NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV LØSMASSER OG STABILITET

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV LØSMASSER OG STABILITET"

Torgrim Egeland
7 år siden
Visninger:

Oppdragsgiver: Notodden Kommune Oppdrag: 531538 Notodden kommunedelplan Del: Dato: 2013-05-15 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Runar Larsen (Grunnteknikk AS) VURDERING AV LØSMASSER OG

1 Oppdragsgiver: Notodden Kommune Oppdrag: Notodden kommunedelplan Del: Dato: Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Runar Larsen (Grunnteknikk AS) VURDERING AV LØSMASSER OG STABILITET INNHOLD 1 Innledning Grunnlagsmateriale Løsmassekart og grunnvannsboringer Grunnundersøkelser Grunnundersøkelser ved ny Kiwibutikk Grunnundersøkelser ved sentrumsopprusting av VVA-anlegg Grunn- og stabilitetsforhold ved Jernverkstomta Miljøteknisk rapport fra Hydroparken, Annen informasjon Risikovurdering INNLEDNING Som del av kommunedelplan utarbeides egen ROS-analyse. Denne skal bl.a. vise områder der det er knyttet risiko for ras og rasutvikling og behov for nærmere vurdering ved aktuelle inngrep (avhengig av reguleringsformål) og områder uten antatt risiko mhp stabilitet. Det er knyttet følgende forventninger/krav til en ROS-analyse: Asplan Viak AS - Cappelensg Skien asplanviak.no

Figur 1: Reguleringsplanområde med arealbruksformål og områder med tidligere utførte grunnundersøkelser Foreliggende vurdering er

Det kan foreligge flere aktuelle grunnundersøkelser fra området, bl.a. fra prosjektering av E 134.

med e begrensinger i vurderingsgrunnlag som ligger i dette.

Basert på dette karakteriseres området med en risikoklasse knyttet til risiko for at ras kan utløses og konsekvenser ved et ras.

2 Figur 1: Reguleringsplanområde med arealbruksformål og områder med tidligere utførte grunnundersøkelser Foreliggende vurdering er gjort på grunnlag av løsmassekart (kvartærgeologisk kart) og tilgjengelige relevante grunnundersøkelser. Det kan foreligge flere aktuelle grunnundersøkelser fra området, bl.a. fra prosjektering av E 134. Kvartærgeologisk kart gir kun en orienterende beskrivelse og indikasjon av type løsmasser som kan forventes innenfor ulike områder med e begrensinger i vurderingsgrunnlag som ligger i dette. En mer fullstendig ROS-analyse bør omfatte stabilitetsvurderinger som omfatter faregradklasser og konsekvensklasser for områder. Basert på dette karakteriseres området med en risikoklasse knyttet til risiko for at ras kan utløses og konsekvenser ved et ras. I en mer fullstendig ROS-analyser diskuteres oftest stabilitet utfra "risiko for at større områderas kan utløses" og fare for at selv mindre terrenginngrep/belastninger kan utløse ras i sprøbruddmaterialer (kvikkleire). Vurdering av løsmasser og stabilitet 2

3 Det er viktig å merke seg at selv små initialras i slike løsmasser vil kunne medføre en rask og suksessiv rasutvikling som kan involvere store områder og gi katastrofale følger. 1.1 Grunnlagsmateriale Det er innhentet informasjon fra tidligere utførte geotekniske undersøkelser og andre grunnundersøkelser med aktuell informasjon om grunnforhold og stabilitet. I tillegg benyttes løsmassekarter fra NGU med profilinformasjon fra grunnvannsboringer. Grunnlagsrapporter er følgende: 1. Grunnundersøkelser ved ny Kiwibutikk, Geoteknisk rapp. Grunnteknikk Grunnundersøkelser ved sentrumsopprusting av VVA-anlegg, Noteby Grunn- og stabilitetsforhold ved Jernverkstomta (Notat G1), Multiconsult Miljøteknisk rapport fra Hydroparken, Norconsult Løsmassekart ( 6. Grunnvannsboringer ( Figur 1 viser planområdet med lokalisering av utførte geotekniske undersøkelser og aktuelle grunnundersøkelser. 2 LØSMASSEKART OG GRUNNVANNSBORINGER Figur 2 viser løsmassefordling i overflaten innenfor reguleringsområdet. Kartet viser bl.a. elveavsetninger langs Tinnåa, Tinnåas delta og store mengder fyllmasser på og utenfor deltaet ut i Heddalsvatnet. Hele det aktuelle området ligger under marin grense og i nordøstlig del av planområdet er det tykke marine avsetninger. Marine avsetninger (havavsetninger) domineres normalt av marin leire, men kan bestå av alle typer finkornige masser (leire/silt/finsand). Områdene sør og øst for E134 er merket med grå farge som betyr fyllmasser eller at øverst lag i massene er sterk påvirket av menneskelig aktivitet. Grunnvannsboringer kan gi viktig informasjon om løsmasseforhold og stabilitet. Figur 2 viser aktuelle boringer (1 4). Boring 1 ligger innenfor planområdet. Borprofilet her viser lagdelt sand og grus ned til 22,5 m (tabell 1). Boring 2 viser lagdelt grus og sand til 28,5 m (avsluttet boring). I punkt 3 er det 7,5 m til fjell og i punkt 4 er det 10 m til fjell. Vurdering av løsmasser og stabilitet 3

