Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt

Transkript

1 Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt

2 Undersøker sammenheng mellom vær og skredhendelser Situasjonen i dagens og fremtidens klima Studerer hele landet GeoExtreme Mer detaljerte studier i fire områder (bla. Tromsø) Fokus på sosioøkonomiske konsekvenser for samfunnet Samarbeid mellom 6 norske institusjoner Finansiert over fire år fra NFR

3 Geofarer: involverte prosesser Vær Terreng Skred Konsekvens Infrastruktur

4 Terreng Trigger Skredmaterial Flat terreng? Helning > 20 grader

5 Terreng Norge 6,7% > 30 o Store forskjeller over hele landet Hvor langt går skredet? Leireskred kan utløses i slakere terreng

6 Geofarer: involverte prosesser Vær Terreng Skred Konsekvens Infrastruktur

7 Nedbør og temperatur i Norge Store forskjeller over hele landet Fra ørken til fossefall Naturen er tilpasset de lokale klimaforholdene Samme mengde nedbør som skaper trøbbel i Oslo er ingenting i Bergen Vegetasjonen og skogsgrensen tilpasser seg temperaturen

8 Geofarer: involverte prosesser Vær Terreng Skred Konsekvens Infrastruktur

9 Skredtyper Vi skiller generelt fire typer skred Snøskred Tørre Våte Sørpe Løsmasseskred Leireskred Andre løsmasser Flomskred Steinskred Steinsprang Steinskred Fjellskred Fjøra før Undersjøiske skred Kan være av ulike materialer og etter skredet i 1934

10 Historiske skred i Norge Skred forekommer i alle deler av landet Ulike skredtyper dominerer i ulike områder Ca omkomne de siste 150 år Vanskelig til umulig å estimere økonomiske kostnader gjennom denne perioden Mest kjente hendelser: År Sted Gauldalen Several in Sunnmøre Eastern Norway ("Storofsen") Nordvestlandet og Oppdal Verdalen Loen Tafjord Loen Lofoten Vassdalen Skredtupe Kvikkleire Snøskred Jordskred og flom Snøskred Kvikkleire Steinskred og flodbølge Steinskred og flodbølge Steinskred og flodbølge Snøskred Snøskred Antall omkomne 500?

11 Felles Norsk Skreddatabase Ca skred inkludert Kilder fra NGU, NGI, Vegvesen, Jernbaneverket, UiO Inkluderer hendelser fra 900 tom 2008 Tall De fleste registreringer er snøskred 2. Steinskred Hendelser med flest omkomne: Store steinskred med påfølgende bølger Leireskred

12 Skredtype

13 Antall omkomne etter skredtype

14 Hvor mange mennesker omkommer i skred?

15 Antall skred med skadevirkning i fylkene

16 Distribution of slides during the year

17 Number of slides Skredhendelser de siste 200 år 1900 Year

18 Hvordan beskrive hyppighet? Kople skredhendelser til uniforme klimaserier Gjøre frekvensanalyser med hjelp av disse klimaparameterne Sammenligne Nå-tilstanden med situasjonen i fremtidig klima

19 Precipitation and temperature data Grided from station data Daily values 1 km x 1 km From 1961 Smoothed Underestimated From Tveito et al. (2000, 2005) Delivered by met.no

20 Wind data Wind 10 m above ground 6-hourly values 250 km x 250 km grid No terrain effects From BCCR

21 Meteorological database 3 original and 29 derived parameters Precipitation: 1 to 90 day sums Temperature: daily, pos/neg deg. days (5d & season), frost intervals (season), cold periods (5d) Wind speed: mean, max, 1, 3, 5 days Wind direction: mean, max, 1, 3, 5 days Mixed: Precipitation x (wind speed)4, rain-on-snow events, Coupled with the slide data base Time and location Only slides where time and location is well known

22 Resultater fra analysen Flott for snøskred Mindre bra for jordskred Statistisk ikke signifikant for steinsprang

23 Endringer i skredfrekvens og skredtype Flere skred betyr større skred per tidsenhet Færre skred betyr mindre skred per tidsenhet Flere skred betyr mer erosjon, mindre skog (negativ forsterkning) Færre skred fører til mer skogsvekst (positiv forsterkning) Endring i skredtype endrer også konsekvensen av en hendelse

24 Endringer i skredfrekvens / skredutløp Skred med sannsynlighet 1/1000 per år

25 Myklebust i Breim (315 m asl.) Number of days with 5 day precipitation > 40 mm

26 Endringer i nedbørfrekvens Økning i antall dager over 95% percentilen (resultatet fra 12 dynamisk nedskallerte modeller, BCCR)

27 Endringer snøskred Anslått endring i hyppighet for snøskred frem til 2050

28 Endringer løsmasseskred Anslått endring i hyppighet for løsmasseskred frem til 2050

29 Geofarer: involverte prosesser Vær Terreng Infrastruktur Skred Konsekvens

30 Konsekvens matematikk sanningen fysikk realiteten geofysikk beskrivelsen klima forskning antagelsen Konsekvens analyser Den rene spekulasjonen

31 Konsekvens

32 Konsekvens 5000 Number of cotters. SF, Western Norway. (Timberlid 1981) Sosio-økonomiske forhold Fatalities in buildings affected by avalanches (10 year sums). Western Norway (SF,MR,HO,RO)

33 ns sk re df ar es on kre dfa res on e? er e ig s avse tnin g ge Fre mt id skre d da Konsekvens

34 Et lite regnestykke Oversiktskartene for snøskred + steinsprang eiendommer er utsatt for snøskred eller steinsprang Verdien av disse ca. 200 Milliarder NOK En utvidelse av faresonene med 10 m fører til 27% flere utsatte eiendommer og verdier Totalt er kun 2.8% av alle eiendommer utsatt for potensiell fare Area o Terrain >30 Covered by hazardmaps HazardZones Safe zones Not evaluated Norway %of Area %of Number %of total Properties %of total corrected corrected of number of corrected properties area area properties properties corrected

35 Sammendrag Skred har alltid vært en del av hverdagen i Norge Uten mennesker i nærheten intet problem Økt / lavere hyppighet og andre skredtyper endrer faren for skred Flere tilfeller med ekstremvær kommer til å øke antall skred i landet Endret bruksmønster av landet endrer også konsekvensen av skredhendelser Endringer i faresonene ligger innen usikkerheten for eksisterende faresoner Reglene for ny bebyggelse er greie også i fremtiden Hva er akseptabel risiko for de eksisterende bygninger i faresonene?

36 Takk for oppmerksomheten