Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning"

Alexander Arntzen
8 år siden
Visninger:

1 Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1

2 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog 2

3 Kartlegging i Hordaland Svært lang kystlinje (8.700 km). Dvs 10% av Norges totale kystlinje. Ytre bølgeeksponert skjærgård Trange sund med sterke strømmer Beskyttede poller og viker Holmer og skjær Lange fjordarmer som strekker seg langt inn i landet Utvalg av områder? 3

Ytre bølgeeksponert skjærgård Trange sund med sterke strømmer

4 Kartlegging i Hordaland Tareskog Modellerte forekomster. Validering av 100 utvalgte punkter innen et avgrenset område. Tysnes Herdla, Meland 4

5 Kartlegging i Hordaland Ålegras Modellering av potensielle ålegrasområder. Basert på vanndyp, helning og eksponeringsgrad Informasjon fra kommunene Tidligere registrerte forekomster Velger ut områder med stor sannsynlighet for å finne større ålegrasenger, og som samtidig gjør innsamlingen mest mulig kostnadseffektiv. 5

Tidligere registrerte forekomster Velger ut områder med stor sannsynlighet for

6 Registeringene gjøres fra lettbåt Undervannskamera Vannkikkert Skjema Kartplotter Mange GPS-punkter på hver lokalitet. Dyp og mengde + annet noteres. 6

7 Førdespollen i Sveio Til sammen 16 ålegrasenger ble registrert i Førdespollen. Førdespollen Én forekomst med Verdi B, regionalt viktig (> m2). 15 enger med verdi C (< m2). 14 av engene var < 5000m2. Rødspollen 7

8 Kråkeneset Verdi C m 2 Registrert ålegraseng 8

9 Stord Til sammen 9 ålegrasenger ble registrert. Én forekomst med verdi B regionalt viktig (Leira, m2) 8 enger med verdi C (< m2). 4 av engene var mindre enn 5.000m2. 9

10 Austevoll Til sammen 10 ålegrasenger ble registrert. Alle engene hadde verdi C, med størrelser på m2). 10

11 Askøy Til tross for iherdig leting ble det kun funnet én ålegrasforekomst ved Askøy. Engen var liten, m2. 11

12 Austrheim Til sammen 5 ålegrasenger ble registrert. Alle engene var svært små, fra 110 m2 til 632 m2. I en liten poll ble det funnet tett med løstliggende svartkluft (Furcellaria lumbricalis). 12

13 Kartlegging i Hordaland Bløtbunn identifisering av områder Utgangspunkt i modellerte områder (< 2 meters dyp, beskyttet, lav helningsvinkel) Sjekkes mot sjøkart Sjekkes mot flyfoto (norge i bilder) Digitaliseres 13

dyp, beskyttet, lav helningsvinkel) Sjekkes mot

14 Modellert Ikke alltid at dybdekonturene stemmer ETNE Registrert 14

15 Lindåspollene Modellert Registrert 15

16 Hordaland - oppsummering Ålegras: Mange små forekomster. De største forekomstene er sør i fylket. Bløtbunn: Svært mye skjellsand langs ytre kyst. Mudderbunn i poller og pøyler og stedvis innimellom holmer og skjær. Få av de store sammenhengende områdene. 16

Bløtbunn: Svært mye skjellsand langs ytre kyst.

17 Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner Rapport under utarbeidelse: Helhetlig planlegging og utvikling av småbåthavner kunnskapsstatus Rapporten er fra et tverrfaglig prosjekt initiert av CIENS instituttene NIVA, NIBR, NINA, og TØI, i samarbeid med UMB. Miljøverndepartementet og Buskerud Fylkeskommune har støttet prosjektet. Rapporten er laget i samarbeid mellom instituttene. Prosjektleder: Eli Rinde, NIVA 17

instituttene NIVA, NIBR, NINA, og TØI, i samarbeid med UMB.

18 Rapporten gir: Oversikt over omfanget av småbåter og småbåthavner i Norge. Regionale forskjeller Kunnskapsstatus over sentrale temaer for utvikling av miljøvennlige småbåthavner Oversikt over viktige lovverk og retningslinjer Eksempler på dagens praksis ved planlegging og drift 18

19 19

20 Agder: høy andel som eier en fritidsbåt Figur 1 Prosentvis avvik fra gjennomsnittet av andelen av husholdningene i hver landsdel som eier en seilbåt eller en motorbåt i forhold til tilsvarende andel for hele landet. Kilde Forbruksundersøkelsene (SSB). 20

landsdel som eier en seilbåt eller en motorbåt i forhold til

21 Problemstilling Økende antall småbåter gir økende behov for småbåthavner De aktuelle arealene er også ønsket til andre formål Økende arealpress i strandsonen Økt behov for helhetlig planlegging 21

