KARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN:

Transkript

1 KARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN: Skred ved Ladehammeren, Trondheim 1990 EKSEMPLER FRA TRONDHEIMSFJORDEN OG FINNEIDFJORD J. S. L Heureux

2 Bakgrunn Finneidfjord (1996), 4 liv Sokkelvik (1959), 9 liv Forholdene i sjøen er viktig!! Trondheim(1888), 1 liv

3 Bakgrunn Photo: K. Sletten Det er behov for å utvikle en metodikk på nasjonal nivå for faresonekartlegging i strandsonen.

4 Definisjon Hva er strandsonen?

5 Skred i strandsonen: NGUs bakgrunn og historie NGUs generelle ansvar for løsmassekartlegging i Norge Balsfjordraset i 1988 Leirskredkartlegging fra 1980 i samarbeid med NGI (etter Rissaskredet) se for e.g. Det tragiske skredet i Balsfjord (1988) og i Finneidfjord (1996) aktualiserte en videreføring av denne kartlegging med vekt på strandsonen Testprosjekter Balsfjord og Finneidfjord: metoder

6 Skred i strandsonen: NGUs bakgrunn og historie NGU Testprosjektet i : Kartlegging av 50 km kyst langs Trondheimsfjorden Stabilitet langs Nidelvadeltaet (NGU NTNU - ICG) Ansvar for skredkartlegging overført til NVE (2009) I 2009 ble det etablert et metodeutviklingsprosjekt på NGU om skredkartlegging i strandsonen.

7 Forslag til strategi for skredkartlegging i strandsonen Fase 1: Regionalt utplukk av områder med potensiell skredfare soner (guler soner) Gir en prioritert liste for vurdering og kartlegging Fase 2: Oppfølgende undersøkelse av gule Longva mfl. (1999) Fase 3: Oppfølging av spesielt kritiske røde soner. Fra NTNU rapport : Emdal mfl. (1997)

8 Kvartærgeologisk kartlegging (land) N.B. Slike kart gir ikke informasjon om forholdene i sjøen!

9 Sjøbunnskartlegging Formål: Få fram detaljert bilder av sjøbunn Påvise skredgroper og skredavsetning Helling Studere erosjonsformer på sjøbunn Å få fram relativ kunnskap om sediment styrke Se om gass/grunnvann siver opp fra sedimentene

10 Sjøbunnskartlegging Eksempel fra Hommelvika Grunnvann som siver opp? Fly Skred i 1942

11 Sjøbunnskartlegging Eksempel fra Trondheim Aktiv erosjon på sjøbunn

12 Kartlegging av sedimentene under sjøbunn Formål: Påvise eldre og yngre skred Etablere en skredfrekvens Kartlegge svake lag som strekker seg fra land til sjø Studere form av begravd bergrunnsflate (helning, terskler, etc.)

13 Prøvetaking og geotekniske undersøkelser Formål: Finne mulige skredfarlige lag Datere skred (frekvens) Beregne sedimentasjonsrater Geotekniske analyser Sammenligning med seismikk (regional oversikt over skredfarlige lag) Regional oversikt over skredfarlige lag i Trondheim Havn

14 Skredkartlegging i Finneidfjord Skred 20 Juni, 1996 Fire mennesker omkom Veier + jernbanen ble ødelagt Photo: K. Sletten

15 Skredet initierte undervann!! Svake lag kontrollerer stabiliteten Photo: K. Sletten (Longva et al., 2003)

16 Gule soner i Finneidfjord (Hemnes) Longva m.fl. (1999)

17 Nye skred innenfor gule soner Forholdene i sjøen er avgjørende! Batymetri 2003 Batymetri 2009 Ustabile sedimenter Vei arbeid i 1978 Vei arbeid i nov-2006

18 Skredkartlegging langs Trondheimsfjorden Videreførsel av testprosjektet med klassifisering av soner for videre skredfarevurdering og kartlegging ( ) Over 50 km av kystsonen i Trondheimsfjorden ble kartlagt (Gaulosen Orkdalsfjorden, Trondheim - Hommelvika) NGU Rapport

19 Strandsonestabilitet i Trondheim Havn Fyllmasser 1990? /25

20 Skredmekanisme i Trondheim havn Integrert studie gir unik mulighet for skredfare vurdering!! L Heureux mfl. 2010

21 Kartlegging av skredfare Morfologi Tidligere skred Helling Erosjon Sprekker Grunnvann forholdene Andre faktorer Menneskelig inngrep?? Geoteknisk kunnskap Svake lag Styrke Sensitivitet... Faregrad Lav Medium Høyt

22 Eksempler av faktor kart Helling Tidligere skred Svake lag

23 Oppsummering Det er viktig å integrere både land og sjø når man ser på skredfare i strandsonen Flere metoder er relevante til skredkartlegging i strandsonen Det er behov for å utvikle en metodikk på nasjonal nivå for skredfare kartlegging i strandsonen og det jobber vi med nå!

24 Takk