Vegdrift sommerdrift

Transkript

1 Tekna konferanse 3-4 november, Britannia Hotell, Trondheim Vegdrift sommerdrift Kartlegging av skred og potensiell skredfare på fv.30 i Sør - Trøndelag Gunne Håland, TMT, Vegdirektoratet

2 Innhold Kort innføring om ulike skredtyper Skredhendelser som har oppstått langs fv.30 Støren Røros- Vil klimaendringer kunne påvirke skredfaren? Kort om bakgrunn for kartleggingsprosjektet i Gauldalen Hvordan kartlegge skredfare? Hvordan sikre? Prioritering av skredsikringstiltak og midler

3 Kort innføring i ulike skredtyper Steinskred fjellskred, steinskred, steinsprang Jordskred (løsmasser) Flomskred (stein/jord + vann) Snøskred Sørpeskred (snø + vann) Isnedfall Rv 48, Hardanger, 2003

4 Steinskred Utløsning av stein oppstår som et resultat av geologiske prosesser som er med på å bryte ned fjell Utløsning og nedfall skjer vanligvis: o I Perioder med kraftig nedbør eller snøsmelting o Når temperaturen varier rundt frysepunktet (tine og fryseprosesser ) o Når røtter fra vegetasjon gror i bergsprekker (rotsprengning) Bergartstype, lagdeling, oppsprekkingsgrad påvirker også stabiliteten til fjellet.

5 Jord og flomskred Foto: NGI

6 Jord og flomskred

7 Jord og flomskred Vanlige årsaker til utløsning av jord og flomskred: Skredtypene utløses oftest i perioder med intens regn eller snøsmelting Erfaringer viser at mange jord og flomskred har sin årsak i menneskeskapte inngrep som: - Snauhuggging av skog - Vegbygging som endrer de naturlige drensforholdene(eks skogsbilveger) Foto: NGU

8 Skredhendelser som har oppstått langs fv.30 Støren Røros Steinskred fra skjæring ved Svølgja(Eggafossen natt til ) Værdata viser at det var lite nedbør før hendelsen, men var en rask snøsmeltning ca. 3-4 uker før skredet-mulig årsak?

9 Skredhendelser som har oppstått langs fv.30 Støren Røros Jord og flomskred i Almåskroken, Jord og flomskred på Stentrøa natt til

10 Jord og flomskred på Stentrøa natt til Jord og flomskred i Almåskroken,

11 Jord og flomskred i Almåskroken, , Foto(NGI)

12 Oppsummering Værdata - vil klimaendringer kunne påvirke skredfaren?

13 Bakgrunn for kartleggingsprosjektet i Gauldalen Den skredutsatte strekningen er på ca. 65 km fra Støren til kryss ved fv. 576 til Hessdalen, og går gjennom Midtre Gauldal og Holtålen kommune. Det kjører ca kjøretøy på strekningen i løpet av et døgn. Det har vært knyttet lang stengningstid til de skredene som rammet vegen de siste årene. Strekningen har fått mye oppmerksomhet i media, der både ordførere og lokale har uttalt seg. Nå har Statens vegvesen Region midt har fått en bevilgning på ,-fra Sør-Trøndelag fylkeskommune om å kartlegge skredfaren på vegstrekningen i løpet av ingeniørgeologer og en geoteknikker fra SVV er involvert i prosjektet Det skal utarbeides et skredfarekartet som synliggjør skredrisiko langs de enkelte delstrekningene, og vil danne et grunnlag for prioritering og planlegging av skredsikringstiltak på den 65 km lange strekningen.

14 Skredtyper som skal kartlegges Jordskred og flomskred Nedfall av stein og is fra vegskjæringer Stabilitet av bergpartier/berghammere i naturlige skråninger over skjæringene Utgliding av vegen og stabilitet av støttemurer

15 Hvordan kartlegge skredfaren? Det er første gang Statens vegvesen gjør en så systematisk skredkartlegging for en så lang strekning. Det er fra før ikke utviklet maler og prosedyrer for å utføre en slik omfattende kartlegging. Har derfor blitt utviklet en risikomatrise Dette for å synliggjøre skredrisikoen for de enkelte delstrekningene

16 Hvordan kartlegge skredfaren? Hvilke områder ser vi etter som kan være utsatt? Der det tidligere er registrert skredhendelser Bratt terreng helt ned til vegen(over grader) Langs skogsbilveier/gamle stier I hogstfelt Langs elve og bekkeløp som har helning brattere enn 15 grader Innsynkninger i løsmasseskråninger som kan samle opp vann. Ugunstig oppsprekking i fjell som indikerer fare for utglidning av berg Sprekker og forsenkning i vegen som indikerer fare for utglidning av veg

17 Hvordan kartlegge skredfaren? Eksempel

18 Hvordan kartlegge skredfaren? Eksempel på bruk av LIDAR data(laser scanning av terrengoverflata). Oppløsning 1-2 meter Kan få opp gamle skogbilveier/stier Kan se forsekninger i terrenget Kan se gamle skredgroper eller skredavsetninger

19 Begrensinger og usikkerheter i kartleggingen Skred er meget komplisert og utfordrende fag på grunn av at det er så mange geologiske faktorer som påvirker om et skred faktisk løsner eller ikke, hvor stort det kan bli, eller hvor langt det kan gå. Det er ofte en kombinasjon av mange geologiske forhold som må til stedet for at utrasingen skal skje. Mange av disse faktorene er vanskelig å kartlegge Tykkelse, lagsammensetting og vanntrykk i løsmassene, samt vegetasjonen og bergartens betydning på stabiliteten av løsmassedekket, er eksempler på faktorer som er svært vanskelig å bestemme. Disse faktorene har stor innflytelse om et skred løsner eller ikke, og hvor stort det kan bli.

20 Hvordan sikre? - sikringsfilosofi Hensikten med å sikre veg mot skred er å redusere faren for trafikanter og vedlikeholdspersonell, samtidig er det viktig at man opprettholder kravene til fremkommelighet Generelt gjelder det at dyre sikringskonstruksjoner gir best sikringseffekt og kan anvendes mot de fleste skredtypene. De rimeligere tiltakene gir ofte en lavere sikringseffekt og vil gjerne ha best effekt mot enkelte skredtyper.

21 Hvordan sikre?

22 Prioritering av skredsikringstiltak og midler Må lage en prioriteringsliste der områdene med høyest risiko kommer øverst. Disse områdene må sikres først. Flere sikringsalternativer kan være aktuelt Nettsikring er forholdsvis billige tiltak, og krever lite plass på innsiden av vegen, men ikke gunstig for vedlikehold og gir heller ikke 100% sikringseffekt. Driftstiltak som bolting og vegetasjonsrensk også aktuelt Tunnel og omlegging av veg være aktuelle tiltak. Meget dyre tiltak, men gir gjerne bedre veg, og 100% sikkerhet mot skred. Kost/nytte for ulike sikringsalternativ må vurderes. Det kan være aktuelt å foreslå to typer tiltak med ulike kostnad og sikringseffekt Politiske avgjørelser

23 Prioritering av skredsikringstiltak og midler Eksempel på en prioriteringsliste som bli sendt videre til politisk behandling i Fylkeskommunen