22 Temaer som må vurderes ved planlegging av småbåthavner Landskap Naturmiljø på land Naturmiljø og biologisk mangfold i sjø Marine ressurser Friluftsliv Reiseliv Farleder, havner og tekniske installasjoner Stedsutvikling Transport, infrastruktur og parkering Sikkerhet/havari 22

23 Naturmiljø og biologisk mangfold i sjø Båthavnene har tradisjonelt blitt plassert i beskyttede områder. Jaha hva er problemet? Dette er også kjerneområdene for ålegras og grunne bløtbunnsstrender som representerer sårbare naturtyper. Akkumulasjonsområder med ofte begrenset utskiftning. Partikler sedimenterer, forurensninger hopes opp. 23

24 Naturmiljø og biologisk mangfold i sjø Nye båthavner Pilotprosjektet Ren Marina Utfyllinger, mudring og dumping Mars juni 2010: 1525 kg farlig avfall fra 3 marinaer Utlegging av kabler og sjøledninger Tilsvarer 1,2 kg farlig avfall pr båt Etablering av brygger, moloer, bølgebrytere. Gir redusert hver vårsesong. vannsirkulasjon i overflaten og redusert vannutskiftning Etablerte båthavner Farlig avfall = bunnstoff, primer, Utslipp av forurensende stoffer. * Bunnsedimentene i en polish, malingrester, slipt treverk båthavn er ofte betydelig forurenset av miljøgifter som mettet med lakk/olje, glassfiber og tjærestoffer (PAH), metaller og TBT. ulike oljekomponenter Økt turbiditet og oppvirvling Skyggeeffekt Økt begroing på brygger/økt nedfall av org/redusert O2 i bunn 24

25 Hva skal til for å gjøre en småbåthavn miljøvennlig? Lokalisering Utforming Drift 25

26 Lokalisering 26

27 Kartleggingsprosjektet identifiserer store og viktige ålegrasenger og bløtbunnsområder. Bør inngå i planleggingsverktøyet 27

28 Miljøvennlig båthavn Lokalisering God vannutskiftning og god vanndybde under bryggeanlegget Unngå plassering over / nær viktige marine naturtyper Tilstrekkelig avstand til kjente gyteplasser og fiske/skjellanlegg i sjøen. Utforming Innløp og bryggeanlegg utformet slik at vannsirkulasjonen blir maksimal. Flytebrygger, bølgebrytere og molo med åpninger som sørger for vannsirkulasjon. Brygger med passasje mot land. Bølgedempere eller bølgebrytere fremfor å legge havnen i veldig beskyttede områder Drift Rutiner for oppsamling av miljøfarlig avfall ved vedlikehold (ren marina, blått flagg) Alternative metoder for miljøvennlig båt-vedlikehold Avgrenset område for båtvedlikehold og vask, med lukket vannsystem og oppsamlingskummer. 28

29 Figur 32. Baltic Sea Breeze. Pilot study. Environmentally adapted boat retrieval. 29

30 Miljøvennlig båthavn Lokalisering God vannutskiftning og god vanndybde under bryggeanlegget Unngå plassering over / nær viktige marine naturtyper Tilstrekkelig avstand til kjente gyteplasser og fiske/skjellanlegg i sjøen. Utforming Innløp og bryggeanlegg utformet slik at vannsirkulasjonen blir maksimal. Flytebrygger, bølgebrytere og molo med åpninger som sørger for vannsirkulasjon. Brygger med passasje mot land. Bølgedempere eller bølgebrytere fremfor å legge havnen i veldig beskyttede områder Drift Rutiner for oppsamling av miljøfarlig avfall ved vedlikehold (ren marina, blått flagg) Alternative metoder for miljøvennlig båtvedlikehold Avgrenset område for båtvedlikehold og vask, med lukket vannsystem og oppsamlingskummer. Større reparasjoner, sandblåsing etc innendørs i hall Vaskestasjon for båter slik at bruk av begroingshindrende midler kan unngås/reduseres Lett tilgjenglig tømmestasjon for båt-toaletter 30

31 Oppsummering Mange hensyn å ta og mange forhold en bør ha oversikt og kunnskap om for å etablere en miljøvennlig båthavn. Nødvendig å vurdere både lokalisering, utforming og drift. Kartleggingsdata må inngå som en del av dette grunnlaget. 31

32 Takk for oppmerksomheten! 32

Like dokumenter

Helhetlig planlegging av miljøvennlige småbåthavner et tverrfaglig CIENS-prosjekt

Helhetlig planlegging av miljøvennlige småbåthavner et tverrfaglig CIENS-prosjekt Av Eli Rinde, Tone Kroglund, Hartvig Christie, Anders Often, Jon Guttu, Martin Lund-Iversen,Viggo Jean-Hansen, Knut-Bjørn