndre Fosen vannområde Figur 9: Grunnforurensningslokaliteter i Søndre Fosen vannområde Avrenning fra gamle og eksisterende industriområder, samt steder med grunnforurensning vil kunne ha en negativ påvirkning på vannmiljøet lokalt. Det er viktig at omfanget av slike lokaliteter blir godt dokumentert. 8

9 6. Når vi miljømålene? - risikovurdering Dagens miljøtilstand Mesteparten av karakteriseringsarbeidet i vannområdet ble gjennomført våren Pr dags dato ( ) gjenstår noe arbeid, men Fylkesmannen regner med å være i boks ultimo juni måned. Elvemusling, som sees på som en viktig indikatorart i vann, vil kunne si noe om miljøtilstanden i vassdraget. Lokaliteter der elvemusling er påvist i vannområdet er vist i figur 10, men tidspunktet og tilstanden for hver bestand varierer noe. Påvist elvemusling i en elv vil kunne si at den er eller har vært fiskeførende, dette på grunnlag av at elvemuslinger i et tidlig livsstadium lever som parasitter i gjellene til laks eller ørret. Figur 10: Forekomster av Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Søndre Fosen vannområde Det er ingen vannforekomster i vannområdet som grunnet sterk påvirkning eller svært dårlig miljøtilstand har behov for et høyere miljømål eller utsatt frist for å nå miljømålet innen

10 Tabell 1: Miljøtilstand (pr ) for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak Type/Miljøtilstand Ukjent Moderat/dårlig God tilstand Svært god Innsjø-VF 4,3 % (4) 24,4 % (23) 67 % (63) 4,3 % (4) Elve-VF 1,1 % (2) 27,5 % (50) 68,7 % (125) 2,7 % (5) Kystvanns-VF 0 % (0) 6,5 % (7) 93,5 % (101) 0 % (0) Grunnvanns-VF % (antall) % (antall) % (antall) % (antall) Alle 1,6 % (6) 20,8 % (80) 75,3 % (289) 2,3 % (9) Risikovurdering Tabell 2: Risikovurdering (pr ) for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak Type Ukjent Risiko **Mulig risiko Ingen risiko Innsjø-VF 3,2 % (3) 21,1 % (20) 37,9 % (36) 37,9 % (36) Elve-VF 0,5 % (1) 20,9 % (38) 46,7 % (85) 31,9 % (58) Kystvanns-VF 0 % (0) 4,6 % (5) 35,2 % (38) 60,2 % (65) Grunnvanns-VF 14,3 % (1) 0 % (0) 71,4 % (5) 14,3 % (1) Alle (ikke inkludert grunnvanns-vf) 1,0 % (4) 16,4 % (63) 41,3 % (158) 41,3 % (158) **Kategorien Mulig risiko forventes brukt der hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap, f. eks. om fremmede arter. Årsaksforhold Type VF i risiko Innsjø-VF Elve-VF Kystvanns-VF Årsaksforhold Påvirkninger Vandringshinder for fisk, påvirkning knyttet til fiskeoppdrett og drikkevannsforsyning Påvirkning knyttet til fiskeoppdrett, vandringshinder for fisk samt næringstilførsel fra landbruket og husholdninger Forurensning og endring av strømforhold rundt havner samt påvirkning fra gamle/nye industriområder og fiskeoppdrett Grunnvanns-VF - Alle Påvirkning knyttet til fiskeoppdrett, vandringshinder for fisk samt forurensning og endring av strømforhold rundt havner 10

11 Figur 11: Risikotilstanden i Søndre Fosen vannområde pr Hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde er knyttet til påvirkningene fra fiskeoppdrett og dannelsen av fiskevandringshinder i forbindelse med kraftutbygging. Omfanget av påvirkningen fra fiskeoppdrett er fremdeles noe ukjent, og en føre var holdning i henhold til vannforskriftens intensjon bør ivaretas til bedre kunnskap foreligger. Utfordring Problemeier Beskrivelse/kommentarer Påvirkning fra oppdrett Mattilsynet, Påvirkning på vannmiljøet lokalt - Lakselus fylkeskommunen, fiskeridirektoratet og - Rømming oppdrettsnæringen Fiskevandringshinder Norges vassdrag- og energidirektorat Vandringshinder for anadrom fisk Husholdninger Kommunene Tilsig av næringsstoffer med eutrofi som konsekvens 11

12 12