OPPDRAGSLEDER. Espen Eidsvåg OPPRETTET AV. Espen Eidsvåg

Transkript

1 OPPDRAG Skarbø Skredfarekartlegging OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Espen Eidsvåg OPPRETTET AV Espen Eidsvåg DATO Innledning Plan Vest AS utarbeider på oppdrag for Ørskog kommune en reguleringsplan for et område på Skarbø (figur 1). Hensikten med planen er å legge til rette for mer boligbygging på tomter ved et eksisterende boligfelt. Sweco Norge AS er engasjert for å utrede fare for skred i planområdet. Figur 1: Oversikt over området som skal reguleres. A-J indikerer lokalitetene som er beskrevet, vurdert og som det er gitt anbefalinger for i det følgende. Vi har benyttet følgende grunnlagsmateriale i vår vurdering av skredfare: Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK10) 7-3, samt veileder til forskriften av Direktorat for byggkvalitet, og Veileder til kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner fra NVE, Observasjoner gjort under befaring. Berggrunnskart og løsmassekart fra NGU, Informasjon om tidligere skredhendelser og aktsomhetskart fra NVE, Ortofoto og topografiske kart fra Statens kartverk, Digitalt kartmateriale fra Infoland, 1 (22) -14 Sweco Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Espen Eidsvåg Geolog Bygg - Anlegg, Divisjon Vest Mobil espen.eidsvag@sweco.no

2 RocFall, program for utløpsmodellering av steinsprang langs et 2D-profil i terrenget, Tilsendt grunnlagsmateriale for området, inkludert plankart. Områdebeskrivelse Aktsomhetskart og skredhistorikk Figur 2: Aktsomhetskart som viser hvor det potensielt kan være skredfare, basert på enkle befaringer i bil og tolking av kart av NGI. Som vist i figur 2 er det ut i fra aktsomhetskartene ( potensiell skredfare for deler av området hvor det planlegges boliger, samt for deler av den eksisterende bebyggelsen. Det er ikke registrert noen tidligere skredhendelser i eller nær området i NVE sin skreddatabase. Dette utelukker likevel ikke at det kan ha skjedd skredhendelser i området som ikke har blitt registrert. 2 (22)

3 Topografi Figur 3: 3D-modell av området, sett fra øst mot vest. Området som skal reguleres er relativt kupert (figur 3). Det er nærmest to trinn i terrenget, et nede ved veien, og ett lenger oppe ved de øverste husene. Mellom disse trinnene er det en stedvis bratt skråning. Også over det øverste trinnet er det stedvis bratt. Berggrunn Berget i området består av gneis, for det meste diorittisk til granittisk, noen steder migmatittisk. Det er en del lokale variasjoner, men for det meste er berget ganske massivt. Løsmasser Løsmassene i området er kartlagt av NGU som tynn morene. Dette stemmer også godt overens med våre observasjoner i felt. Det er stedvis et sammenhengende, men trolig tynt dekke med morene, mens det stedvis er berg i dagen. Helt lokalt vil det også være andre typer avsetninger, for eksempel avsetninger etter steinsprang. Metodikk Befaring Det ble utført en befaring i området den 15. januar Til stede på befaringen var geolog Espen Eidsvåg og geolog Roger Sørstø Andersen fra Sweco. Underveis i befaringen ble hele området som skal reguleres, samt skråningene umiddelbart under og over undersøkt til fots. Lokalitetene som er beskrevet er vist på kartet i figur 1, samt på faresonekartet i vedlegg 1. 3 (22)

