NOTAT RIG-N03-A01 MODALEN - GEOTEKNIKK

Transkript

1 OPPDRAG Mulighetsstudie - Modalen - Geoteknikk OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Roger S. Andersen OPPRETTET AV Tord Are Meisterplass DATO DOKUMENT NR N03 GEOTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER 1. Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Forum Arkitekter AS for å utføre en orienterende geoteknisk grunnundersøkelse i forbindelse med mulighetsstudie for et fremtidig boligområde (felt BFT.1) i gammelt grus-/sandtak ved Otterstad med gnr 77, bnr 8 i Modalen kommune. Foreliggende notat beskriver de utførte geotekniske grunnundersøkelsene, presenterer resultatene, samt gir en vurdering av gjennomførbarheten av prosjektet basert på avdekte grunnforhold og anbefaling av supplerende undersøkelser. Foruten geotekniske vurderinger er det også utført miljøtekniske grunnundersøkelser og vurdering av skredfare, dette er utført i egne notater. 2. Geoteknisk prosjektering 2.1. Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: NS-EN : NA:2016 (Eurokode 0), NS-EN : NA:2008 (Eurokode 7), NS-EN : A1: NA:2014 (Eurokode 8), TEK 10. Statens vegvesen (SVV) Håndbok V220 - Geoteknikk i vegbygging, 2010 Veiledning til TEK TEK 10 7, Sikkerhet mot naturpåkjenninger I henhold til TEK 10 7 [4] skal byggverk plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger (flom, stormflo og skred) TEK 10 10, Konstruksjonssikkerhet I henhold til TEK [4] vil forskriftens minstekrav til personlig og materiell sikkerhet være oppfylt dersom det benyttes metoder og utførelse etter Norsk Standard (altså Eurokoder). 1 (11) S w e co Fantoftvegen 14P NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo Tord Are Meisterplass Ingeniørgeolog Geo Mobil Tordare.meisterplass@sweco.no

2 TEK angir at: Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. Veiledningen til TEK 10 angir videre at: Forskriftens krav er oppfylt dersom det benyttes metoder og utførelse etter Norsk Standard. Korrekt bruk av prosjekteringsstandardene gir samlet det nivået som tilsvarer det sikkerhetsnivået som er akseptert av myndighetene. Da det legges til grunn en prosjektering basert på Eurokodene (NS-EN) som angitt i punkt 2.1 vil TEK være ivaretatt Geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse For fundamentering av bygninger settes det i Eurokode 0 og Eurokode 7 krav til plassering av prosjektet i geoteknisk kategori og valg av pålitelighetsklasse. For dette prosjektet plasseres utbyggingen i geoteknisk kategori 2 og pålitelighetsklasse (CC/RC) Grunnforhold 3.1. Beskrivelse av undersøkt område Det undersøkte området ligger i et dalsøkk langs nordsiden av Moelva, ca 400 meter øst for Otterstad og ca 1 km øst for sentrum i Modalen kommune. Planomådet ligger i et tidligere grus- /sandtak, på ca. kote 10 i bunn, der flere titalls meter med løsmasser er tatt ut. Tiltaksområdet dekker et areal på ca. 21 daa. Figur 1 viser en oversikt over området omkring planområdet ved Otterstad, der undersøkt område er markert med rød skyggelegging. Det går en elv/bekk langs den vestre delen av området, der det er et markant søkk i terrenget, samt i øst drenerer også en bekk i en markert forsenkning i løsmassene. 2

3 Figur 1: Oversikt over området omkring planområdet ved Otterstad. Undersøkt område er markert med rød skyggelegging. Kilde: Geodata AS Løsmassen i området består ifølge løsmassekart av breelvavsetning ( hvor en finner sorterte masser, se Figur 2. Breelvavsetning defineres til å bestå av: «Materiale transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av sorterte, ofte skråstilte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. Breelvavsetninger har ofte klare overflateformer som terrasser, rygger og vifter. Mektigheten er ofte flere ti-talls meter. Området var tidligere et sandtak, hvor store mengder sand er tatt ut og fjernet fra området

4 Figur 2: Løsmassekart fra antyder at løsmassene består av breelvavsetning, markert med oransje farge, det undersøkte området er markert med rød sirkel Utførte undersøkelser Det planlegges bygging av nye boliger på området, og før eventuell utbygging av området kan igangsettes, må grunnforholdene avklares. De utførte geotekniske grunnundersøkelsene er orienterende i denne fase. Det betyr at antall prøvepunkt og omfang av undersøkelsene, ikke er fulgt i henholdt til kravene gitt for byggverk ihht. TEK 10. Feltarbeidene ble utført den Til stede var geolog Roger S. Andersen fra Sweco Norge. Det var gravd ni prøvegroper ved hjelp av gravemaskin. I figur 3 er undersøkt område markert med blå stiplet strek, og prøvegropene er angitt med rød prikk. Prøvegropene er lagt inn med tegnestiftsymboler og angitt som «Placemark 1» (Grop 1) til «Placemark 9», i figur 4 under. 4

