Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

Transkript

1 Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging

2 Innhold Bakgrunn for NVEs farekartlegging Temadata flom og skred fra NVE Temadata og DOK Bruk av farekart i arealplanlegging Om hensynssoner og underlag for utarbeidelse av disse Laserdata til kartlegging av flom- og skredfare Spesielt om bruk av laserdataene innhentet under Vestlandsflommen 2014

3 NVEs forebyggende arbeid flom og skred Kartlegging NVE yter Bistand Kommunen, utbygger har Ansvaret

4 NVEs farekartlegging Flomfare Langs vassdrag, bekker, innsjø/vann, utløp sjø/hav fra elv Skredfare Fare for store fjellskred og kvikkleireskred, skredfare i bratt terreng (snø-, sørpe, stein-, jord- og flomskred) Risikobasert tilnærming med prioritering mest fareutsatte bebygde områder Gi bedre oversikt og økt kunnskap om fareområder 4

5 NVE bidrar med Kartlegging av flom- og skredfare for utvalgte bebygde områder med stort skadepotensial oversiktskartlegging Sammenstilling faredata flom og skred også fra andre aktører Veiledning til kommuner, tiltakshavere og andre aktører som skal utføre kartlegging Veiledere for farekartlegging flom og skred, samlinger Økt bestillerkompetanse og kunnskapsformidling i samfunnet gjennom Bransjeseminarer / kommunesamlinger mv. 5

6 Kartlegging - kunnskap om fareområder Grunnlag for systematisk forebyggende arbeid Gode verktøy for kommunene Prioritering basert på nasjonal plan - risikobasert Satsing på faresonekartlegging 6

7 Sogn og Fjordane - prioriteringsliste

8 Kartlegging ulike produkter og bruksområder Aktsomhetskart snøskred, steinsprang, jord- og flomskred Aktsomhetskart flom Faresoner flom Faresoner snø-, sørpe-, stein-, jord- og flomskred Kvikkleire faregrad og risiko Fjellskred faregrad og risiko Sammenstilling faresoner også fra andre Hendelsesdata Veiledere for farekartlegging

9 Vesleofsen

10 Temadata - Flomsoner Oppstart 1998 Detaljerte faresoner for flom Utvalg utsatte bebygde områder 136 strekninger kartlagt 3 strekninger oppdatert Sone for 200-årsflom i et endret klima i år 2100 for 8 strekninger 10

11 Flomsoner Arealer som oversvømmes ved en flom med et gitt gjentaksintervall. 20-, 200-, 1000-årsflom (TEK10) Flomareal og flomdybder Hastighet når relevant Sone for 200-årsflom i endret klima i år 2100 Tverrprofiler med flomvannstand for kartlagte flomstørrelser 11

12 Temadata aktsomhetssoner Flom Snøskred Steinsprang Jord- og flomskred Marin grense (NGU) Kan brukes som aktsomhetssone Nasjonal dekning DTM nasjonal Modellbasert, GIS Parametere nasjonal Målestokk 1:

13 Temadata Faresoner skred i bratt terreng

14 Faresoner kartlagt av andre aktører - inngår i temadatasett faresoner skred Innhente og sammenstille rapporter og faresoner Unngå dobbeltarbeid Grunnlag når tilgrensende områder skal kartlegges

15 Temadata - Kvikkleiresoner Kilde: NGU NGI, NVE

16 Temadata faresoner fjellskred Ustabile fjellparti kartlegges Fare- og risikoklassifisering Resultater Faresoner fjellskred arealplanlegging Kontinuerlig eller periodisk overvåking Database ustabile fjellparti Kartleggingen gjennomføres av NGU på oppdrag fra NVE Kilde: NGU

17 Hendelsesdata Ny registrerings- og redigeringsløsning Kartinnsyn NVE Atlas Skredhendelsedatabase Løsnepunkt RegObs Hvor? Hvor langt? Hvor ofte? Skadested2 Skredpunkt Skadested1 Utløpspunkt

18 Temadata i DOK og bruk av disse DOK er offentlige og kvalitetssikrede geodata DOK skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter pbl Datasett i DOK er beskrevet på nettside 7 temadatasett fra NVE innen naturfare status «kandidat» KMD vurderer og godkjenner datasettene Kartverket bistår dep. i dette arbeidet 18