4 Utløpsmodellering Det har blitt utført utløpsmodelleringer av steinsprang langs profil ved lokalitet E og lokalitet H i programmet RocFall. Dette er en dynamisk beregningsmodell som ut i fra blokkenes og fjellsidens egenskaper simulerer mange skredforløp langs et 2D-profil av fjellsiden. Profilene er hentet fra digitale, topografiske kartdata. Ulike inngangsparametre har blitt testet for alle de ulike profilene, men modelleringene som er lagt til grunn for vurderingene er basert på de mest realistiske inngangsparametrene som er funnet på feltbefaring. For hvert profil er det modellert 100 blokker. Blokkene er sluppet fra kildeområdene i skrentene uten rotasjon eller starthastighet. Skredfarevurdering Vurderinger av skredfare gjøres i henhold til sikkerhetsklasser for bygg definert i plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Disse sikkerhetsklassene er satt på bakgrunn av de forventede konsekvensene en eventuell skredhendelse vil ha for ulike typer bygg (tabell 1). Bygg i sikkerhetsklasse S1 skal ikke ha større skredfare enn 1/100 per år. Dette kan for eksempel gjelder for garasjer og naust. Bygg i sikkerhetsklasse S2, for eksempel vanlige bolighus, skal ikke ha større skredfare enn 1/1000 per år. Bygg hvor konsekvensen av en skredhendelse kan være stor, for eksempel næringsbygg, boligblokker, rekkehus med mer enn tre enheter med mer faller i sikkerhetsklasse S3. Slike bygg skal ikke ha større skredfare enn 1/5000 per år. Ytterligere presisering av hvilke typer bygg som faller i de ulike sikkerhetsklassene finnes i veilederen til TEK10 ( Utearealer tilhørende et bygg hører i utgangspunktet til samme sikkerhetsklasse som bygget, men man gå vurdere å gå ned en klasse under enkelte omstendigheter. Skredfare er definert som den årlige nominelle sannsynligheten for skred per tomt eller per enhetsbredde på 30 m på tvers av skredretningen. Det er altså ikke den totale skredfaren for en hel skråning som ligger til grunn for faresonekartet i vedlegg 1. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde ( Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Skredfarevurderingene som er gjort bygger på all tilgjengelig informasjon om terrengforholdene på stedet, men er til syvende og sist gjort på bakgrunn av faglig skjønn. Det er gjort vurderinger av både steinsprang/steinskred, snøskred/sørpeskred og jordskred/flomskred. Det er imidlertid kun steinsprang som er funnet å være relevant skredtype for de ulike skrentene, og det er derfor kun denne skredtypen som omtales for hver enkelt lokalitet. For de øvrige skredtypene er det gjort følgende, overordnede vurderinger. 4 (22)

5 Det vurderes at det er for kupert, for lite løsmasser og for små skråninger til at snøskred og jordskred vil være noe problem. Det er ingen vassdrag av vesentlig størrelse hvor det kan forventes sørpeskred eller flomskred, topografien tilsier heller ikke at det skal være fare for flom eller sørpeskred. De vannsigene som er observert har ingen tegn til spor etter tidligere slike skred. Faresonene gjelder for dagens forhold. Endringer av terreng, vegetasjonsforhold og drenering vil kunne gjøre at det oppstår skredfare der hvor det i dag ikke er det. Slike inngrep vil derfor kunne medføre at faresonekartet blir helt eller delvis utdatert. Enkelte steder forventes det ikke skred med større sannsynlighet enn 1/100, og da er ikke denne faresonen tegnet inn. Andre steder vil sonen med skredfare 1/1000 og/eller 1/5000 ikke ha lenger utstrekning enn sonen med skredfare 1/100 og/eller 1/1000. I slike tilfeller tegnes bare sonen med størst årlig sannsynlighet. Anbefalte tiltak Der hvor det er funnet skredfare og det kan være hensiktsmessig å sikre med tanke på eksisterende eller planlagt bebyggelse, er det gjort enkle anbefalinger av sikringstiltak. Sikringstiltak må detaljprosjekteres av sakkyndig geolog, geoteknikker eller ingeniørgeolog, i byggesaker må det også legges ved med ansvarsrett for prosjekteringen. Arbeidet må utføres av foretak med nødvendige kompetanse. 5 (22)

