Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Tromsø kommune - Grøtsund industripark byggetrinn 1

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy / Deres dato Deres ref. Tromsø Havn KF Postboks TROMSØ Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Tromsø kommune - Grøtsund industripark byggetrinn 1 Vi viser til søknad av og til revidert søknad av fra Multiconsult AS på vegne av Tromsø Havn KF om tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø ved Grøtsund industripark, Tromsø kommune Fylkesmannen i Troms gir Tromsø Havn KF tillatelse til mudring av inntil m 3 masser for etablering av Grøtsund industripark. Det gis også tillatelse til utfylling i strandkant, samt dumping av masser i sjødeponi nord av Skarpeneset. Tillatelsen er gyldig fra dags dato til Vedtaket er fattet med hjemmel i forurensningsforskriftens 22-6 og forurensnings-loven 11. Vilkår for tillatelsen er gitt i vedlegget. Fylkesmannen pålegger et gebyr for saksbehandlingen på kr , med hjemmel i forurensningsforskriften Bakgrunn Fylkesmannen har mottatt søknad fra Tromsø Havn KF om tillatelse til mudring, utfylling og dumping av masser ved Grøtsund industripark, byggetrinn 1 i forbindelse med etablering av kaianlegg. Tiltaket omfatter mudring ved foten av ny kai, utfylling i strandkanten og dumping av rene masser i sjødeponi nord av Skarpeneset. Mudreområdet er m 2 stort og består av et forgravingsområde under omrammingsmolo og et utdypingsområde foran ny kai. Mudringsarbeidene vil først starte i forgravingsområdet der omrammingsmolo skal anlegges på fast grunn. Det vil her mudres om lag m 3 masser. Videre vil det mudres om lag m 3 masser ned til kote minus 22 i utdypingsområdet. Vanndybde på mudringsstedet er m og det vil mudres fra 0-10 m dyp i sedimentene. Mudringsmassene består av løsmasser av stein, grus, sand, silt og leire. Det vil bli benyttet grabb til mudringen. Mer enn halvparten (50-70 %) av totalt m 3 mudringsmasser planlegges flyttet innenfor omrammingsmoloen der det skal fylles ut for nytt industriareal. Massene fra forgravingen vil legges nærmere land på <6 m dyp innenfor omrammingsmolo og benyttes til utfyllings- Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Miljøvernavdelingen

