OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Espen Eidsvåg FIRMA

Transkript

1 OPPDRAG Vågsøy - Geologiske og geotekniske vurderinger OPPDRAGSNUMMER GÅR TIL Rolf Erik Nore OPPDRAGSLEDER Freddy Xavier Yugsi Molina OPPRETTET AV Freddy Xavier Yugsi Molina KONTROLLERT AV Espen Eidsvåg FIRMA Bygg Og Boligmarkedet AS DATO Vågen boligområde Vurdering av skredfare Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Bygg og boligmarkedet AS som rådgiver for skredfarevurdering for steinsprang på et boligområde Gnr./Bnr. 105/48 m. fl. på Vågen i Vågsøy kommune. Vurderingen inkluderer analysen av skredfare og anbefalinger av sikringstiltak. Det planlagt utbygde området ligger delvis innenfor aktsomhetssonen for steinsprang/snøskred på aktsomhetskart utarbeidet av NGI (figur 1). Figur 1. Oversiktskart som viser området med potensiell for steinsprang ifølge aktsomhetskart utarbeidet av NGI. 1 (7) -14 S w e co Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Norge Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo F r ed d y X avi er Y ug si M ol i n a Mobil Freddy.Molina@sweco.no

2 Utførte undersøkelser Det er utført en befaring den , samt enkel utløpsmodellering med bruk av Rockyfor3d og Rocfall i forbindelse til vurderingen. Deler av resultatene er vist nedenfor. Grunnlag Grunnlag for vurderingen er: Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3, samt veileder til forskrift av Direktorat for byggkvalitet (ref. /1/). Veileder til kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner fra NVE (ref. /2/). Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak fra NVE (ref. /3/) Skredinfo fra Observasjoner fra befaringen. Resultater fra utløpsmodellering. Krav til sikkerhet Vurderinger av skredfare er gjort iht. sikkerhetsklasser definert i TEK Sikkerhetsklassene (tabell 1) er relatert til konsekvensene av en eventuell skredhendelse for ulike typer bygg samt nominelle årlige sannsynlighet for skredhendelsen. Tabell 1. Sikkerhetsklasser for skred i henhold til TEK Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/100 S3 Stor 1/5000 Planlagte tiltak faller i sikkerhetsklasse S2 «enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter» med tilhørende krav å ha nominelle årlige sannsynlighet for skred mindre enn 1/1000. Imidlertid åpner veilederen til TEK 10 opp for at kravet til sikkerhet for uteareal i forbindelse med boligområdet kan reduseres til sikkerhetsklasse S1 (1/100). Områdebeskrivelse På den østlige siden av området ligger en bratt skrent som er ca. 14 m høy og med en helningsvinkel som varierer mellom 45 og 75. Skrentens retning er nord-sør i den sørlige deler 2 (7)

3 og nordøst-sørvest i den nordlige delen (figur 2-4). Vest for skrenten ligger et flatt oppfylt område med overflaten på ca. kote + 2 m. På den vestlige flanken av fyllingen befinner det seg en naturlig skråning med moderat helningsvinkel som varierer mellom 10 og 25 Berggrunnen i området består av dioristisk til granittisk gneis, migmatitt ifølge NGUs berggrunnskart. Det er ikke tidligere skredhendelser registrert i området ifølge Figur 2. Kart som viser deler av området med helningsvinkel høyere enn 45 (blå farge). Rød linje avgrenser skrenten. Figur 3. Oversikt av skrent fra nordvest. Skrenten er markert med rød linje. 3 (7)

4 Figur 4. Oversikt av skrent fra vest. Det er ikke observert avsetninger knyttet til skredprosesser i området. Det er noen tegn av tidligere steinspranghendelser langs vestlige skrent (figur 5) som for eksempel fremspringende blokker og åpne sprekker. Figur 5. Tegn av tidligere steinspranghendelser i skrent (røde områder). Basert på observasjoner samlet under befaringen er det konkludert at steinsprang er den eneste relevant skredtypen i området. Tegn av andre typer av skred: snøskred, flomskred eller 4 (7)

