Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Transkript

1 Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler, Christian Jaedicke, Ketil Isaksen, Asgeir Sorteberg, Anders Solheim, Karstein Lied, Frode Sandersen

2 Bakgrunn De siste 150 år har 2000 personer omkommet i skred, 75% i snøskred Vinteren 1868: 161 personer 6 februar 1679: 130 personer Hvert år blir hus og bygninger tatt av skred I 1979 ble 109 bolighus/driftsbygninger og 61 hytter/brakker truffet Materielle tap estimert til 100 mill NOK

3 Bakgrunn Skader Norsk Naturskadepool naturskader = 400 mill Tidspkt. Sted Storm Antall naturskader Beløp (mill) Svenskegrensen Rogaland Gudrun Nordland Hårek Vestlandet til Nord- Norge Inga Vestlandet nedbør 558 Fana.Tre omkom Bergen nedbør 727 Åsane. En omkom

4 Skredtyper Tørt snøskred:riise, Ørsta, 1968

5 Skredtyper Sørpeskred: Hammerfest, Sætergamdalen, februar 1994

6 Skredtyper Jordkred: Måndalen, Rauma

7 Skredtyper Jordskred ved Berstad, Opptstryn. Foto Krister Kristensen

8 Skredtyper Flomskred i Lom og Vågå 400 mm/år 150mm/5 timer lokal nedbør (~38% av årsnedbøren) Flomskred returperiode anslagsvis hvert tusende år i snitt.

9 Skredtyper Flom: Jostedalen

10 Skredtyper Flom: Verdalen, 1893, 116 omkomne

11 Skredtyper Fjellskred: Loen, Bødal og Nesdal 1905: 62 omkomne 1936: 73 omkomne

12 Historikk Skadeskred Nasjonal skreddatabase skadeskred fra År 900 og fram til i dag A. Furseth, 2006.

13 Omkomne i skred Historikk

14 Nedbør + temperatur ( direct action ) Vind + nedbør Viktigste årsak til utløsning av snøskred. Reginale resultater i sør. Viktigste faktor er nedbørmengden på skreddagen! Nedbør + vind ( dir.act. ) Årsak

15 Årsak Viktigste årsak til utløsning av snøskred. Reginale resultater i nord. Viktigste utløsningsfaktor er maksimum vindstyrke på skreddagen! Vind + nedbør (Delvis direct action )

16 Utvikling Klimarelaterte endringer siden 1960 Database fra Statens vegvesen, NGI og NGU skredhendelser Økning i antall skredhendelser fra pr 10-års periode Graden av innrapportering økt eksponentielt Utbygning i skredutsatte områder økt betydelig Endring av skredfrekvens skjult i samfunnsmessige forhold Det sterkeste klimarelaterte signalet er en svak økning i våte snøskred og sørpeskred i forhold til tørre snøskred Dette indikerer en økning i frekvens av mildværsperioder og kraftige regnskyll samtidig med at det er snø på bakken.

17 Prognoser Temperatur og nedbørsendring de neste 50 år (gjennomsnitt)

18 Beregnede endringer i ekstremnedbørshendelser de neste 100 år minus (høst) Gjennomsnittlige verdier fra 19 IPCC modeller, Scenario SRES A1B Prognoser Endring i nedbør i ekstremhendelser (%) Endring i antall dager med ekstremhendelser (%) Ekstremhendelser: De 0.5% av dagene med mest nedbør Økning i nedbør i ekstremhendelsene: 10-18% Økning i antall ekstremhendelser: %

19 Prognoser Klimarelaterte endringer

20 Prognoser Konsekvenser ved forventede klimaendringer Ekstreme nedbørssituasjoner: Økning i hyppighet av alle skredtyper Temperaturøkning: Kortere snøsesong Kortere og mer intens sesong for snøskred Endring i skredtyper fra tørre til våte snøskred og sørpeskred Hyppigere situasjoner med jord- og flomskred

21 Prognoser Endring i skogtilvekst Temperaturøkning på 1,5 o C 3,0 o C Skoggrensen kan øke 150 m 300 m høyere enn dagens nivå Verneskog trenger ca 30 år for å bli effektiv til å holde snødekket på plass Avtagende beiting Større betydning for skogtilvekst enn temperaturøkning Mer nedbør og flere intense værsituasjoner Skogen sturer og tilvekst blir mindre enn forventet Mer skog gir kortere rekkevidde til snøskred Større friksjon pga skog (større og flere trær) Mindre løsneområder Over skoggrensen økning av skredaktiviteten!

22 Prognoser Skog i løsneområder for snøskred

23 Konsekvenser for boligplassering Vurdér bekkedrag og forsenkninger i terrenget i forhold til flom- og sørpeskred. Økt hyppighet og utbredelse Unngå plassering av boliger for nær bratte fjellsider pga steinsprang og våtsnøskred Økt hyppighet og utbredelse Kjente store snøskredområder vil fortsatt være aktive. Unngås! Sjeldnere, men like langt Gjengrodde utløsningsområder for snøskred gir mulighet for økt boligbygging

24