MAGIN Marine grunnkart i Norge

Transkript

1 MAGIN Marine grunnkart i Norge Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

2

3

4 MAGIN KMD gav Kartverket i oppdrag å arbeide frem et satsningsforslag til behandling mars pilotområder vil bli plukket ut langs kysten. KMD er tydelig på at pilotområdene må være politisk mottakelige og at lokalt næringsliv skal delta. Styringsgruppe: KMD og KV Prosjektgruppe: KV, NGU, HI, NIVA Referansegruppe: Fylkeskommune, forsvaret, fiskeridir, miljødir, kystverket, NGU, HI, NIVA, oppdrettsnæring, fiskarlag, mattilsyn, SSB ++

5

6 Dybdeforhold. Detaljerte kart over dybdeforhold utgjør viktig basisinformasjon både for de som arbeider på kysten og på sokkelen. Når en skal kartlegge havbunnen er tilgang til detaljerte dybdekart like viktig som detaljerte topografiske kart er for de som arbeider på land. NGU benytter slike data i stort omfang, og samler også inn en del data selv. Hard og myk bunn. Kartet er basert på dataene som samles inn med multistråleekkolodd under detaljert sjøkartlegging. Styrken på lydsignalene som blir reflektert fra havbunnen avhenger delvis av bunnhardheten. Marine landskap. Kartet over marine landskap viser hovedtrekkene i landskapet på havbunnen, for eksempel hvor det finnes marine daler og grunne banker. Bunnsedimenter (kornstørrelse). Detaljerte kart over kornstørrelsen til bunnsedimentene, for eksempel slam, sandholdig slam, grus eller stein og blokk. Bunnsedimenter (dannelse). Et kart som forteller oss hvilke prosesser som har vært med på å danne sedimentene på havbunnen, basert på sedimentenes sammensetning og hvilke terrengformer de danner.

7 Marine landformer. Kartet viser geologiske landformer på havbunnen og hvordan disse er dannet. Dette kan for eksempel være områder med sandbølger eller skredkanter. Sedimentasjonsmiljø. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag, for eksempel erosjon eller sedimentasjon. Biotoper. En biotop er et område med en bestemt sammensetning av plante- og dyrearter som lever under ensartede fysiske, geologiske og oseanografiske forhold. Kartet er utarbeidet ved hjelp av statistisk modellering i samarbeid med biologer. Skjellsand. Det finnes to typer kart over skjellsandområder, ett som viser skjellsand som geologisk ressurs (påvist og mulig) og etter som viser skjellsandbunn som en naturtype (modellert). Bioklastiske sedimenter. Bioklastiske sedimenter er et begrep som brukes for å beskrive kalkholdige sedimenter dannet fra døde organismer, hovedsakelig skjell og kalkalger (skjellsand) og karbonatsedimenter rundt korallrev. Undersjøiske skred og skredfare. Kartet viser hvor det har gått skred på havbunnen. De viktigste landformene er skredgroper, skredkanter og skredavsetninger/skredvifter.

8 Ankringsforhold. Kartet viser ankringsforhold tolket ut ifra bunntype og dybde. I tillegg til å identifisere områder ned relativt godt hold for anker, vises også områder der det kan gå an å montere festebolter (fast fjell ned til ca. 30m dyp). Gravbarhet. Kartet er basert på bunntype, og angir både hvor enkelt det er å grave i bunnen og den forventede stabiliteten til det utgravde området. Bunnfellingsområder. Kartet viser bassenger karakterisert av finkornige sedimenter på bunnen. Slike områder kan være oksygenfattige med forråtnelsesprosesser i sedimentene. Seismiske linjer og prøvepunkter. Kartet viser NGUs seismiske linjer og prøvepunkter, men også utvalgte data fra andre institusjoner. Strømmodell. Viser vannets retning og fart fra overflate ned til flere hundre meters dyp.

9

10

11 Mulighetene for Rogaland Bedre forvaltning av havareal og kystsonen Nye næringer og nye arbeidsplasser Kvalitetssikring av informasjon i forvaltningsplanene Verne det som vernes bør Fra vei til sjø Mer effektiv og miljøvennlig sjøtransport Biologisk mangfold Utnyttelse av strandsone Femdobling av oppdrettsfisk innen 2050 Nye områder for rekefiske og annet fiske Vindmølleparker Bedre kriseberedskap Gruvedrift Fritidsliv

12 På den syvende dagen..

13 Ooops der var det slutt. Njål Tengs Abrahamsen Kartverkets sjødivisjon