Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Transkript

1 Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS, Borregaard Trælandsfos AS og Kvina Verft Eiendom AS har hatt ansvaret for å utarbeide en miljøundersøkelse for å vurdere hvordan miljøsituasjonen i Fedafjorden er, og hvilken risiko eventuelle forurensinger medfører for økologien og mennesker. Cowi AS har gjennomført miljøundersøkelsen, og Rene Listerfjorder har koordinert arbeidet med miljøundersøkelsen, og foreslått lokale miljømål. Miljøundersøkelsen består av 2 rapporter: a. Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering. Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering er en datarapport som beskriver de fysiske forholdene i sedimentene i Fedafjorden. Den gir opplysninger om innhold av miljøgifter i sedimentene og sammenligner med resultater fra tidligere undersøkelser. Den inneholder også en risikovurdering knyttet opp mot de faktiske målte verdiene av miljøgifter i sedimentene vurdert mot fastsatte grenseverdier. Konklusjon: En trinn 2 risikovurdering mht spredning til resipienter og human helse må gjennomføres før det gjøres videre vurderinger med hensyn til tiltak.

2 b. Fedafjorden. Trinn 2 Risikovurdering. I rapporten Fedafjorden Trinn 2 Risikovurdering gjennomføres en vurdering av miljøgiftene i sedimentene i Fedafjorden. Risikovurderingen er gjort i 3 trinn i henhold til veilederen fra KLIF: a) Risiko for spredning av miljøgifter. b) Risiko for human helse. c) Risiko for økosystemet. Rapporten konkluderer med at i Indrevika er konsentrasjonene av noen miljøgifter så store at det anbefales å utarbeide tiltaksplan. Det er også vist hvordan et tiltak med tildekking av den indre delen av Indrevika kan gjennomføres. 2. Fedafjorden før Fedafjorden er preget av forurensing. Bunnsedimentene inneholder store mengder miljøgifter, blant annet PAH og kvikksølv. Det er lite fisk i fjorden. Dette kan skyldes forurensningene, men redusert utskiftning av vannmassene i Fedafjorden kan også ha en betydning. Kvinavassdraget er regulert, og det kommer mindre ferskvann ut til Fedafjorden enn før reguleringen. Dette har betydning for fiskeyngel og for transport av partikler som sedimenterer. Det er mye organisk materiale som havner på bunnen av fjorden, og det medfører at det blir større områder i fjorden der det ikke er oksygen i vannet som er på bunnen. I 1987 innfører Mattilsynet kostholdsråd i fjorden. Det frarådes å spise skjell som er fanget i Fedafjorden innenfor Stolsfjorden.

3 Bildene viser innhold av Sum PAH 16 og kvikksølv i sedimentene i 2010 og sammenlignet med tidligere undersøkelser.

4 3. Fedafjorden etter I 1991 bygget Eramet Norway Kvinesdal AS nytt renseanlegg, og utslippene av PAH ble dramatisk redusert. I 1991 ble det sluppet ut ca kg pr. år, mens det i 1992 etter at renseanlegget var tatt i bruk bare ble sluppet ut 26 kg. Fra 2005 til 2009 er det sluppet ut totalt 8 kg. Dette tilsvarer 1,6 kg pr. år. Denne store reduksjonen i utslipp har selvfølgelig stor betydning for Fedafjorden. Vi kan se på bildet ovenfor at innholdet av PAH i sedimentene har blitt mindre i 2010 i forhold til prøvene som er tatt tidligere. Borregaard Trælandsfos AS avsluttet sin virksomhet i 1980, og har etter det ikke hatt utslipp av prosessvann til fjorden. Regelverket for hvilke stoffer som kan slippes ut er også stadig blitt strengere. Dette har medført at de kjente utslippene til Fedafjorden i dag er ganske små. Sedimentene i Fedafjorden er likevel sterkt forurenset. Dette er et stort problem for mange fjorder og havner i Norge, og Stortinget vedtok derfor Stortingsmelding nr. 12 som fastlegger en langsiktig og helhetlig politikk for beskyttelse av hav- og kystmiljøet. Det overordnede målet med stortingsmeldingen er å legge grunnlaget for et rent og rikt hav bl. a. gjennom å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. I 2007 vedtok Stortinget en ny stortingsmelding, Stortingsmelding nr. 14, Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere framtid. Meldingen er basert på de fylkesvise tiltaksplanene, og her blir Fedafjorden et prioritert område for opprydding av forurensede sedimenter. På bakgrunn av Stortingsmelding nr 12 og 14 blir det i 2009 gitt pålegg om utarbeidelse av miljøundersøkelse i Fedafjorden. Det er denne rapporten som nå presenteres. 4. Fedafjorden Miljøundersøkelse 2010 og Trinn 1 Risikovurdering. Arbeidet med innhenting og analysering av sedimentprøver ble gjennomført sommeren Arne Skaar og Terje Aamot Sedimentprøver Kjerneprøve

