NOTAT Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda

Transkript

1 Oppdragsnavn: Berg kommune Detaljregulering Ersfjordstranda Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Bernt Olav Hilmo Dato: Tilgjengelighet: Åpen Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda 1. INNLEDNING HYDROGEOLOGISK BESKRIVELSE Geologi Grunnvann i fjell Grunnvann i løsmasser AKTUELLE VANNKILDER FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER REFERANSER INNLEDNING I forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering for Ersfjordstranda skal det gis beskrivelse av vannforsyning til et servicebygg. Servicebygget som skal etableres på østre molo, vil inneholde sanitære funksjoner, kiosksalg og rom for betjening/oppsyn. I tillegg skal en ny vannforsyning ta høyde for sammenkobling med «Gulldassen». På grunnlag av forventede besøkstall og funksjoner må et vannforsyningsanlegg dimensjoneres for et maksimalt døgnbehov på 10 m 3 /døgn (0,12 l/s). I og med at vannet skal benyttes til drikkevann og matlaging vil vannforsyningen kreve godkjenning i hht. Drikkevannsforskriften. Det legges opp til å benytte en vannkilde som krever minst mulig vannbehandling. Med et såpass lavt vannbehov vil både grunnvann i fjell og grunnvann i løsmasser være aktuelle løsninger. Overflatevann vil også bli vurdert. Dette notatet beskriver mulige vannkilder i området, og skisserer aktuelle løsninger basert på en nærmere vurdering av disse kildene. side 1 av 5

2 Figur 1. Utsnitt av landskapsplan for området ved Ersfjordstranda. Nytt servicebygg og parkering er planlagt i tilknytning til eksisterende molo. 2. HYDROGEOLOGISK BESKRIVELSE 2.1. Geologi Geologi og topografi er nærmere beskrevet i Asplan Viaks notat; Vurdering av grunnforhold Ersfjordstranda (2018). Berggrunnen er dominert av granitt, mens løsmassene er kartlagt som mektige strandavsetninger. Befaring og tidligere boringer viser at løsmassene består av mer enn 10 m tykk løst lagret ensgradert sand. Figur 1 viser et løsmassekart med regulert område og tre tidligere sonderboringer. I alle boringene er det påvist over 10 m ensgradert sand. side 2 av 5

3 Figur 2. Løsmassekart med marin grense fra NGU. Løsmassene innenfor planområdet er definert som marin strandavsetning. Stiplet blå linje er marin grense, hvor skravert område er over marin grense. Planområdet er innenfor området merket med stiplet rødt, og tidligere sonderboringer med røde sirkler Grunnvann i fjell Med et vannbehov på maksimalt 10 m3/døgn er grunnvann fra boret fjellbrønn et alternativ. I NGUs grunnvannsdatabase Granada finnes det ikke nærliggende boringer, men 15 andre fjellbrønner på Senja boret i granitt har en oppgitt kapasitet på mellom 100 og 2000 l/time, og med en medianverdi på 460 l/t noe som er nær gjennomsnittet for norske fjellbrønner (NGU hydrogeologisk database). Hydraulisk trykking har gitt en vesentlig kapasitetsøkning i noen brønner. Det er med andre ord gode sjanser for at en boret fjellbrønn vil kunne dekke servicebyggets vannbehov på maks. 420 l/time. Det er viktig å plassere en brønn i tilstrekkelig avstand fra stranda for å unngå at den produserer saltholdig grunnvann Grunnvann i løsmasser Løsmassene i området består av ensgradert sand. I området ved Storelva kan det finnes betydelige grunnvannsforekomster i sandavsetningene da grunnvannet står i hydraulisk kontakt med Storelva. Innen planområdet vest for Storelva er det også avsatt mektige avsetninger av strandsand som synes egnet for grunnvannsuttak. Nydannelsen av grunnvann vil her hovedsakelig skje ved at overflatevann fra fjellsiden infiltreres ned i skredmasser eller direkte i sandavsetningen. Dette gir ikke grunnlag for store grunnvannsuttak, men likevel mer enn nok til å forsyne planlagt servicebygg. I NGUs brønnboringsdatabase er det registrert to gravde brønner/oppkommer i sandavsetninger like ovenfor bebyggelsen nord for Storelva, men det foreligger ikke opplysninger om kapasitet eller vannkvalitet. side 3 av 5

