Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune

Transkript

1 COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen Sogndal Telefon Notat Helge Henriksen Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for byggesak og private planer, Bergen kommune, har bedt om at det blir gjort en rasrisikovurdering som vedlegg til 1 gangs behandling i forbindelse med reguleringsplan for eiendom gnr. 110 bnr. 53. Bakgrunnen for dette er at planforslaget for et hotell på Lønningen vil medføre et større terrenginngrep i åsryggen nordøst for det planlagte hotellet. Dette inngrepet antas å gi en høy terrengskjæring inn mot høydraget, og mulig fare for ras eller utglidning av fjellpartier fra skjæringen. 2. Grunnlag Som kartgrunnlag er benyttet reguleringsplankartet basert på grunnkart Bergen kvalitet B, M= 1: 500, med ekvidistanse 1 meter (vedlegg 1). Til grunn for vurderingene om rasrisiko ligger teknisk forskrift til Plan og Bygningsloven (TEK) og rettledning til denne. Spesielt vises det til Undersøkelser Ved befaring 4. november 2009 ble det gjort feltobservasjoner av topografi, hydrologi, vegetasjon og grunnforhold. Terrenghelning og orientering av sprekker og bruddplan i berggrunnen ble målt med klinometerkompass. 1 COWI

2 3.1 Topografi I den nordligste delen av planområdet er et allerede utsprengt og planert mindre område på nivå ca. 2 meter over Lønningsveien. Resten av området er et naturområde. Sprengning og planering av naturområdet vil ifølge byggeplanene gi en skjæring med høyde på inntil meter. Øst for eksisterende skjæring er terrenget nærmest flatt, med en helningsvinkel på 2-5 grader. Området i bakkant av planlagt skjæring (Fig. 1) har en noe brattere terrenghelning, fra 5-15 grader. Tre små søkk, med 2-3 meters bredde er tydelige i terrenget og på kartet. De har retning ca. NØ-SV og reflekterer retningen av skifrigheten til bergartene i området. Fig.1 Bilde av området bak planlagt skjæring. Terrenghelningen er liten, det er ingen blokker og vegetasjonen er dominert av bjørkeskog. 3.2 Hydrologi Det er ingen bekker eller bekkefar i området. 4.3 Vegetasjon Området er preget av bjørkeskog med innslag av furu. Det er ellers grunnlendt mark, der enkelte bergknauser stikker frem. 2 COWI

3 4.4 Løsmasser Det meste av løsmassene i området er humusjord; med enkelte lokale områder med morene. Tykkelsen av løsmassene er beskjeden, normalt fra 0 til 20 cm (Fig.2). Det er svært få blokker i området (Fig. 1), og ingen av dem er labile. 4.5 Berggrunn Berggrunnen i området er en anortosittisk gneis med soner av amfibolitt og kvartssfeltspatisk gneis.. Skifrigheten har retning NØ-SV, med steilt fall mot SØ eller NV. Hovedsprekkeretningene i området er NNV-SSØ med fall i nordlig retning og NV-SØ med fall mot SV. Berggrunnen er frisk og uforvitret og med normal oppsprekningsgrad. Det er ikke observert gjennomgående bruddplan eller baksprekker som kan tenkes å utløse større fjellpartier fra en framtidig fjellskjæring. Fig.2 Bilde av eksisterende skjæring som er 6-8 meter høy. Bergarten har her en nær vertikal skifrighet (markert med hvit pil), i tillegg ses to andre sprekkeretninger (gule piler). Legg også merke til det tynne løsmasseoverdekket. 3 COWI

4 Fig.3. Svakhetssone parallelt med skifrigheten i bergarten gir små søkk med forvitringsjord. Tre NØ-SV søkk er synlige i terrenget og på kartet (vedlegg 1). Disse representerer trolig svakhetssoner utviklet parallelt med skifrigheten i bergarten. I disse søkkene, på 2-3 meters bredde, er det noe tykkere løsmasser i form av forvitringsjord. Det nordligste av disse søkkene trer også fram i eksisterende skjæring (Fig.3). 4. Vurdering av rasrisiko Hotellbygget kommer inn under sikkerhetsklasse 3, der største tillatte sannsynlighet for skred er i gjennomsnitt et skred pr år. På grunn av lav helningsvinkel, tynt løsmassedekke og ingen dreneringsløp representerer skråningen bak den framtidige fjellskjæringen ingen reell risiko m.o.t. jordskred. Kun mindre engangshendelser relatert til utglidning av forvitringsjordmasse i svakhetssoner under utsprengning av skjæringen kan forekomme. Den nominelle årlige sannsynligheten for jordskred vurderes som < En framtidig fjellskjæring ventes å være preget av sprekker med orientering som beskrevet i punkt 4.5. Dette innebærer i utgangspunktet liten risiko for utfall av enkeltblokker eller større partier fra fjellskjæringen. Fra en meter høy fjellskjæring vil lokale hendelser med utfall på grunn av frostsprengningsprosesser og lignende likevel aldri kunne utelukkes helt. Byggetiltaket vurderes å kunne gjennomføres uten omfattende sikringstiltak av fjellskjæringen. Det kan likevel være nødvendig med sikring av enkelte partier for å tilfredsstille kravene for sikkerhetsklasse 3 i TEK 7.32 m.o.t. frekvensen av direkte nedfall fra skjæringen 4 COWI

5 Ulike tiltak, gjennomføring og kontroll med disse er gjengitt i kapitel 5 i denne rapporten 5. Tiltak For å oppnå en framtidig sikker fjellskjæring anbefales følgende enkelttiltak eller kombinasjon av flere av tiltakene: Evt. avskjærende grøfter for bortleding av overflatevannsavrenning i skråningen over Fjerning av trær og løse blokker i umiddelbar nærhet av skjæringens øvre kant Rensking og evt. boltesikring med 20 mm bolter Steinsprangnett dersom det avdekkes områder med forvitret fjell Stabilisering av eventuelle lokale soner med forvitringsjord ved hjelp av støttemur eller bortgraving og tildekking med finmasket steinsprangnett Beplanting av området inn mot skjæringen med trær Restriksjoner på ferdsel i området mellom bygningsmassen og skjæringen Sikringstiltak må bestemmes fortløpende på stedet av geoteknisk sakkyndig etter hvert som den ferdige skjæringen blottlegges. De må også kontrolleres av geoteknisk sakkyndig. 6. Sammendrag Ut ifra beskaffenheten til området i dag vurderes sannsynligheten for at det skal oppstå skader på mennesker eller bygg etter fullført anlegg som svært liten. Løsmasseskred/flomskred er ingen reell risiko i dette området. Risikoen er utelukkende knyttet til faren for små steinsprang/utfall fra den framtidige skjæringen. Det regnes ikke med at det er behov for omfattende sikringstiltak av framtidig fjellskjæring for at den skal tilfredsstille kravene i TEK Sikringstiltak må håndteres fortløpende etter anbefaling fra sakkyndig geotekniker, som også må forestå etterkontroll av eventuelle sikringstiltak. Helge Henriksen (geolog) 5 COWI

6 Vedlegg 1 Vedlegg 1: Reguleringsplan for gnr.110 bnr. 53. Soner der en kan forvente noe tykkere løsmasser med forvitringsjord er inntegnet. Den nordligste av disse sonene er også vist i Fig.3. 6 COWI