2 Side 2 av 8 masser. Noe masser fra utdypingsområdet vil også bli benyttet innenfor omrammingsmolo og de resterende massene vil dumpes i sjødeponi. Sjødeponiet ligger nord av Skarpeneset på 40 meter og dypere og har et areal på m 2. Det skal dumpes inntil m 3 masser. Massene skal dumpes fra sjøgående fartøy (lekter/pram). Det er gjennomført miljøundersøkelser på seks stasjoner i området som planlegges mudret og utfylt. Miljøundersøkelsene er klassifisert ihht. Klima- og forurensningsdirektoratet sin veileder TA-2229/2007. Analyseresultatene viser at miljøtilstanden i overflatesediment på sjøbunnen, klassifiseres som tilsvarende bakgrunnsverdi (tilstandsklasse I) eller god (tilstandsklasse II) for fem av seks prøver. Stasjon 1 fra prøvetaking i 2011 viser tilstandsklasse IV (dårlig miljøtilstand) for TBT (tributyltinn). Ved stasjon 1 skal det ikke mudres, men dekkes over etter at omrammingsmolo for det nye kaianlegget er etablert. Miljøtilstanden i overflatesediment på sjøbunnen i det planlagte sjødeponiområdet ved Skarpeneset er klassifisert til bakgrunnsverdi (tilstandsklasse I) eller god (tilstandsklasse II). Uttalelser til søknaden Søknaden var vedlagt uttalelser fra Fiskeridirektoratet region Troms, Troms fylkeskommune, Tromsø Museum og Kystverket Troms og Finnmark. Fiskeridirektoratet region Troms opplyser i brev av om registrert fiske- og gyteområde vest for Tønsnes, men vurderer ulempene ved tiltaket for fiskerinæringen til å være beskjedne og akseptable. Tromsø Museum har ingen merknader til tiltaket som omfatter utfylling og mudring (jf. brev av ). Det ble gjennomført tiltak for å kartlegge eventuelle marinarkeologiske registreringer ved sjødeponiet. Med bakgrunn i resultatene fra undersøkelsene av sjødeponiet opplyser Tromsø museum i brev av at de heller ikke har merknader til denne delen av tiltaket. Troms fylkeskommune har ingen kommentarer til søknaden og viser til uttalelse fra Tromsø Museum. Kystverket opplyser i høringsuttalelse av om to sjøkabler i nær tilknytning til mudreområdet. Disse kan ses på gjeldende sjøkart for området. Begge kablene ser ut til å ha landtak i foten av den gamle kaien og strekker seg henholdsvis N og NØ ut i sjøen. Tiltakshaver bør sjekke status på disse kablene og forsikre seg om at planlagte tiltak ikke havner i konflikt med kablenes formål eller innehavers interesser. Kystverket har ingen øvrige merknader til tiltaket. Tromsø Havn KF har i brev datert gitt tillatelse til omsøkte tiltak i henhold til havne- og farvannsloven. Tiltaksområdet er regulert gjennom reguleringsplan 1642, vedtatt I reguleringsbestemmelsenes kap. IV er det stilt krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan (detaljplan) før det kan gis byggetillatelser. Tromsø kommune ved byrådet har den , med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2, gitt dispensasjon fra plankravet i reguleringsplan nr.1642 for utfylling i sjø, mudring og anlegg av kai på eiendommene 12/18-57, havne- og industri-

3 Side 3 av 8 område på Tønsnes. Utfylling og bygging av kai skjer i samsvar med arealdisponeringen i underliggende vedtatt plan. Tiltaket Grøtsund industripark har blitt konsekvensutredet og vært på høring i forbindelse med reguleringsplanarbeidet av reguleringsplan nr i En redegjørelse om behovet for mudring og forslag til område for sjødeponi av muddermassene for Grøtsund industripark, byggetrinn 1, ble av tiltakshaver sendt på høring til naboer i Tønsnes i november Det kom ingen merknader til høringen. Tromsø kommune opplyser i brev av at sjødeponiet vil ligge innenfor arealformålet fiskeområde i kommuneplanen og at kommunen ikke har noen planfaglige innvendinger om dette området brukes til deponi. Med bakgrunn i ovennevnte konsekvensutredning og høringer samt miljøtilstanden på massene som blir berørt av tiltaket, unntar Fylkesmannen omsøkte tiltak fra forhåndsvarsling ihht. forurensningsforskriftens Hjemmel for unntaket er forurensningsforskriftens 36-7, 2. ledd bokstav b). Regelverk Ved mudring, dumping og utfylling i sjø vil det være en generell fare for at eventuell forurensning på sjøbunnen virvles opp og bidrar til spredning av miljøgifter. Dette er bakgrunnen for at forurensningsforskriftens 22-3 setter et forbud mot all mudring og dumping i sjø. Fylkesmannen har imidlertid myndighet til å gi tillatelse til mudring og dumping, med hjemmel i Ved avgjørelse av søknaden skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre. Foruten skader som følge av eventuell spredning av miljøgifter, vil mudring, dumping og utfylling i sjø kunne medføre skade på naturmangfoldet gjennom inngrep i sårbare områder. Ved avgjørelse av søknader skal tiltaket vurderes i henhold til naturmangfoldloven, jf Fylkesmannens vurdering Naturmangfold Tiltaket med utfylling og etablering av kai er konsekvensutredet og godkjent gjennom reguleringsplanarbeidet i kommunen. Fylkesmannen vurderer hvordan selve tiltaket dumping i sjødeponi antas å påvirke naturmangfoldet i området. Tiltaket er vurdert i henhold til naturmangfoldlovens 7, etter lovens miljørettslige prinsipper i Bunnfaunaen antas å være naturlig artsrik og mangfoldig for området. Søk i Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin Naturbase viser 3 områder ved Tønsvik, to naturtyper og en artsforekomst som delvis overlapper hverandre. Naturtypene er et brakkvannsdelta og bløtbunnsområder i strandsonen. Områdene strekker seg fra Skarpeneset i vest og et stykke nordover forbi Tønsvikelva. Artsforekomsten er registrert hekkeområde for rødnebbterne. Denne er lokalisert mot Tønsvikelva og blir ikke direkte berørt av tiltaket. Sjødeponiet vil ikke komme i direkte konflikt med de registrerte naturtypene. Tønsvikelva har

