Strandsoneforvaltning i Sunnhordland. Innlegg på samling av kystsonenettverkene i Bergen 24. nov ved prosjektleiar Tore Bjelland

Transkript

1 Strandsoneforvaltning i Sunnhordland Innlegg på samling av kystsonenettverkene i Bergen 24. nov ved prosjektleiar Tore Bjelland

2 Sunnhordlandsregionen Austevoll Bømlo Etne Fitjar Kvinnherad Stord Sveio Tysnes innb.

3 Bakgrunn Forvaltning av strandsona er aktuelt tema i mange kommunar i Kyst-Norge Eit av hovudargumenta har blant anna vore at det ikkje kan vera rett at heile landet vert vurdert etter same kriteria som Oslofjorden. Samarbeidsrådet har dei siste åra arbeidd for å få til ei differensiert forvaltning av strandsona i regionen.

4 Styrke / fortrinn Øy og fjordkommunar Lange kystlinjer. Attraktivt å busetja seg nær sjøen. Næringsutvikling skjer ofte i tilknytning til sjøen. Skipsbygging, offshoreindustri og oppdrett. Sjøen som transportåre Kystkultur Rekreasjon på og ved sjøen

5 Strandsonestrategi for Sunnhordland hausten Pilotregion for differensiert strandsonepolitikk Større sjølvråderett lokalt i arealpolitikken Fortetta allereie utbygd strandsone Bruka strandsona aktivt for å sikra busetjing og næringsliv Sikra urørt og eigna strandsone for allmenta til friluftsliv Leggja strandsonestrategi for Sunnhordland til grunn i sakshandsaminga i kommunane

6 Prosjektplan Strandsoneprosjekt i Sunnhordland Prosjektmål Pilotregion i høve til differensiert forvaltning av strandsona etter den nye Plan - og bygningslova Delmål Få ned talet på søknader om dispensasjon Hordaland er det fylket som har flest søknadar om dispensasjonssaker Delmål Utarbeida ein felles plattform for forvaltning og fortolking av lovverket. Dei folkevalde, administrasjon og fylkesmann og /eller fylkeskommunen vil gjennom arbeidet få ei felles plattform å arbeida ut i frå. Dette vil vera med på å gjera arbeidet lettare for alle partar og gje dei folkevalde ei sterkare rolle innan lokaldemokratiet Delmål Berekraftig forvaltning av strandsona i Sunnhordland Det er ynskjeleg for forvaltninga av kystsona i Sunnhordland at vern, næringsutvikling og busetnad skal vere ein del av ei berekraftig utvikling i kystsona

7 Arbeidsfasar No-situasjonen Kartlegging av status for strandsona/strandsoneplanlegginga i kommunane Felles strategiar og styringsverktøy for kommunane Målsettinga er å koma fram til felles strategiar og kriterium som kan nyttast av kommunane i kommuneplanarbeidet når den funksjonelle strandsona skal vurderast. Det er og aktuelt å vurdera styringsverktøy i form av føresegner etter den nye Plan og bygningslova som kan nyttast av kommunane ved planlegging av bruk og vern av strandsona. Forstudie for strandsoneplan for Sunnhordland med overordna tilrådingar til kommunane Formelle planar for kommunane kommuneplanar/reguleringsplanar Interkommunal strandsoneplan Regional plan (Fylkesdelplan)

8 Funksjonell strandsone Definisjon frå FDP Kystsone for Hordaland Den sona som står i innbyrdes direkte i samspel med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Sona kan vera smalare eller breiare enn 100- metersbeltet

9 Kriterium for funksjonell strandsone Biologisk mangfald Landskap Kulturminne Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan

10 Kvifor funksjonell strandsone? Kartlegging av funksjonell strandsone som metode for differensiert strandsoneforvaltning Metode som grunnlag for fastsetting av anna byggegrense enn 100 m, jamfør planlova 1-8

11 Kva er gjort? Strandsonekartlegging av status i 100-metersbeltet i kvar kommune med utvikling av metode og kriterium. Kvar kommune har fått utarbeidd eigen delrapport Gjennomført prøveprosjekt i kvar kommune for kartlegging av funksjonell strandsone for å testa ut metode og kriterium i praksis. Utarbeidd regional oversikt for strandsona med temakart som viser tilgjengeleg/bebygd strandsone. Fått status som pilotkommune

12 Prosent Samanlikning mellom SSB og strandsoneprosjektet Tilgjengeleg stransoneareal, prosentvis 70,0 60,0 50,0 40,0 SSB SRS 30,0 20,0 10,0 0,0 Stord Fitjar Bømlo Austevoll Sveio Tysnes Etne Kvinnherad Sunnhordland SSB si kartlegging viser 25,6% tilgjengeleg strandsone i Sunnhordland Strandsoneprosjektet sin metode gjev 49,4%

13 Organsiering Styringsgruppe Mikal M. Hovda, Helge A. Njåstad, Trond Sætereng frå Samarbeidsrådet Plansjef Marit Rødseth, HFK, Terje Aasen, Fylkesmannen Prosjektansvarleg Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet Prosjektleiar Tore Bjelland Ressursgruppe Ein representant frå planavdelingane i kvar kommune Ein representant frå HFK og ein frå Fylkesmannen

14 Politisk arbeid Drøftingar med miljøverndepartementet i 2008 Presentasjon av strategien for same departement i 2009 Presentasjon av arbeidet undervegs til Hordalandsbenken Presentasjon av arbeidet til Kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete februar Søknad om pilotstatus februar 2010 Godkjent pilotstatus august 2010 Synfaring/møte med kommunal og regionalminister 12.november 2010

15 Målet med pilotstatus At regionen utarbeider Interkommunal plan for forvaltning av strandsona i Sunnhordland At der ein i arbeidet utfordrar gjeldande lovverk får ein open dialog med Kommunal - og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet for å finna dei gode løysingane. At regionen får testa ut differensiert forvaltning etter planen over 4-5 år. At arbeidet vert evaluert, gjerne gjennom følgjeforsking.

16 Erfaring med prosessen Felles dialogforum for fylkesmann, fylkeskommune og kommunane. Auka kompetanse og forståing for verdiane i strandsona Erfaringsutveksling

17 Vegen vidare Forankring i fylkesplanivået og fylkesplanstrategiar Utarbeiding av fylkesdelplan med fokus på kystsona strandsone og akvakultur Utarbeiding av interkommunal strandsoneplan Oppfølging av pilotprosjektet