2 1 3 4 Figur 2: Løsmassekart (NGU) med brunnvannsboringer (1-4) Tabell 1: Borprofil boring 1, fig 3 Fra Til Løsmassetype 0.00 3,5 Steinig grus 3.50 5.50 Sand 5.50 7.50 Sand og finsand 7.50 9.

4 Figur 2: Løsmassekart (NGU) med brunnvannsboringer (1-4) Tabell 1: Borprofil boring 1, fig 3 Fra Til Løsmassetype ,5 Steinig grus Sand Sand og finsand Sand Sand og finsand Grusig sand Sand og finsand Grusig sand Finsand Siltig finsand Vurdering av løsmasser og stabilitet 4

3 GRUNNUNDERSØKELSER 3.1 Grunnundersøkelser ved ny Kiwibutikk Tomta ligger nederst i skråningene sør for Notodden sentrum og like nord for E134 (pkt 1, fig 1).

5 3 GRUNNUNDERSØKELSER 3.1 Grunnundersøkelser ved ny Kiwibutikk Tomta ligger nederst i skråningene sør for Notodden sentrum og like nord for E134 (pkt 1, fig 1). Undersøkelsene har bestått av 6 totalsonderinger og 2 omrørte prøveserier. Lokalisering og bordyp er vist på fig 3. Figur 3: Grunnundersøkelser på Kiwitomta Det er registrert sandige og grusige materialer ned til 16,1 23,4 m under terreng. Massene er i hovedsak fastlagret, men lag med løsere lagring er observert. I hovedsak er massene tørre og noe fuktige. Dette kan tyde på forekomst av enkelte lag med ensgraderte sandige masser. Totalsonderingene er avsluttet i meget fast lagrede masser av antatt sand/grus 16,1-23,4 m under terreng. Observasjoner under prøvetaking ved maskinskovlinger tyder på at grunnvannstanden ligger lavt. I slike masser er det ingen fare for at store områderas skal utløses ved mindre lokale ras innenfor byggeprosjektet/tomta. Massene har ingen sprøbruddegenskaper. 3.2 Grunnundersøkelser ved sentrumsopprusting av VVA-anlegg Lokalisering av grunnundersøkelsene er vist på figur 4 og som pkt 2 på fig 1. Det er utført sondering til 18 m dybde og skovlboringer til 2,5 6 m dyp. Det er påvist enskornet sand i alle borpunktene. Den dype boringen gikk gjennom lagdelt sand og grus med noe stein i dypeste lag. Vurdering av løsmasser og stabilitet 5

Figur 4: Lokalisering av boringer 3.3 Grunn- og stabilitetsforhold ved Jernverkstomta Lokalisering av grunnundersøkelsene er vist på figur 5 og som pkt 3 på fig 1.

6 Figur 4: Lokalisering av boringer 3.3 Grunn- og stabilitetsforhold ved Jernverkstomta Lokalisering av grunnundersøkelsene er vist på figur 5 og som pkt 3 på fig 1. Her er det tidligere store industribygg og det er utført et stort antall grunnundersøkelser. Løsmassene i området er dominert av sand og det er ikke påtruffet leire eller silt som kan være skredfarlig. Vurdering av løsmasser og stabilitet 6

Figur 5: Jernverkstomta 3.4 Miljøteknisk rapport fra Hydroparken, 2008 Hydroparken utgjør et stort område ut mot Heddalvannet.

Alle de grunne boringene vist at løsmassene under utfylte masser (2 5 m steinfylling) var dominert av grov grus men også lag av sand.