4 Side 4 av 8 i følge DNs lakseregister en bestand av anadrom laksefisk som er kategorisert som moderat påvirket. Tiltakets påvirkning på bestanden antas å være liten og akseptabel. ROV-opptak av sjøbunnen viser store flater med sandbunn, dominert av børstemarker, sjøstjerner og sjøpunger. Sedimentasjonshastigheten som følge av transport av finstoff med elvevann ut i sjøen i området, er antatt å være naturlig høyt. Elvesand og siltige masser er godt fordelt over hele bukta nordom Skarpeneset. Massene som skal mudres i dette prosjektet, vil bli hentet nært land ved eksisterende kai og ved fronten av nykaia når denne ferdigstilles. Sedimentet på begge disse stedene er av samme opprinnelse som de vi finner i området hvor sjødeponiet er foreslått (Multiconsult AS, Tromsø oppdrag-/rapportnr /2, Utredning av mulig sjødeponi ). Multiconsult viser også til erfaringer fra undersøkelser av et sjødeponi i Bekkelagsbassenget med deponering av mudringsmasser over bløtbunn som viser rekolonisering av stedegne arter etter kort tid. På denne bakgrunnen antas det at det foreslåtte området for sjødeponi vil ha en liten og akseptabel innvirkning på naturmangfoldet i området. Tiltaket Sedimenter som skal mudres og brukes til utfylling og dumpes i sjødeponi er i følge miljøundersøkelsene å anse som rene masser. En av prøvetakingsstasjonene av bunnsedimentene i området viser dårlig miljøtilstand for TBT. Her skal det ikke mudres, men dekkes over etter at omrammingsmolo for det nye kaianlegget er etablert. Dumpingsområdet er relativt dypt (>40 m) og vil i følge utredning av sjødeponiet være et geoteknisk stabilt sjødeponi hvor muddermassene vil møte en omramming på sjøbunnen som ligger høyere opp enn selve deponeringen. Det er gjennomført strømmålinger for deponiområdet. Det er forholdsvis like bevegelser i vannet gjennom hele dybdeprofilen og strømhastigheten er avtagende mot bunnen. Netto vanntransport i hele dybdeprofilet er mot øst/nordøst. Ved deponering forventes noe spredning av partikler fra mudringsmassene til nærliggende områder. Ut fra det som står over, sammenholdt med tiltakets nytteverdi, mener Fylkesmannen i Troms at det bør kunne gis tillatelse etter forurensingsloven til mudring, utfylling og dumping. Gebyr for behandling av søknaden Forurensningsforskriften kap. 39. Gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven gir grunnlag for fastsetting av gebyr. Gebyret settes til kr for behandling av saken, jf 39-4, gebyr for arbeid med fastsettelse av nye tillatelser, gebyrsats 4 (laveste gebyrsats). Faktura med innbetalingsblankett vil bli ettersendt fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Gebyret vil forfalle til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket om tiltaket og vedtaket om gebyrsats kan begge påklages til Klif innen 3 uker fra dette brevet er mottatt. Eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen i Troms.