19 Fort. temadata i DOK og bruk av disse Veileder til kartforskriften konkretiserer følgende; Hvilke tema som inngår i DOK Tekniske krav knyttet til dataene Etatenes ansvar Kommunes ansvar Prosesser og opplegg for oppfølging NVE og andre fagetater jobber med å oppfylle de tekniske kravene til DOK 19

20 Veileder, del 2 DOK kapittel 4 om statlige etater oppgaver og ansvar Etatene bidrar med: Kartlegging, etablering og forvaltning av egen faginformasjon i form av geografiske databaser som del av DOK Etablere produktspesifikasjoner Kartleggingsveiledere og veiledning knyttet til etablering av datasett der kartlegging skjer på kommunenivå Organisering av mottaksrutiner for data (fra andre) Faglig kontroll av egne data, slik at de tilfredsstiller bruksbehov for oppgaver etter pbl Teknisk kontroll av egne data og krav til dataleveranser mv. 20

21 Bruk av farekart i arealplanlegging Flaum- og skredfare i arealplanar NVE retn.linjer Beskriver Flom- og skredprosesser som kan utgjøre fare Utredning av naturfarer og hvordan kravene til tilstrekkelig sikkerhet kan oppfylles i arealplanleggingen

22 Generelle prinsipper Kunnskap er viktig for å styre arealbruken Kartlegg fare så tidlig som mulig Gjør planen forutsigbar og gjennomførbar Kravet til sikker byggegrunn i pbl 28-1 og TEK10 er førende for plan!

23 Utredning må tilpasses plannivå Kommuneplan: Kan det være (potensiell) fare? Reguleringsplan: Er det (reell) fare? Byggesak: Tilstrekkelig sikkerhet skal være dokumentert!

24 Utredning fare på kommuneplannivå Målet er å kartlegge areal med potensiell fare i områder der det kan være aktuelt med utbygging, og avgjøre hvordan fare skal tas hensyn til i planen Minimum for områder der det planlegges utbygging/ eks. bebyggelse Landsdekkende aktsomhetskart kan benyttes direkte Kan velge å utført mer detaljert faglig vurdering av utstrekning av aktsomhetsområder etterprøvbarhet kreves Kan velge å utføre detaljert faresonekartlegging i område 24

25 Kap.7.4 Utredning av fare på kommuneplannivå

26 Utredning av fare på kommuneplannivå A. Finne aktuelle faretyper B. Markere kjente aktsomhetsområder og faresoner C. Utrede potensiell fare utenfor kartlagte områder D. Styre arealbruken i forhold til fare E. Innarbeide hensynet i kart og bestemmelser

27 Potensiell flomfare utenfor kartlagte områder Kartanalyse og befaring Lokalkunnskap om historiske hendelser og observasjoner Min. 20m på hver side bekker / m på hver side elver De fleste vassdrag vil holde seg innenfor en vannstandsstigning på 8 m Anbefalt klimapåslag 20% i vassdrag med nedbørfelt mindre enn 100 km 2 Isgang og oppstuving av is Jo mer usikre dataene er, desto større sikkerhetsmargin må legges på

28 Potensiell skredfare i bratt terreng utenfor kartlagte områder Lokalkunnskap og registrerte hendelser Vurdering av mindre skrenter ( < m) som ikke fanges opp av aktsomhetskartene for steinsprang og snøskred Vurdering av større skredvifter med liten helling som ikke fanges opp av aktsomhetskartet for jord- og flomskred (Faktaark 2/2013 Identifisering av skredvifter) Vurdering av skog i løsneområder for snøskred

29 Potensiell fare for kvikkleireskred Etter detaljeringsgrad - potensiell fare; Alle områder under marin grense Område med marine avsetninger Terrenganalyser basert på kriterier gitt i kvikkleireveileder Kvikkleiresoner kartlagt etter gitt metode

30 Utredning av fare på kommuneplannivå A. Finne aktuelle faretyper B. Markere kjente aktsomhetsområder og faresoner C. Utrede potensiell fare utenfor kartlagte områder D. Styre arealbruken i forhold til fare E. Innarbeide hensynet i plankart og bestemmelser

