Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi

Transkript

1 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten

2 Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner Driftsmessige miljøutfordringer Erfaringer fra gjennomførte undersøkelser av vertseiendommer og sedimentet utenfor

3 Litt historie Fiskernes historie: : Fiske kun til eget bruk - kombinert med jordbruk : Fiske fikk økt betydning - fiske for salg Mer effektiv utnytting av havets ressurser - motorisering av fiskeflåten. Behov for mekanikere i havneområder Mekaniske verksted ble etablert. Reparasjoner måtte skje fort osv

4 Et typisk verftsområde

5 Konsekvensene..

6 Lover og forskrifter.. Det foreligger i dag noen utslippskrav for skipsverft Verftene må forholde seg til: Forurensningsloven ( 7 ), Forurensningsforskriften (kap Forurensning fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner, inkl. skipsverft) Avfallsforskriften Produktforskriften (hjemlet i pk-loven) IK-forskriften. Forurensningsforskriften kap. 29, 29-6 og 29-9 Utslipp til vann Utslippene skal være uten miljømessig betydning Utvise særskilt aktsomhet ved fjerning av begroingshindrede midler Dokumentere hvordan overvåking av prioriterte stoffer gjøres Beskrive tiltak for reduksjon av utslipp IK-forskriften pålegger alle virksomheter å risikovurdere alle sine aktiviteter som kan medføre skade på miljøet, og iverksette tiltak og handlingsplaner for å forhindre dette.

7 Utslippsreduserende tiltak ved skipsverft i Nord-Norge Pålegg fra Fylkesmannen i 2007 Verftene skal dokumentere sine utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer til sjø Prosjektleder: Marit Elveos, Norconsult Bodø Prosjekteier: Verftsringen Nord Norge ( Prosjektet finansiert av Landsdelsutvalget Nord-Norge og Sør-Trøndelag NGI bisto med analyser, vurdering av resultat og videre uttesting. Målet med arbeidet var å få testet ut og dokumentert renseløsninger slik at verftene kan få etablert renseanlegg som hindrer forurensing av sjøbunn Prosjektet er avgrenset til å sette søkelyset på hva som slippes ut, hvor mye, og hvordan utslippet av tungmetaller og miljøgifter kan reduseres. Renseanlegg må tilpasses det enkelte verft (små og mellomstore). Rensing av spylevann vil medføre et ekstra driftspunkt for verftene.

8 Hva inneholder prosessvannet (spylevann) Biologisk materiale som skjell, rur, mm Bunnstoff av pigmenter og bindemiddel Pigmenter er tungmetallforbindelser (kobberbasert bunnstoff og sinkholdig sealer) Bindemiddel er organiske forbindelser Tungmetaller tilsettes maling som pigment (sink, bly mfl.), stabilisator (kadmium) toksin (kobber og tinn) Tinn-organiske forbindelser: brukt som bunnstoff (forbudt på båter >25 m i 1989) total forbud 2008 Ftalater brukes som mykere i plast (PVC)

9 Resultat Konsentrasjon av tungmetaller og TBT i urenset spylevann er høyt Høy konsentrasjon av kobber og sink i avfallsrest fra verftshallen og i fellingsslam medfører at avfallet er å betegne som farlig avfall Rensing av spylevann må løses med sedimentering for få redusert innholdet av tungmetaller til et nivå som er akseptabelt ph økning i spylevann alene har god effekt mht. utfelling av tungmetaller (95-98% reduksjon) Felling og sedimentering gir i % reduksjon i TBT innholdet (Utfordring!!) Restmengden (etter sedimentering) av TBT er henholdsvis 5000 ng/l og 2600 ng/l Grenseverdien for tilstand IV (dårlig) i SFT`s veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann satt til 1,5 ng/l i sjøen. Spylevannet vil fortynnes i sjøen. Fortynningsgraden vil avhenge av lokale forhold som lokalisering av utslippet og strømforhold, samt tidevannstrømmer, vær og vind.

10 Renstiltak En løsning som vi mener vil være den enkleste for verftene, både teknisk og driftsmessig, er basert på følgende elementer: Kontrollert oppsamling av spylevann under arbeidsprosessen Rist evt. renne for oppsamling av faststoff fra verftshallen Pumpesump Ujevningstank - (størrelsen avhenger av vannforbruket ved verftet) Sedimenteringstank med automatisk omrøring for kjemikalie og tappemulighet for slam (størrelsen avhenger av vannforbruk) Etterfiltrering med aktivt kull (TBT) Utslippsledning Nødvendig tekniske innretninger for uttak av vannprøver

11 Overvåking og dokumentasjon Utslippsdokumentasjon for verftene vil være: Måling/veiing av mengde fast stoff som samles opp i slippen og i rensetrinnet (for alle båtene som tas opp). Dokumentasjon på levert avfall til godkjent mottak Stikkprøvekontroll av vann som slippes ut etter rensetrinnet

12 Miljøundersøkelser ved verftslokaliteter Pålegg fra Fylkesmannen om undersøkelser og miljørettet risikovurdering av eiendommen på land og i sjø Land - ok da eiendomsgrensene gir området Sjø - hva er influensområdet for verftet (flere bidragsytere?) Historisk kartlegging viktig for å bestemme prøvestasjonene

13 Eksempler forurensning på land

14 Eksempler forurensning på land

15 Typiske situasjoner i sjø/sediment 4 1 TBT mg/kg Tydelig hvor forurensningen stammer fra PAH mg/kg Meter fra slipp 2 TBT mg/kg TBT mg/kg Trolig flere betydelige kilder til forurensningen PAH mg/kg 4 3 PAH mg/kg Meter fra slipp Meter fra slipp

16 PAH-fordeling for havner med og uten verft Full City olje Havner uten verft Verft Verft uten havne aktiviteter Med et unntak er PAH-stoffenes fordelingen i oljer utenfor verftene lik fordelingen i bunkers olje. Noen av havnene uten verft har noe mer naftalen enn det som er påvist utenfor verftene 15 Et verft (uten annen havneaktivitet) har mer Dibenzo(a,h)antrasen og mindre Benzo(ghi)perylen sammenlignet med andre verft og større havner

17 PAH vs TBT i havner med og uten verft De undersøkte havnene uten verft har betydelig lavere PAH konsentrasjoner i sedimentet enn for de undersøkte verftene De undersøkte havnene uten verft er alle i prioritert fjordområder TBT mg/kg 1 Verft uten havne aktivitet 0.1 Havner PAH mg/kg

18 Oppsummering De historiske aktivitetene ved verftene har ført til betydelig forurensning på land og i sjø. Rensetiltak for spylevann og bedre driftsmessige rutiner ved verftene vil gi betydelig reduksjon i transport og forurensningsspreding. Det er en gradient i forurensningskonsentrasjonene fra slippen (land) og ut i sjø. Influensområdet i sjø er stort, og i mange tilfeller vanskelig å avgrense pga. naturgitte forhold og andre forurensningskilder.