5 Side 5 av 8 Med hilsen Cathrine Henaug miljøverndirektør Evy Jørgensen fagansvarlig Vedlegg: Vilkår for tillatelsen.

6 Side 6 av 8 Vedlegg Vilkår for tillatelse til mudring, dumping og utfylling ved Grøtsund industripark, byggetrinn 1, Tromsø kommune Generelle vilkår 1. Tromsø Havn KF er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å sørge for at den som skal gjennomføre tiltakene er kjent med vilkårene som gjelder. 2. Tromsø Havn KF er selv ansvarlig for å avklare eventuelle privatrettslige forhold og sørge for at tiltaket ikke kommer i strid med annen offentlig lovgivning. 3. Tillatelse til mudring, dumping og utfylling fritar ikke for erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsregler jf. forurensningsloven 10, 2. ledd. 4. Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake, dersom vilkår gitt etter forurensningsloven 18 er til stede. Fylkesmannen har på samme grunnlag rett til å stoppe arbeidene. 5. Ved eventuelle endringer av oppsatte planer, skal Fylkesmannen varsles skriftlig i god tid før endringene ønskes gjennomført. 6. Beredskap: Tromsø Havn KF skal varsle Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Utfylling 7. Tillatelsen gjelder utfylling av som angitt på kart i søknad av Fylkesmannen skal varsles (muntlig eller pr epost) når arbeidene settes i gang. 9. Kun rene masser tillates benyttet. Det innebærer at innholdet av miljøgifter i massene ikke skal overskride tilstandsklasse II i henhold til Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA 2229/2007, Klima- og forurensningsdirektoratet). Mudring 10. Tillatelsen gjelder mudring av tilsammen inntil m 3 masser på forgravingsområde under omrammingsmolo og utdypingsområde foran ny kai som angitt i kartvedlegg til søknaden av Mudringsarbeid skal utføres på en slik måte at den skaper minst mulig problemer og konsekvenser for miljøet. En skal til enhver tid påse at masser ikke fraktes med vannstrømmen ut av anleggsområdet.

7 Side 7 av Operatøren skal føre loggbok med oversikt over mengder og tidspunkt for opptak av muddermasser. Loggboken skal til enhver tid være tilgjengelig for forurensningsmydigheten ved eventuell kontroll. Skrot og eventuelt større gjenstander som måtte komme fram i forbindelse med mudring tillates ikke lagt på land eller dumpet i havet, men skal tas vare på og leveres godkjent avfallsanlegg eller nyttiggjøres på annen måte. Dumping 13. Tillatelsen gjelder dumping av inntil m 3 masser i sjødeponi nord av Skarpneset som angitt på kart i søknad av Posisjonen på dumpeområde er N / Ø (UTM sone 33W, EUREF89). 14. Operatøren skal føre loggbok med oversikt over mengder og tidspunkt for deponering av muddermasser. Loggboken skal til enhver tid være tilgjengelig for forurensningsmyndigheten ved eventuell kontroll. 15. Forebyggende tiltak: Det er ikke satt særskilte krav til mudremetode eller dumpemetode, men tiltakshaver skal sørge for at oppvirvling av sjøbunn og partikkelspredning som følge av arbeidet blir så lite som mulig. Endringer som tiltakseier ønsker å foreta utover gitte vilkår, må avklares med Fylkesmannen. Rapportering Senest 6 uker etter at utfyllingsarbeidet er utført skal tiltakseier sørge for at det sendes sluttrapport til Fylkesmannen. Sluttrapporten fra arbeidet skal gjøres kortfattet, og skal minimum inneholde: - Kart over området som er utfylt. - Oversikt over mengde og typer masser utfylt, og hvor stort areal som er utfylt. - Dokumentasjon på at utfylte masser er rene. - Arbeidets utførelse - herunder beskrivelse av utstyret og teknologien som ble benyttet.

8 Side 8 av 8 Kopi til: Kystverket Troms og Finnmark Postboks ÅLESUN D Tromsø Museum v/ Universitetet i 9037 TROMSØ marinarkeolog Tromsø Fiskeridirektoratet region Postboks BERGEN Troms Sentrum Multiconsult AS Fiolveien TROMSØ Tromsø Kommune, Byutvikling Postboks TROMSØ