5 jordskred er ikke observert i området. Det er heller ingenting annet som tyder på at disse andre skredprosessene kan være aktuelle. Modellering Utløp av steinspranghendelser som starter fra skrenten ble modellert med Rocfall og Rockyfor3D (figur 5). Tre profiler ble valgt til å utføre modellering i Rocfall, mens Rockyfor3Dmodelleringen dekker hele skrenten. De delene av skrenten som har helningsvinkel over 45 ble brukt som løsningsområde i modelleringene. Blokkstørrelsen ble satt til ca. 0,5 m 3 med ellipsoide form. Modelleringene viser at blokker kan komme ut på flaten ved fyllingen. På generell basis gir modelleringer med Rockyfor3D normalt lengre utløpslenger enn modelleringer i Rocfall. Resultater fra modelleringene viser at maksimum utløpslengde målt fra foten av skrenten er ca. 18 m i Rockyfor3D og ca. 10 m i Rocfall. Det antas at Rockyfor3D overvurderer utløpslengdene noe og i så måte representer disse modelleringene et sjeldent scenario med lav årlig sannsynlighet. Resultater fra Rocfall antas å representere scenarioer med høy og middels årlige sannsynlighet. Resultatene viser også at steinsprang har relativt lav energi når de når ned til det planlagte byggeområdet. Maksimal total kinetisk energi varierer mellom 7 og 12 kj for de tre vurderte profilene brukt i Rocfall (fig. 7) og er opptil 15 kj for Rockyfor3D. I tillegg kommer blokker ned med relativ lav spretthøyde også, mindre enn 1 m for begge to typene modellering. Figur 6. Resultater fra modellering 5 (7)

6 Figur 7. Total kinetisk energi fra Rocfall langs profil 1. Skredfarevurdering Det er steinsprang den eneste aktuelle skredtype som gjelder i området. Sweco har vurdert skredfaresoner basert på observasjoner under befaring og resultater fra modellering. Faresoner med årlig, nominell sannsynlighet større enn 1/100, 1/1000 og 1/5000 for området er vist i figur 8. Det vises at 1/1000 faresonen dekker deler av planlagte byggeområdet. Steinsprangblokker vurderes å kunne nå byggeområdet med lav energi, mindre en 30 kj. Det antas at boliger vil kunne tåle energien fra slike steinsprang og de vil ikke skade planlagte byggene vesentlig. Imidlertid er det fortsatt behov for sikringstiltak til å redusere skredfare i utearealene i forbindelsen med utbyggelsen i området. Ifølge /3/ kan sikringstiltak mot steinsprang kan bestå av sikring på bergpartier eller sikring i utløpsområdet. Sweco vurderer at den beste løsningen i området er sikringen av bergpartier med brukt av flettverksnett/steinsprangnett. Dimensjonering av nettet må utføres i senere fase med tanke på utløsningsområdet identifisert på befaring og beskrevet ovenfor. Avgrensede blokker langs skrenten må fjernes før utbyggelsen av nettet. Blokker som ikke lar seg renskes ned kan sikres ved hjelp av bergbolter. Detaljer rundt sikringsarbeidene må bestemmes på stedet. Alle sikringstiltak må prosjekteres av geolog og utføres av foretak med erfaring innen fjellsikring. 6 (7)

7 Anbefalt sikringstiltak vil redusere skredfaren til et akseptabelt nivå i henhold til TEK Bruk av en mindre fangvoll langs skrentfoten er også mulig som sikringstiltak. Dimensjonering av beliggenhet og formen for fangvollen bør eventuelt utføres med bakgrunn i utførte arbeider og resultater av utløpsmodellering. Figur 8. Faresonekart for skred. Referanser /1/ Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Direktorat for byggkvalitet. /2/ Veileder: Kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner. Vedlegg 2 til NVEs retningslinjer: Flom- og skredfare i arealplaner Norges vassdrag- og energidirektorat. /3/ Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Veileder 8/ Norges vassdrags- og energidirektorat. 7 (7)