VEDK. REGULERINGSPLAN FOR HYTTER, BLESKESTAD, GNR/BNR. 67/3, SULDAL KOMMUNE - VURDERING AV SKREDFARE

Transkript

1 Vaaland&Vaaland Kong Haraldsgate 46B, 4041 Hafrsjord Saksnr VEDK. REGULERINGSPLAN FOR HYTTER, BLESKESTAD, GNR/BNR. 67/3, SULDAL KOMMUNE - VURDERING AV SKREDFARE Bakgrunn har fått i oppdrag av Vaaland&Vaaland å foreta en vurdering av skredfare i forbindelse med en reguleringsplan for hytter som er under utarbeiding på del av gnr. 67 bnr. 3 ved Bleskestad i Suldal kommune. Det foreligger et forslag til reguleringsplan (rev. 2, 8/2-2016) utarbeidet av Vaaland&Vaaland, som viser planområdet og lokalisering av 14 hyttetomter. Vi har foretatt befaringer i området 25. september 2014 og 12. april Ved befaringene har vi vurdert skredfaren for planområdet generelt og for hver enkelt hyttetomt i forhold til sikkerhetskravene som er fastsatt i Byggteknisk forskrift 7.3 (TEK10). Krav til sikkerhet Byggteknisk forskrift 7.3 (TEK 10) setter følgende krav til største nominelle årlige sannsynlighet for ulike sikkerhetsklasser når det gjelder skredfare: Tabell 1: Sikkerhetsklasser for byggverk i skredfareområder Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Eksempelvis garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid S2 Eksempelvis enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil ti boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg S3 Eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, byggverk med mer enn 10 boenheter, skole, barnehage, sykehjem, lokal beredskapsinstitusjon liten 1/100 middels 1/1000 stor 1/5000

2 Side 2 av 5 Sannsynlighetene i tabellen angir den årlige nominelle sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med en intensitet som kan medføre fare for liv og helse, og/eller større materielle skader. I utgangspunktet er det kommunen som bestemmer hvilken sikkerhetsklasse tiltaket skal plasseres i. Ut i fra definisjonene ovenfor har vi lagt til grunn at det omsøkte tiltaket kan plasseres i sikkerhetsklasse S2. Dette innebærer at den samlede årlige nominelle sannsynligheten for ulike typer skred ikke skal være større enn 1/1000. For uteområder tilhørende bygg i sikkerhetsklase S2 gjelder i følge TEK 10 sikkerhetsklasse S1, dvs. at største årlige nominelle sannsynlighet er 1/100. For friområder og veger som inngår i planen er det ikke fastsatt definerte sikkerhetskrav i form av årlig nominell sannsynlighet for skred. Topografiske og geologiske forhold Planområdet ligger i kuppert terreng mellom ca. kote 270 og 370. Terrenget er preget av koller og skrenter i veksling med flatere partier, jfr. fig 1. Det er foretatt hogst i sentrale deler av planområdet de senere år. Bergarten i området er i følge NGU sine bergrunnskart grunnfjellsgranitt. Løsmassene består av morene og blokkmark med varierende dybde til fjell. Det er også områder med snaufjell uten løsmassedekke. Området ligger over marin grense. Fig. 1 3D-foto retning mot nordøst. Omtrendtlig avgrensing av planområdet er inntegnet. (Kilde: Norge i 3D) Vurdering av skredfare I følge aktsomhetskartene på skredatlas.no, ligger deler av planområdet i sør og vest innenfor potensielle løsne- og utløpsområder for snøskred, jfr. fig. 2. I sør er det også vist en hensynssone med potensiell fare for jord- og flomskred. Det er ikke markert hensynssoner for steinsprang innenfor planområdet. Ut i fra lokalkunnskap er det ikke kjent at det har forekommet skred av betydning innenfor planområdet.