4 3. AKTUELLE VANNKILDER Utredningen i kap. 2 viser at det foreligger mange alternative vannkilder for servicebygget: 1. Benytte eksisterende brønn ved Gulldassen. Det har ikke lyktes å skaffe nærmere opplysninger om denne brønnen fra Statens vegvesen. Brønnen er ikke registrert i NGUs brønnboringsdatabase. Vi vet derfor ikke om det er en fjellbrønn eller løsmassebrønn, eller om brønnen er boret eller gravd. Brønnen er trolig plassert nær bygget, og i så fall er avstanden til planlagt servicebygg drøyt 100 m. En nærmere vurdering av dette alternativet krever flere opplysninger om brønnen. 2. Bore egen fjellbrønn. Det mest aktuelle området for boring av fjellbrønn er sør for parkeringsplassen, dvs m fra planlagt servicebygg. Nærmere plassering og dimensjonering av brønnen krever feltbefaring. 3. Løsmassebrønn. Løsmassene består som nevnt av mektige sandavsetninger som kan være egnet for grunnvannsuttak. Både boret løsmassebrønn (filterbrønn) og gravd brønn kan være aktuelt. Fordelen med en boret filterbrønn er at en slik brønn vil gi nok vann og sannsynligvis av god kvalitet på grunn av dypt inntak der grunnvannet blir godt filtrert gjennom sandmassene. I området sør for parkeringsplassen kan det ut fra kart og flybilder se ut som om det er flere oppkommer. Her kan en gravd brønn gi bra resultat forutsatt tilstrekkelig tilstrømning av grunnvann i tørkeperioder. Grunnvannet i en gravd brønn er normalt noe mer sårbart med hensyn til forurensning i forhold til borede løsmassebrønner og fjellbrønner. Figur 3. Flyfoto over deler av Ersfjordstranda med inntegning av aktuelt område for brønnetablering. side 4 av 5

5 4. Overflatevann. Det renner ut en bekk i fjorden like vest for planlagt servicebygg. Bruk av denne til vannforsyning vil på grunn av dårligere hygienisk kvalitet normalt kreve en mer omfattende vannbehandling enn grunnvann. Det er også en fare for at kapasiteten er for lav i tørkeperioder. Bruk av grunnvann er å foretrekke fremfor overflatevann. Hvilket av grunnvannsalternativene som er best og billigst er vanskelig å vurdere uten at det foretas nærmere undersøkelser. Hvis man kan benytte brønnen som forsyner «Gulldassen» vil dette bli en rimelig løsning i og med at det da kun kreves ca. 100 m vannledning og en avtale med brønneier. Dette forutsetter selvfølgelig at denne brønnen har tilstrekkelig kapasitet og godkjent vannkvalitet. Hvis denne brønnen ikke kan benyttes, må det etableres egen brønn. Kostnadene for dette vil særlig være avhengig av type brønn, brønnplassering og behov for vannbehandling. Eksempelvis vil utbyggingskostnadene for et vannforsyningsanlegg med en boret fjellbrønn, 100 m vannledning, tank/basseng med trykkforsterkning og en enkel vannbehandling med UV, koste i størrelsesorden kr eks. MVA. 4. FORSLAG TIL VIDERE UNDERSØKELSER Endelig løsning for vannforsyning til planlagt servicebygg på Ersfjordstranda må gjøres på grunnlag av videre undersøkelser. Vi foreslår følgende: Undersøke om brønnen ved Gulldassen også kan benyttes som vannkilde til servicebygget. Dette krever først og fremst en avtale med Statens vegvesen som eier denne brønnen. I tillegg kreves det nærmere opplysninger om type brønn, brønnens kapasitet og grunnvannets kvalitet. Hvis det ikke foreligger sikre brønndata, må det utføres en pumpetest av brønnen for kapasitetsmåling og vannprøvetaking. Hvis denne brønnen ikke er aktuell som vannkilde til servicebygget, må det etableres egen brønn. Type brønn og plassering av brønn bestemmes på grunnlag av en feltbefaring. I tillegg til feltbefaringen kan det være aktuelt å utføre enkle grunnundersøkelser for vurdering av grunnvannspotensialet i løsmassene innenfor avgrenset område i figur 3. Ved plassering av brønn må det i tillegg til hydrologi og geologi tas hensyn til eksisterende og planlagt arealbruk, potensielle forurensningskilder, avstand til vei og strøm, avstand til servicebygg og grunneierforhold. Når dette er utført kan det prosjekteres og kostnadsberegnes vannforsyning til servicebygget. 5. REFERANSER 1. Asplan Viak. Vurderinger av grunnforhold Ersfjordstranda, Berg kommune. Notat datert Oppdrag Norges geologiske undersøkelse. Hydrogeologisk database «Granada» fra 3. Norges geologiske undersøkelse: Berggrunnskart fra 4. Norges geologiske undersøkelser: Kvartærgeologisk kart fra 5. Norges geologiske undersøkelse: Grunnundersøkelsesdatabasen NADAG fra 6. SVV rapport nr. Xd-0975, Rv 864 Parsell: Senjahopen-Ersfjorden. Deponi i Ersfjorden- Geoteknisk datarapport. Statens vegvesen, SVV rapport nr. Xd-1036, Rv 864: Internveg Berg. Fyllinger, bruer og påhugg Ersfjorden- Geoteknisk rapport. Statens vegvesen, side 5 av 5