6 Lokalitet A Figur 4: Skrent i øvre del av skråningen, lengst øst i lokalitet A. Beskrivelse Lengst øst ved denne lokaliteten er det øverst i en skråning en skrent som er opptil ca. 4-5 m høy (figur 4). I skrenten er det enkelte sprekkesett som avgrenser noen blokker. I underkant av skrenten ligger det noen blokkavsetninger, mest sannsynlig etter steinsprang. Det ytterste av disse ligger opptil ca m ut fra skrentens øvre kant. I skråningene i nærheten er det enkelte mindre skrenter på 1-2 m, men det er ikke observert noen vesentlige skredavsetninger. Også lenger vest ved lokaliteten er det en tilsvarende skrent som den omtalt over, om lag 4-5 m høy. Skredfarevurdering Vi vurderer at det kan løsne steinsprang med en årlig sannsynlighet større enn 1/1000 fra skrentene. Disse vil kunne nå ned til foten av skråningene. Enkelte skred kan trolig nå like langt ut fra skrenten som de ytterste steinsprangavsetningene som finnes under skrenten i dag. Vi vurderer at dette kan skje med en årlig sannsynlighet større enn 1/5000. Anbefalte tiltak Dersom arealer i faresonene ønskes utnyttet til bebyggelse må skredfaren reduseres. Vi anbefaler rensk og bolting av avgrensede blokker for å redusere skredfaren. 6 (22)

7 Lokalitet B Beskrivelse Figur 5: Terrenget ved lokalitet B er småkupert, men uten noen skrenter og skråninger av betydning. Terrenget ved lokalitet B er relativt flatt og uten noen vesentlige skråninger og skrenter. Det er enkelte mindre vannsig eller bekker som går gjennom denne delen av området. Skredfarevurdering Vi vurderer at det ikke er skredfare ved lokalitet B, da terrenget er for flatt. Anbefalte tiltak Det trengs ingen tiltak for at tomtene skal tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred i TEK10. Dersom det gjøres større terrenginngrep i løsmasser/berg bør disse følges opp av geoteknikker/ingeniørgeolog. 7 (22)

8 Lokalitet C Figur 6: Skråningen ved lokalitet C. Beskrivelse Her er det en skråning, som for det meste mellom 20 og 40. Skråningen er dekket av tett vegetasjon. En del steder kan det sees berg i dagen, som gjør at skråningen også er noe kupert. Skredfarevurdering Enkelte steder vurderer vi at det kan løsne steinsprang med årlig sannsynlighet større enn 1/5000. Slike steinsprang vil stoppe ganske nært løsneområdet. Anbefalte tiltak Det trengs ingen tiltak i skråningen. 8 (22)

9 Lokalitet D Figur 7: Den østligste av skrentene ved lokalitet D. Beskrivelse Her er det to skrenter. Den vestligste er om lag 3-4 m høy og ligger i en skråning. Her var det under befaringen mye isdannelse. Det ble observert noen avgrensede blokker på glideplan ut av skrenten. Den østligste av skrentene (figur 7) er ca. 5-6 m høy, og ligger over en hylle i terrenget. Berget her er ganske massivt, men med enkelte sprekker parallelt med overflaten på berget. Skredfarevurdering Fra den vestligste av skrentene vurderer vi at det kan rase ut steinblokker med årlig sannsynlighet større enn 1/1000. Disse vil kunne nå ca. 10 m ut fra toppen av skrenten. Fra den østlige skrenten vil det ikke rase ut blokker ofte, da berget er veldig massivt. Vi vurderer imidlertid at det med en årlig sannsynlighet større enn 1/5000 vil kunne komme utfall som når rett ned på hyllen i terrenget under. Anbefalte tiltak Dersom arealene som er markert på faresonekartet ønskes utnyttet anbefaler vi rensk og bolting av avgrensede blokker i skrentene. 9 (22)

10 Lokalitet E Figur 8: Avgrensede blokker i skrenten ved lokalitet E. Beskrivelse Her er det en skrent som er opptil ca m høy. Det er flere avgrensede blokker, de fleste på et sprekkeplan som faller ca. 40 ut fra skrenten. Disse blokkene er opptil ca. 2 m 3. I tillegg er det en større blokk på ca. 30 m 3 som også hviler på dette sprekkeplanet (figur 8). Denne blokken har delvis fot i berget, men er delvis helt avløst. Ut over dette er det også en del mindre, avgrensede blokker i skrenten. Det går en vei under skrenten og i forbindelse med veien er det anlagt en grøft som er ca. 1 m dyp på oppsiden mot skråningen. Denne vil til en viss grad fungere som en fangvoll for mindre utfall. Utløpsmodellering Modelleringen av blokker viser at de i modellen når omtrent ned til foten av skrenten, der terrenget flater ut (figur 9). Profilet det er modellert langs, samt lengste utløp er vist i faresonekartet i vedlegg (22)