3 Side 3 av 5 Aktsomhetskartene er utarbeidet ved bruk av datamodeller, som registrerer hvor terrenget er tilstrekkelig bratt til at ulike skredtyper kan utløses. Datamodellene beregner også teoretisk utløpsdistanse for hhv. snøskred og steinsprang. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeidelse av kartene, og effekten av lokale klimatiske eller topografiske faktorer er ikke vurdert. Aktsomhetskartene gir heller ikke informasjon om hvor stor sannsynligheten er for at skred kan forekomme i et bestemt område. Det foreligger derfor ikke nødvendigvis en reell skredfare i forhold til sikkerhetskravene i TEK 10, selv om kartene angir potensiell skredfare. Grunnlaget for databasen er relativt grovmasket, og det kan forekomme mindre, potensielt skredfarlige områder selv om databasene ikke angir dette. De markerte aktsomhetsområdene for snøskred som er vist i skredatlas.no gjelder her relativt bratte skråninger med tilstrekkelig høyde til at mindre snøskred kan bli utløst. Etter vår vurdering er det også brattskrenter i disse skråningene som kan utgjøre potensielle løsneområder for steinsprang, selv om dette ikke vises på skredatlas.no. Det forekommer urdannelser og stedvis er det spor av steinsprangaktivitet av nyere dato. Vi har lokalisert tre områder innenfor planområdet, men utenfor hyttetomtene, der vi mener skredfaren er større enn kravet i TEK 10 for sikkerhetsklasse S2, jfr. fig.4. 1) Snøskred/steinsprang fra skråningen i vest vil ha utløp mot vest, dvs. ut av planområdet, og vil dermed ikke utgjøre risiko for noen av hyttetomtene. 2) Eventuelle snøskred og steinsprang fra skråningen i sør vil ha utløp i vestlig/nordvestlig retning, men på grunn av de lokale topografiske forholdene (høydeforskjell med motfall) vil de nærmeste tomtene H1, H3 og H5 ligge utenfor rekkevidde. 3) Vi har lokalisert en mindre skrent sentralt i planområdet, jfr. fig. 3, hvor vi mener sannsynligheten for steinsprang/blokkfall er større enn 1:1000. Som nevnt tidligere viser skredatlas.no et område med potensiell fare for jord- og flomskred. Jordskred er raske utglidinger av vannmettede løsmasser som kan oppstå i bratte skråninger utenfor eksisterende vannveger. Flomskred er skred som oppstår langs elve- og bekkeløp, der vannet drar med seg løsmasser, steinblokker og vegetasjon. Løsmassene i øvre del av av området som er avmerket er relativt grove og godt drenerte urmasser. Etter vår vurdering er risikoen for jordskred og flomskred med vesentlig skadepotensiale for planområdet mindre enn kravene til sikkerhet i TEK10, dvs. at den årlige nominelle sannsynligheten er mindre enn 1:1000. Sørpeskred kan oppstå i situasjoner med rask temperaturstigning kombinert med mye regn når det allerede finnes betydelige snømengder. Sørpeskred er vanligvis knyttet til naturlige dreneringsveger i terrenget. Et mindre bekkeløp som går gjennom planområdet langs foten av skråningen i sørøst utgjør en naturlig dreneringsveg. Bekken har et relativt lite nedslagsfelt, men et flatt myrområde like utenfor plagrensen mot øst kan utgjøre et kildeområde for mindre sørpeskred. Vi vurderer imidlertid at det ikke er skadepotensiale for de nærmeste hyttetomtene. Det er ingen større fjellformasjoner utenfor planområdet som kan utgjøre potensielle løsneområder for skred med utløpsdistanse inn i planområdet.

4 Side 4 av 5 Fig. 2 Skredfaresoner, snøskred (rød), steinsprang (sort) og jord/flomskred (brun) (Kilde: Temakart Rogaland/NVE) Fig. 3 Lokal fjellskrent, potensielt kildeområde for blokkfall. (Foto: Kon-Sul AS)

5 Side 5 av 5 Fig. 4. Hensynssoner, ras- og skredfare (Soner:, plankart: Vaaland&Vaaland) Konklusjon Vi vurderer sikkerhetskravet i forhold til TEK 10 (sikkerhetsklasse S2) å være oppfylt for hyttetomtene, dvs. at den årlige nominelle sannsynligheten for skader som følge av snøskred, steinsprang eller andre former for skred er mindre enn 1/1000. Innenfor tre nærmere avgrensede områder vurderer vi skredfaren å være større enn sikkerhetskravet til S2. Generelt ved opparbeiding av tomter og veger vil terrenginngrep kunne endre på de lokale stabilitetsforholdene i forbindelse med fyllinger og skjæringer, drenering m.v. Slike forhold forutsettes å bli vurdert av utførende entreprenør i den grad terrenginngrep vil være aktuelle. Espen Vestbø Daglig leder Reidar Blesvik