31 Hensynssoner Kilde: Miljøverndepartementet april 2008.

32 Bruk av hensynssoner kommuneplan jf pbl 11-8 Aktsomhetsområder må som et minimum merkes av som hensynssoner for planlagt utbygging Bør også omfatte eksisterende utbygde områder og LNFområder Hensynssone skal tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak/ virksomheter Kan bruke generelle bestemmelser jf. pbl 11-9 Rullering av kommuneplan Påkrevet KU og ROS-analyser for nye planlagte utbyggingsområder Oppdatering av hensynssoner ut fra ny informasjon / kart 32

33 Bruk av hensynssoner - reguleringsplannivå Fastsatte hensynssoner i arealdelen av kommuneplanen skal legges til grunn når en utarbeider reguleringsplan jf 12-6 Omfang av og bestemmelsene for hensynssonene kan være forskjellig fra kommuneplanen Det kan også fastsettes hensynssoner som ikke er vist i kommuneplanen Fareområder (faresoner) skal alltid vises som hensynssoner 33 Det skal knyttes bestemmelser som enten forbyr utbygging eller som fastsetter at utbygging kun kan tillates på spesielle vilkår som bøter på faremomentet.

34 Bruk av temadata for fastsetting av hensynssoner Hentet fra nettsider til KMD «Spørsmål og svar»; Fagetater kan ikke påkreve direkte bruk av deres temadata til hensynssoner, men kreve at faresoner blir ivaretatt i planen Generell rådgivning fra NVE Kommunen kan benytte aktsomhetskartene direkte Husk å avmerke dimensjonerende skredtype der relevant, dersom temadata for ulike skredprosesser slås sammen Kommunen kan velge å utføre nærmere utredning av aktsomhetsområder om behov og relevant, og/eller kartlegge detaljerte faresoner i områder som planlegges for utbygging, krav etterprøvbart Kartfesting med hensynssoner gir mer informasjon enn bare bestemmelser, og kommunen bør bruke den beste tilgjengelige informasjonen 34

35 Bruk av laserdata Terrengmodell og flomanalyse 35

36 Kombinert bruk av laserdata land og ekkolodd elvebunn / sjøbunn

37 Laserdata og detaljert høydemodell Løsmasseskred, Nes kommune. Kartlegging av skredbaner, løsneområder, gamle skredvifter. Kilde: Asplan Viak

38 Numerisk modellering av steinsprang Høydemodeller fra flybasert laserskanning gjenspeiler mye bedre terrengforholdene Nøyaktigere resultat av modelleringsverktøy brukt for eksempel i farekartleggingen for steinsprang 10m 2m høydemodell høydemodell

39 Modellering av utløpsdistanse dynamiske modeller Krever detaljert input Detaljerte topografiske data (laserdata) Meteorologiske parametre

40 Skred i bratt terreng Løsne- og utløpsområder Modellering i RAMMS 40 Kilde: NVE

41 Faresonekartlegging skred i bratt terreng + +? + + Terrengmodell-, kart-, flybildestudie Feltarbeid skredbaner og avsetninger fra tidligere skred, terrengformer mv. Modellering (statistiske/empiriske og/eller dynamiske modeller) Skjønnsmessig vurdering (sannsynlighet / rekkevidde)

42 Kilde: NGU

43 NVE behov laserdata Kvalitet og forutsetninger Metode: Laserskanning Bakkepunkt med normalt 2 pkt pr m 2 / m høydenøyaktighet Landsdekkende - også dalsider opp til overgang flatere terreng og aktuelle fjellparti i bebygde områder Prioritering (innspill) Landområder viktigst i første fase, inkludert fjellsider Deretter kystområder i andre fase Forutsetninger Gjennomført parallelt med etablering av forvaltningsløsning for laserdata Samtidig å ivareta innhenting av laserdata for prioriterte områder farekartlegging skred

44 Namsos kvikkleireskred

45 Namsos laserskanning etter skredet 45

46 46

47 Laserskanning etter flommen i Flåmsdalen - «Vestlandsflommen 2014»

48

49 Takk for oppmerksomheten!