5 Figur 3: Undersøkt område er markert med blå stiplet strek. Prøvegroper er angitt med rød prikk og tilhørende koordinater. Kilde: Geodata AS Figur 4: Prøvegropene, Grop 1 Grop 9, er angitt som «Placemark 1» til «Placemark 9», der posisjonen til selve prøvegropen er markert med gul tegnestiftssymbol. Kilde: Google Earth

6 Under opptak av jordprøvene vurderte geolog fra Sweco fortløpende massene, med hensyn på type løsmasser, lagdeling, tekstur, farge og lukt. I følge teknisk grunnkart ligg hele planområde under marin grense, som er på 171 moh i området Observasjoner av løsmassene Med unntak av topplag av fyllmasser i prøvegrop 1, består de undersøkte løsmassene i hovedsak av naturlige sand-/siltmasser. Det er generelt observert finere sand i dypet, og antatt grunnvannstand i dybde ca. 2 m. Gropene 8 og 9 er gravet ved elv/bekk oppstrøms veg, se figur 3, og inneholdt stein, grus, sand og leire, med humus. Figur 8 viser foto fra en del av planområdet. Observasjoner fra prøvegropene er beskrevet i tabell 1 under. Prøvegrop Dybde [m] Observasjon 1 0 0,5 Fyllmasse fra topplag 0,5-3 Sandlag med rustfarge Vekselvis sand og silt. Grunnvann på 2 meters dyp Vekselvis sand og silt. Grunnvann på 2 meters dyp. Finere sand i dypet 4 0 2,5 Sand/silt med mindre lag av leire. Innslag av grus. 2,5-3 Tettere lag med høyere leirinnhold. Tungt å grave i Vannmettet sand og silt som raser ut som grøt. Stedvis noe leire ,5 Elvestein, sandig grus og en del leire. Homogene masser. Grunnvann ved 1,6 m Humus, stein, sand, grus og leire Humus, stein, sand, grus og leire Sand og grus med leire i bunnen. 6

7 Foto tatt fra de ulike prøvegropene under prøvetakingen, er vist i etterfølgende figurer 5 til 7. A B C D E Figur 5. Bilder fra prøvegraving som viser løsmassene. A) Grop 1 B) Grop 2 C) Grop 3 D) og E) Grop

8 F G H I Figur 6. Bilder fra prøvegraving som viser løsmassene. F) og G) Grop 5 H) og I) Grop 6 8

9 J K L M Figur 7. Bilder fra prøvegraving som viser løsmassene. J) Grop 7 K) Grop 8 L) og M) Grop

10 Figur 8: Oversiktsfoto som representerer deler av planområdet. 10

11 4. Beskrivelse av de geotekniske forhold Det ble ikke truffet berg i noen av prøvegropene. Det har blitt opplyst fra gravemaskinfører at ved en tidligere grunnundersøkelse fant berg ved 11 meter dyp. Sweco har ikke tilgang til denne dataen. Det er derfor usikkert hvor dypt det er til berg i området, men det antas å være dypere enn 5 meter. Det er tatt ut store masser sand fra sandtaket under 2. verdenskrig. Løsmassene kan derfor forventes å være godt konsolidert fra vekten fra denne sanden. Løsmassene på toppen består av sand og stedvis grus. Det er funnet leire under sand og siltlagene i prøvegropene, så det forventes å være marin leire i bunnen av området. For fundamentering av boliger må det derfor utføres grunnundersøkelser ved bruk av borerigg for undersøkelse av sammensetningen av leirmassene dypere enn de undersøkte prøvegropene ble utført. 5. Konklusjon og videre anbefalinger Ved bygging på eiendommen kan vurderes det å være gjennomførbart på prosjektere boligene ved bruk av direktefundamentering. All prosjektering på utføres av en geotekniker, for å ivareta stabiliteten til fundamenter med hensyn til bæreevne og setninger, men også for å ivareta ansvarsrett for prosjektering i tiltaksklasse 2. Det er marin leire i området. Det har vært en utgliding av kvikkleire langs en vei noen hundre meter ned (mot vest) i dalen. Ved bygging anbefales grunnundersøkelser med totalsonderboring supplert med prøvetaking for klassifisering av stabiliteten til det potensielle leirelaget. Bergen den Sweco Norge AS Saksbehandler Tord Are Meisterplass Kontrollert Janne Christine Rommetveit Ingeniørgeolog Geotekniker