HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

Transkript

1 HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså

2 INNHOLD Hvordan lese kvartærgeologiske kart -innhold i kartene -kartenes muligheter og begrensninger Hvordan kartlegger vi -metoder -prosessen fra felt til database til karttjeneste

3 Tre typer hovedelementer i de kvartærgeologiske løsmassekartene Polygoner Linjer Punkter Georefererte foto, skisser, beskrivelser o.l. lagres i database ved NGU Relaterte forskningsresultater kan publiseres

4 Mye informasjon i et kvartærgeologisk kart Farge indikerer dannelse/ genese Myr Morene Rasgrop (avgrensete polygoner) Symboler: eks. kornstørrelse, mektighet, små avsetninger Landformer/geomorfologi (skredgroper, raviner osv.) Representerer kun overflata og gir ingen informasjon om egenskapene til løsmassene i dypet Elveavsetning Fjell Breelvavsetning Hav- og fjordavsetning Marin strandavsetning

5 Bruk av kvartærgeologiske kart Oversikt over løsmassetyper (dannelsesmåte og karakteristiske egenskaper), deres utbredelse i kartbildet og overflateformer. Offentlig datagrunnlag: kan anvendes innen arealplanlegging, naturforvaltning, miljøplanlegging, turisme, nasjonalparker, ressursvurdering, vurdering av geofarer, potensielle grunnvannskilder, infiltrasjon, undervisning, formidling, forskning m.m. Hvordan kartene brukes og kan brukes vil avhenge av kvalitet/målestokk

6 Kvartærgeologiske kart og avledete kartprodukter

7 Eksempel Marin grense og løsmasser

8 NGU sin rolle innen skredkartlegging i løsmasser NGU framskaffer geologiske og geofysiske data som kan anvendes av det offentlige (offentlig tilgjengelige data) ( NVE har det offisielle statlige ansvar for fare- og risikovurdering ( Konsulenter (bl.a. NGI) utfører fare- og eventuell risikovurderinger etter prioriteringer gjort av NVE.

9 Arbeidsflyt ved digital kartlegging Tolke flyfoto, LiDAR-data, relevant litteratur og kart Korrigeringer og integrering av feltobservasjoner FELTARBEID MED FELT-GIS Tekniske korrigeringer og kvalitetskontroll (geomatikk og kartkomitè) NGU Løsmassedatabase tilgjengelig på (mulig papirkart og beskrivelser)

10 Tolkning av flyfoto og høydedata Tolkning før feltarbeid (og under feltarbeid) Høyoppløselige IR-bilde og flyfoto Høyoppløselig topografi (laser-skanning/ LiDAR-data)

11 Kartleggingsprosessen i felt Flere geologer i felt Felt-PC (Toughbook) Spade Stikkstang Kamera Notatbok Kompass etc. 2-8 km 2 pr.dag pr. geolog Toughbook: Felt-GIS Integrert GPS Flyfoto LiDAR-data Høydemodeller Kart

12 Kartblad Lyngdal etter første feltsesong

13 Endringer/Korrigeringer fra gamle kartdata

14 Kvalitetsforskjell mellom1: og 1: !

15 LiDAR-data NGU har benyttet LiDAR data i kartlegging de siste 2 år All vegetasjon fjernes overflaten kan studeres i detalj Finnes ikke full LiDAR dekning i hele landet

16 Hva er flybåren LiDAR? first returning sample & start of sampling 1 bir d OUTGOING start of sampling 0 optical origin of pulse RETURNING RETURNING start of sampling 2 pulse direction vector (dx/dy/dz) Illustration: last returning sample

17 Resultat: punktsky av data Klassifisering av punkter/ fjerne vegetasjon Står igjen med bakkenivå

18 45 Solinnstråling Ulik solinnstrålingsvinkler vil framheve ulike former i landskapet :30.000

19 Bedre presisjon på polygonene (arealutbredelsen av de enkelte løsmassetypene)

20 Flyfoto og LiDAR

21 LiDAR data Gir indikasjon på formelementer vi ikke fanger opp i samme grad ved flyfoto og feltarbeid

22 LiDAR data Øker presisjon

23 Nytt NGU prosjekt starter i 2015: Kvartærgeologisk kartlegging i kystsonen øst for Vest-Agder + rekonstruksjon av strandforskyvning (arkeologiske utgravninger E18) kartlagt kartlagt kartlagt Marin grense

24 TAKK