11 Figur 9: Modellering av steinsprang langs et profil ved lokalitet E. Skredfarevurdering Vi vurderer at det vil falle ut mindre blokker med årlig sannsynlighet større enn 1/100 som vil stoppe i grøften over veien. Med årlig sannsynlighet større enn 1/1000 vurderer vi at det kan komme blokker opptil ca. 2 m 3 som vil nå et stykke ut fra skråningen i den vestlige delen av lokaliteten. Med årlig sannsynlighet større enn 1/5000 vurderer vi at det kan komme større utfall, i form av enten hele eller deler av den største blokken på 30 m 3. Denne vil nok knuse opp underveis, og vi vurderer at enkelte fragmenter kan nå opptil ca. 40 m ut fra toppen på skrenten. Anbefalte tiltak Vi anbefaler at det før eventuell utbygging av underliggende tomter sikres i skråningen. Den største blokken vil kreve en del bolter for å låses fast i berget for øvrig. Noen andre avgrensede blokker vil trolig også være hensiktsmessige å bolte fast. Ut over dette vil det også være behov for rensk av en del mindre, avgrensede blokker. 11 (22)

12 Lokalitet F Figur 10: Skrenter ved lokalitet F. Beskrivelse Ved lokalitet F er det en liten skråning med en 1-3 m høy skrent (figur 10). Lengst øst ligger denne skrenten tett ned mot en planlagt tomtegrense. Berget i skrenten er relativt massivt, men det kan sees enkelte avgrensede blokker. Under skrenten er det generelt lite løsmasser, men enkelte blokker som virker å ha falt ut fra skrenten, spesielt lengst øst. Skredfarevurdering Vi vurderer at det fra denne skrenten kan rase ut blokker med en årlig sannsynlighet større enn 1/1000. Disse vil stoppe ganske tett inntil skrenten. Enkelte blokker vil kunne nå noe lengre, og dette vurderer vi kan forekomme med en sannsynlighet større enn 1/5000 per år. Anbefalte tiltak Dersom skredfaren ønskes redusert anbefaler vi sikring ved hjelp av rensk og bolting av avgrensede blokker i skrenten. 12 (22)

13 Lokalitet G Figur 11: Lokalitet G preges av en skråning/skjæring langs eksisterende vei. Bildet er tatt fra vest mot øst. Beskrivelse Langs en eksisterende vei er det ved lokalitet G noen skjæringer som er opptil ca. 4 m høye (figur 11). I den vestlige skjæringen er det et tydelig sprekkeplan ut av skjæringen med et fall på mellom Dermed er det flere blokker som er sprekkeavgrenset og potensielt ustabile. Det er ca. 1 m fra skjæringsfoten og ut til veien. Lengre øst er det også skjæringer, både umiddelbart langs veien og en ca. 10 m høy skrent noen meter innenfor veien (figur 12). Berget her er ganske massivt, men det er likevel enkelte sprekker som gjør at blokker kan bli avgrenset. Skredfarevurdering Vi vurderer at det i den vestligste delen av skjæringen kan falle ut blokker med en årlig sannsynlighet større enn 1/100 som stopper i grøften. Med årlig sannsynlighet større enn 1/1000 vurderer vi at det kan falle ut noe større parti opptil 1-2 m 3 hvor deler av bergmassen knuses noe opp og faller uti veien. Lenger øst langs veien vil det neppe komme småutfall like ofte som i vest. Likevel vurderer vi også her at det kan komme blokkutfall ut i veien med en årlig sannsynlighet større enn 1/1000, både fra skrenten rett ved veien og fra den 10 m høye skrenten som er noen lenger i fra veien. 13 (22)

14 Anbefalte tiltak TEK 10 sine krav til sikkerhet mot skred gjelder i utgangspunktet ikke for veier. Det er derfor ikke noen kvantitative krav til sikkerhet mot skred langs veien. Dersom det ønskes å sikre mot skred her anbefaler vi rensk og bolting av avgrensede blokker. Noen steder i vest, det hvor berget er tettest oppsprukket, kan det bli aktuelt å bruke steinsprangnett inntil skjæringen. Figur 12: En ca. 10 m høy skrent lengst øst ved lokalitet G. 14 (22)