Lengst ut mot Heddalvannet var grusmassene hardt lagret og gav stort motstand ved boringen De samme grusmassene ble påvist i hele profilet i de tre punktene hvor det ble boret

7 Figur 5: Jernverkstomta 3.4 Miljøteknisk rapport fra Hydroparken, 2008 Hydroparken utgjør et stort område ut mot Heddalvannet. Lokalisering av grunnundersøkelsene er vist som pkt 4 på fig 1. Det er utført ODEX-boringer til 3 6 m i 11 punkter og til 16 m dyp i tre punkter. Alle de grunne boringene vist at løsmassene under utfylte masser (2 5 m steinfylling) var dominert av grov grus men også lag av sand. Grusen var løsere og løsere lagret jo lengre inn på området man kom. Lengst ut mot Heddalvannet var grusmassene hardt lagret og gav stort motstand ved boringen De samme grusmassene ble påvist i hele profilet i de tre punktene hvor det ble boret ned til ca. 16 meter. I det ene borpunktet var grusen relativt løst lagret ned til ca. 15 meter, hvor den ble betydelig hardere. 3.5 Annen informasjon Det gikk et relativt omfattende ras på Notodden stasjon Dette var et flomskred som rev med seg og utløste ras i sand/grus pga. ekstrem vannføring og skadeflom. Jernbanen og stasjonen er lagt på sand/grus. Vurdering av løsmasser og stabilitet 7

8 Firmaet Grunn Teknikk AS v/geotekniker Runar Larsen har hatt flere oppdrag i området mellom E 134 og Tinnsjøen. De viser til at erfaringer fra flere grunnundersøkelser på hele industriområdet til TINFOS (Jernverkstomta) viser at grunnen under et tynt fyllingslag øverst består av en elveavsetning til stor dybde. Elveavsetningen er sterk lagdelt og domineres av sand og grus, men det er også registrert utsorterte steinlag. Videre i retning mot øst fra Hydroparken blir løsmassene gradvis mer finkornige. På trafostasjonen til Skagerak domineres grunnen av finsand/silt, Videre i retning mot øst blir grunnen mer siltig. Lengst i øst, dvs. omkring Tinnesandbukta, er det mulighet for at grunnen inneholder mer siltig leire som er bløt med lav skjærstyrke. I følge firmaet Grunn Teknikk AS v/geotekniker Runar Larsen, består grunnen i sentrum i hovedsak av elveavsetning som vist på løsmassekartet (fig 2), men stedvis kan det være lommer med bløt leir og silt. 4 RISIKOVURDERING Vurderingen er gjort på grunnlag av løsmassekart og utførte grunnundersøkelser innenfor planområdet og på grunnlag av kompetanse på løsmasse- og kvartærgeologi, men uten spesialkompetanse på geoteknikk. Løsmassene ut mot Heddalsvannet er avsatt som fluvial sand og sannsynligvis glasifluvial sand og grus. Det omfatter hele Tinnåas delta/grusvifte. Samme type masser er sannsynligvis avsatt langs Tinnåa med fluvial sand over glasifluvial sand og grus. Massene under Notodden sentrum er ikke dokumentert utover løsmassekartet. Det er grunn til å anta at det er utført grunnundersøkelser også i dette området. Sannsynligvis ligger det også her glasifluvial sand og grus under topplaget med fluvial sand, men det kan være grunt på fjell og også enkelte silt/leir-avsetninger. Ut fra løsmassekart og utførte grunnundersøkelser er det grunn til å anta at løsmassene er stabile i det meste av planområdet. Det er etter vår vurdering ikke grunn til å utføre nærmere undersøkelser og vurderinger av stabilitet i forbindelse med kommunedelsplan med unntak av området vist med rød ruteskravur på figur 6. For hele området gjelder imidlertid at dersom det skal oppføreres større bygninger, anlegg eller terrenginngrep, må grunnforholdene undersøkes/vurderes mhp stabilitet og setningsfare. Innenfor område vist med rød ruteskravur på figur 6 (øst for E134) er det tykke marine avsetninger som sannsynligvis er dominert av leire og silt. Her bør det gjøres nærmere vurderinger av hvorvidt det bør gjøres undersøkelser av grunnforholdene ifm planarbeidet eller knyttes bestemmelser/beskrivelser til planen. I tillegg bør området mellom jernbanelinja ned til kollektivterminalen og Heddalsvannet ved Tinnesandbukta også vurderes og evt. undersøkes nærmere. Vurderingene må utføres av geotekniker. Vurdering av løsmasser og stabilitet 8

9 Figur 6: Planområdet med området (rød ruteskravur) der det bør gjøres nærmere vurderinger av geotekninger Vurdering av løsmasser og stabilitet 9

Like dokumenter

Fjerdingby Sentrum RAPPORT. Rælingen kommune. Grunnundersøkelser - Geoteknisk datarapport G-RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Fjerdingby Sentrum RAPPORT. Rælingen kommune. Grunnundersøkelser - Geoteknisk datarapport G-RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Fjerdingby Sentrum OPPDRAGSGIVER Rælingen kommune EMNE Grunnundersøkelser - Geoteknisk datarapport DATO / REVISJON: 27. april 2016 / 0 DOKUMENTKODE: 128744-G-RIG-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet