Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning"

Aksel Kristensen
7 år siden
Visninger:

1 Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen

2 NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av Norges største kobberforekomster Per 2014 om lag 74 millioner tonn kobber Andre metaller gull, sølv og platina 2 alternativer for deponering av 20 mill. m 3 overskuddsmasser Landdeponi 1.3 milliarder Sjødeponi 7 millioner

3 Repparfjorden

5 Repparfjorden

6 Saksgang Reguleringsplan med planprogram Grunnlagsundersøkelser konsekvensutredning Utslippssøknad til miljødirektoratet Kommunen vedtar reguleringsplan Endelig avgjørelse? Oppstart og overvåkning

7 Grunnlagsundersøkelsene Grunnlagsundersøkelsene beskrevet i planprogrammet innspill gjennom høring Ofte mangel på kunnskap Grunnlagsundersøkelsene gir: Ny og bedre kunnskap om Repparfjorden Viktig informasjon som senere benyttes i konsekvensutredningen for å gjøre de riktige vurderingene Kunnskap og resultater vil kunne brukes som referanse i overvåkningsprogram og for å se på eventuelle effekter

8 Viktig grunnlagsinformasjon Nasjonal marinbiologisk kartleggingsprogram Kartlegging og verdisetting av naturtyper (prioriterte arter, gyteområder, etc) Manglende kartlegging i nord og spesielt i Finnmark Mareano Nødvendig med spesialdesignede grunnlagsundersøkelser Konsekvensutredninger er ikke forskningsprogrammer

9 Eksemplet på viktige data fra kartleggingsprogrammet Mareano Bunntyper i Repparfjorden. Hardere bunn (lyse og grønne farger) antyder at det er sterkere strømmer og lite avsetning av sedimenter i et område, mens bløtere bunn (mørke blå farger) viser steder sedimenter mer sannsynlig vil legge seg i ro.

10 Repparfjorden stasjoner for prøvetaking

11 Hovedkonklusjoner grunnlagsundersøkelser marint miljø i Repparfjorden Strøm stor variasjon mellom stasjoner. Tidevannsdrevet strøm. Sterkere strøm i ytre del. Vannkjemi og bunnsedimenter god, i hovedsak tilstandsklasse I Bunnfauna moderat til høyt artsmangfold. Vanlige arter. Dyreplankton typisk for nord-norske fjorder Fjæreundersøkelser generelt lavt antall arter, men anses som naturlig Metallnivå i fisk og tang tilstandsklasse I

12 Hovedkonklusjoner grunnlagsundersøkelser marint miljø i Repparfjorden Fiskeressurser Mindre enn ti aktive fiskere Torsk klart viktigste art noe økende de siste årene Kongekrabbe økende Gode bestander av hyse og sild Lave nivåer av metaller i all type fisk Verifisering av gytefelt viste lave tettheter av torskeegg

13 Gyteplasser og fiskeplasser i Repparfjorden

14 Konsekvensutredning Konsekvensutredninger er ikke en anbefaling, men en utredning av konsekvenser for gjennomføring av et tiltak Sterkt fokus på integritet i arbeidet Utreder er nøytrale og ser på faktabasert viten og forskning God faglig kunnskap fører til kunnskapsbaserte konsekvensutredninger og beslutninger Kritikk for metodevalg for konsekvensutredninger

15 KU sjødeponi - innhold 1. Deponialternativ Alternative utslippslokaliteter og dyp (egnethet). 2. Modellering Bunnareal som berøres (influensområde). Sedimentasjon og spredning av finstoff. 3. Kjemiske konsekvenser Effekter av utlekking av kobber fra avgang i sjøvann. Effekter ved bruk av kjemikalier både akutte effekter og langtidseffekter Effekter av økt turbiditet i vannmasser under driftsfasen (på kjemiske forhold i vannmassene, her inngår diskusjon om Vanndirektivets føringer) 4. Økologiske konsekvenser Effekter av økt turbiditet i vannmasser under driftsfasen (på de økologiske forholdene). Effekter av nedslamming på økosystemet (biologisk mangfold) både i dypområdene og i gruntområdene (fjæresonen). Effekter av utlekking av kobber fra avgang i sjøvann (på organismene). Effekter ved bruk av kjemikalier både akutte effekter og langtidseffekter (på organismene)

16 Sjødeponialternativene Kriterier: Nok volum Terskel ut mot Kvalsund Permanent vanndekke Strømforhold A B C D igur 1: De fire potensielle deponiområdene for sjødeponi i Repparfjorden. Kartet er utarbeidet av Akvaplan.

17 Figur 2: Bunntyper i Repparfjorden. Hardere bunn (lyse og grønne farger) antyder at det er sterkere strømmer og lite avsetning av sedimenter i et område, mens bløtere bunn (mørke blå farger) viser steder sedimenter mer sannsynlig vil legge seg i ro.

18 Modellering av avgang Modellering med spesial modell for gruveavgang til sjø Spredning av partikler i vannsøylen og på bunnen Det simulerte deponiområdet (totalt 4,9 km 2 ) som får henholdsvis mer enn 1 cm avgang (lys grått) og mer enn 50 cm avgang (mørk grått) ved deponering av 30 millioner tonn (24 millioner m 3 ) avgang fra Nussir ASA over år. Naturlig sedimentering 3,8 mm per år.

19 Konsekvensutredning etter Håndbok V172 Ikke etablert eget verktøy for KU ved bruk av sjø

21 Konsekvensutredning marint miljø Utslipp av avgang på 60 meters dyp (maks dyp 90 meter) Liten uønsket spredning av avgangen 10-15% av fjordens bunn vil bli negativt påvirket (5 km 2 ) Nivå av flokkuleringsmiddel (Magnafloc) vil bli lav Høyt nivå av kobber og nikkel i sediment i nærområdet (4,9 km 2 ) Negative konsekvenser for bunndyr Metallene sterkt bundet til sediment 2 % av finstoffet spres med vannmassene utenfor sentralt deponiområde Liten økning av partikler i vannmassene (<10 %)

22 Konsekvensutredning marint miljø Liten økning i partikler i vannmassene Ingen / liten effekt på pelagiske fiskeegg (for eksempel. torsk) Ingen / liten effekt på utvandrende laksesmolt Økning på inntil 20% av kobber i vann fremdeles tilstandsklasse «God» Ingen / liten effekt på fisk Ingen / liten effekt på dyrelivet i strandsonen Ingen effekt på sjømattrygghet

23 Bruk av sjø konfliktfullt tema Mange brukere av sjø (gruve, olje, akvakultur, fiskeri, osv) Mangelfull kunnskap på enkelte tema Ikke utviklet eget verktøy for utredninger i sjø Forskning viktig Uavhengig forskning er spesielt viktig for konflikttemaer Viktig å bygge robuste forskningsmiljøer Langsiktige programmer Økt kunnskap Bedre utredninger Større tiltro til utredninger Bedre beslutningsgrunnlag Mer kunnskap mindre konflikt Mye oppmerksomhet i media Opphetede debatter og fare for uriktig informasjon

24 Takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning

Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Fra forskning til verdiskapning Hvem er Akvaplan-niva Akvaplan-niva En del av Norsk institutt for naturforvaltning