15 Lokalitet H Figur 13: Skråningen over bebyggelsen ved lokalitet H. Beskrivelse Over den eksisterende bebyggelsen ved lokalitet H er det en skråning. Rett over husene er den relativt slak, men så tiltar skråningen i bratthet der den er dekket med granskog. Skjult i denne granskogen er det høyere oppe en langsgående skrent som er opptil ca. 5-6 m høy. I granskogen og nedenfor er det en god del blokker som virker å være steinsprangavsetninger. Enkelte av blokkene i skråningen bærer preg av å være ferske utfall. Utløpsmodellering Det er utført modellering av steinsprang langs et representativt profil ved lokalitet H. Blokkene som slippes ned skråningen er modellert å stoppe omtrent der skråningen flater ut (figur 14). Profilet det er modellert langs, samt lengste utløp er vist i faresonekartet i vedlegg (22)

16 Figur 14: Utløpsmodellering langs et profil gjennom lokalitet H. Skredfarevurdering Vi vurderer at det vil rase ut steinsprangblokker fra skrenten med en årlig sannsynlighet større enn 1/100. Blokker som faller ut med denne årlige sannsynligheten vil trolig stoppe i partiet av skråningen som er dekket av granskog. Videre vurderer vi at blokker kan rase lenger og nå ned til der skråningen avtar i nærheten av bebyggelsen med en årlig sannsynlighet større enn 1/1000. Anbefalte tiltak I utgangspunktet er det ikke skredfare for selve boligene under skråningen eller de utearealene som i dag er i bruk. Såfremt arealene over eksisterende bebyggelse ikke tas i bruk vil det ikke være behov for sikringstiltak. Dersom disse arealene skal tas i bruk vil det trolig være behov for skjæringer. I så fall må både skjæringene, løsmassene over og selve skrentene øverst i skråningen gås over av ingeniørgeolog/geoteknikker for detaljprosjektering av sikringstiltak. I utgangspunktet vil det være aktuelt med rensk, bolting og steinsprangnett i skjæringene og skrenten. Løsmassene over eventuelle skjæringer vil også måtte stabiliseres med for eksempel sognemur, for å hindre utrasing. 16 (22)

17 Lokalitet I Figur 15: Skråningen over veien ved lokalitet I. Beskrivelse Ved lokalitet I er det et ubebygd parti mellom en nedre og en øvre del av veien (figur 15). Her er berget ganske forvitret og oppknust i enkelte brattere partier. Rett ved veien, helt øst er det en skjæring på opptil ca. 3 m som til dels har oppsprukket berg (figur 16). Over ett hus som ligger rett vest for lokalitet I er det en relativt bratt skråning med enkelte løse/avgrensede blokker. Det er en ca. 2 m høy skjæring på oppsiden av huset. Skredfarevurdering I det ubebygde partiet vil man kunne forvente at enkelte blokker kan komme i bevegelse og rase ned mot veien. Dette vurderer vi kan skje med en årlig sannsynlighet større enn 1/1000. Langs veiskjæringen i øst forventes noe mindre blokkutfall ned i veigrøfta med en årlig sannsynlighet større enn 1/100. I vest, over huset vurderer vi at mindre blokker fra helt lokale skrenter, eller blokker som allerede ligger på løsmasser/berg kan komme i bevegelse og rulle ned og treffe huset med en årlig sannsynlighet større enn 1/ (22)

18 Anbefalte tiltak I det ubebygde partiet anbefaler vi først og fremst rensk av løse blokker i de brattere partiene. Enkelte av de mindre skrentene her kan være aktuelle å sikre med bolter eller steinsprangnett. Langs veien i øst er det ikke noe krav til sikkerhet mot skred i TEK10, med mindre arealet skal bebygges. Dersom skjæringen ønskes sikret anbefales rensk, bolting og sikring med steinsprangnett. For eksempel anbefales bolting av en avgrenset blokk lengst til venstre i figur 16. Figur 16: Veiskjæring øst for lokalitet I. 18 (22)