5 Miljøundersøkelsen omfatter prøvetaking av overflatesediment, sediment i kjerner, og blåskjell, samt en kartlegging av spredning av sediment gjennom turbiditet. Analyseresultatene viser at fjorden, spesielt Indrevika fortsatt er betydelig forurenset mht PAH, TBT, kvikksølv, kobber og bly. I forhold til den tidligere miljøtilstanden i perioden er konsentrasjonen av miljøgifter i sedimenter og blåskjell redusert. Særlig resultatene fra blåskjellprøvene er gledelige. De viser at innholdet av miljøgifter er lavt i forhold til tidligere prøver: Innholdet av miljøgifter i sedimentene er likevel høyt, slik at det var nødvendig å gjennomføre en risikovurdering.

6 5. Fedafjorden Trinn 2 Risikovurdering. Risikovurderingen er basert på resultatene fra miljøundersøkelsen og viser at innholdet av miljøgifter i sedimentene i Indrevika utgjør en risiko med hensyn til spredning, human helse og økosystemet. Det er behov for å lage en tiltaksplan for å redusere risikoen. For områdene utenfor Indrevika viser risikovurderingen at det ikke er noen risiko med hensyn til spredning, human helse eller økosystemet. Men det anbefales at miljøtilstanden i sedimenter og marine organismer overvåkes. For Indrevika foreslås det et tiltaksområde slik: Innenfor tiltaksområdet viser miljøanalysen at konsentrasjonen av miljøgiftene PAH 16 og kvikksølv ligger i tilstandsklasse 5 i henhold til KLIFs klassifisering. Tilstandsklasse 5 tilsvarer sedimenter med svært dårlig tilstand. Det er særlig i den innerste delen av Indrevika at sedimentene har en dårlig tilstand. Bunnforholdene i Indrevika består mye av mudderbunn. Det er også mye løv og greiner som kommer fra utløpet av Kvina, og det er en del flis som kommer fra Borregaard Trælandsfos AS.

7 Det har tidligere blitt utarbeidet planer for utfylling i Indrevika. Hensikten med disse planene var å dekke til forurensede sedimenter og etablere nye arealer for næringsvirksomhet. Planen ble imidlertid ikke gjennomført. For å redusere risikoen for at de forurensede sedimentene skal ha uheldige virkninger foreslås følgende tiltak:

8 Forslaget innebærer at den indre delen av Indrevika (fase 1) dekkes til for å isolere de forurensede sedimentene. Tildekkingsmassen kan f. eks. være skjellsand med en tykkelse på 30 cm. Det finnes også flere andre muligheter med hensyn til tildekkingsmasse og metode for utlegging. I områdene utenfor tildekkingsområdet må det gjennomføres en overvåking av sedimentene for å kontrollere om det foregår en naturlig forbedring som gjør at tilstanden i sedimentene blir god innen 2021.