19 Lokalitet J Figur 17: En avgrenset blokk over en enebolig ved lokalitet J. Beskrivelse Ved lokalitet J er det observert en avgrenset blokk oppå et sprekkeplan som faller ut fra skråningen med om lag (figur 17). Denne blokken har så å si ingen fot og hviler primært på friksjon mot berget. Det er relativt bratt ned mot eneboligen under. Det kan også være mindre, avgrensede blokker bak eller nær denne blokken. Vest for lokalitet J er det en skråning som jevnt over er bratt (figur 18). Her er enkelte blokker som ligger løst på berg eller løsmasser, samt enkelte skrenter på 1-2 m. Skredfarevurdering Vi vurderer at blokken over eneboligen ved lokalitet J kan avløses med en årlig sannsynlighet større enn 1/1000. Dette vil for eksempel kunne skje som følge av gjentatte fryse-tineprosesser av vann som renner i sprekkene. Mest sannsynlig vil blokken kunne nå helt ned til boligen. 19 (22)

20 I skråningen vest for lokalitet J vurderer vi at blokker som ligger i terrenget eller som avløses fra skrentene kan komme i bevegelse med årlig sannsynlighet større enn 1/5000. Videre vurderer vi at slike blokker vil stoppe senest ved foten av skråningen. Anbefalte tiltak Vi anbefaler at blokken over eneboligen sikres med bolting. Eventuelle andre blokker som avdekkes bør renskes eller sikres med bolting/nett. For skråningen i vest trengs det ingen tiltak med mindre det planlegges bygg i sikkerhetsklasse S3 (se tabell 1). I så fall kan skråningen trolig sikres i stor grad ved hjelp av rensk. Det er mulig det vil være behov for bolting av enkelte blokker som ligger i terrenget eller er avgrenset i de mindre skrentene. Figur 18: En skråning vest for lokalitet J. 20 (22)

21 Oppsummering Skredfaren er kartlagt for et område som planlegges regulert til boligformål på Skarbø i Ørskog kommune. Vi vurderer at det er lokalt fare for steinsprang. Det vurderes videre at det ikke er fare for snøskred/sørpeskred eller jordskred/flomskred for noen deler av området eller umiddelbart underliggende boliger. Der hvor det er avdekket skredfare er det anbefalt sikringstiltak for hver enkelt lokalitet. Detaljer i eventuell sikring må prosjekteres på stedet av sakkyndig geolog/ingeniørgeolog og må utføres av godkjent foretak med nødvendig kompetanse. Flere steder er det observert et sprekkeplan som faller mellom ut fra skråningen. Dersom det under bygging noen steder dannes skjæringer høyere enn 2 m må disse undersøkes av ingeniørgeolog med tanke på dannelse av ustabile partier oppå dette sprekkeplanet. Større avgrensede partier uten fot må sikres. Ved utsprengning av høye skjæringer bør ingeniørgeolog inn på et tidlig tidspunkt for å vurdere behov for eventuell forbolting. På samme måte må geoteknikker konsulteres ved anlegging av løsmasseskråninger brattere enn ca. 30 grader eller hvis det dannes skjæringer i løsmasser i skråninger. Ved eventuelle sprengningsarbeider må det utvises varsomhet. Under sprenging går en del av energien med til å sette omgivelsene i bevegelse. Sprengningsarbeidene må planlegges og utføres slik at det ikke oppstår vibrasjonsskader på bygningskonstruksjoner eller andre installasjoner. I forkant av sprengningsarbeidene må det utføres tilstandskontroll av utsatte bygg og installasjoner. Det bør defineres grenseverdier for rystelser (i henhold til rystelsesstanden NS 8141) og settes opp utstyr for å måle rystelser på den nærliggende bygningsmassen. Ved arbeid i kritiske områder som eventuelt måtte framkommer underveis, bør det utføres Sikker Jobb Analyser (SJA) der arbeidsmetoder, sikringstiltak og behovet for beredskapstiltak vurderes spesielt. Bergen, den 10. feb Sweco Norge AS Saksbehandler Kontrollert Espen Eidsvåg Geolog Roger Sørstø Andersen Geolog 21 (22)

22 Vedlegg 1. Faresonekart 22 (22)