SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE

Transkript

1 SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE

2 COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen Sogndal Telefon KJØKKELVIKVEIEN 146 AS SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE RAPPORT APPRIL 2013 OPPDRAGSNR. A DATO UTARBEIDD KONTROLLERT GODKJENT HELGE HENRIKSEN STEINAR NES HELGE HENRIKSEN

3 1 COWI SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE INNHOLD 1 Sammendrag 1 2 Innledning og grunnlag 2 3 Grunnforhold og topografi 3 4 Skredfarevurdering Jordskred Steinsprang 6 5 Konklusjon 9 6 Referanser 10 VEDLEGG I Utdrag av Teknisk Forskrift (TEK 10) til Plan og Bygningsloven

4 COWI SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE 1 1 Sammendrag På oppdrag av Kjøkkelvikveien 146 AS har COWI AS vurdert skredfaren ved reguleringsendring for Marina Kjøkkelvik på Laksevåg, Bergen kommune. Eksisterende båthavn og næringsområde skal omreguleres til friluftsområder, arealer for marin næring og en større småbåthavn. På grunnlag av felbefaring og kartanalyser vurderer vi at fjellskrenten vest for næringsareal f_n1 må sikres for at dette arealet og tilhørende uteområde skal tilfredsstille kravene i TEK for sikkerhetsklasse 3. Faren for jordskred er til stede i den sørlige delen av planområdet men vurderes som < 1/1000 pr. år. Parkeringsarealet o_p1 tilfredsstiller dermed sikkerhetskravet i TEK

5 SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE 2 2 Innledning og grunnlag Reguleringsplanen er utarbeidet av Opus Bergen AS. Planområdet (Fig. 1) omfatter gnr 143 bnr 71, 251 m.fl., Kjøkkelvik, Laksevåg bydel i Bergen kommune. Formålet med reguleringsplanen er å regulere til privat småbåtanlegg, friområde, parkering og tilkomst. Planforslaget omfatter også næringsareal, kjøreveier, gang og sykkelveier langs sjøen, grøntareal samt areal for en badeplass i sjøen m/tilhørende landareal. Eksisterende næringsareal i felt f_ N 1 er foreslått utvidet. Eksisterende bygninger er markert med mørk lilla farge, nye bygninger med oransje farge. f_n1 Fig.1 Forslag til reguleringsplan for området. Gul farge er eksisterende boliger, fiolett farge er næringsareal, grønn farge er friområder, grå farge er parkeringsareal.

6 SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE 3 På www. skrednett.no ligger reguleringsplanen utenfor aktsomhetsområder for steinsprang og snøskred. For jordskred er det er ingen aktsomhetskart som for steinsprang og snøskred. Jordskred kan generelt løses ut i områder de terrenget er brattere enn 27 grader. Bergen kommune krever at det utarbeides en rasanalyse av foretak med dokumentert geologisk kompetanse ettersom sørvestre del av planområdet, f_n 1 dvs. næringsbygget på gnr. 143 bnr. 71 med planlagt utvidelse, har større hellingsgrad enn 27 grader. Dette gjelder også i noen grad arealene ovenfor parkeringsarealene f_p og o_p1(fig.1; Fig.3). Skredfare omfattes av Plan- og Bygningsloven 28-1 og Teknisk Forskrift (TEK 10) til denne. I TEK er det fastsatt sikkerhetsklasser for ulike bygg gradert etter skadekonsekvensene av skredhendelser. For næringsbygg hvor det oppholder seg minst 10 personer (sikkerhetsklasse 3) er kravet til sikkerhet at det ikke skal inntreffe mer enn en skredhendelse pr år. For mindre næringsbygg (sikkerhetsklasse 2) er sikkerhetskravet høyst én skredhendelse pr år. Kravene til sikkerhet gjelder også tilhørende utendørs bruksareal. Vi vurderer næringsarealet f_n1 til å komme under sikkerhetsklasse 3 (S3) og parkeringsarealene til sikkerhetsklasse 1 (S1). Relevant regelverk i TEK10 er gjengitt i VEDLEGG 1. COWI sin vurdering bygger på befaring i terrenget og kartanalyse. Under befaringen ble det gjort observasjoner av grunnforhold, vegetasjon og dreneringsforhold. Det ble også sett etter spor av tidligere skredhendelser. Skredfarevurderingen er utført etter retningslinjene gitt i NVE 2/2011: Flaum og skredfare i arealplaner. 3 Grunnforhold og topografi Berggrunnen i området består av gabbro og amfibolitt. Ifølge kvartærgeologisk kart (Fig. 4) er løsmassene tykk morene i store deler av planområdet. Det er bare i nedre, sentrale deler ved de planlagte parkeringsarealene at det er sammenhengende tykk morene. Ellers er morendedekket tynt og usammenhengende med fast fjell i dagen i bratte fjellskrenter og små bergknauser. Figur 3 viser et terrenghelningskart framstilt på grunnlag av digitale høydekurver med ekvidistanse 1 meter. Terrenghelningen er klassifisert etter kritiske helningsvinkler for utløsning av jordskred (27 grader) og steinsprang (45 grader). Terrenget i området er dominert av en langsgående NNV-SSØ brattskrent som skyldes vertikale sprekker med denne retningen. Brattskrenten er opp til 12 meter høy i nordlige deler av planområdet. Terrenget heller ellers jevnt mot øst. I vest grenser planområdet mot Brostanesveien, som ligger dels på steinmur, dels på sprengsteinsfylling. Dette fører til brattere terreng i den sørvestlige delen av planområdet. Det renner en liten bekk gjennom området (Fig. 3).

7 SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE 4 f_n1 f_p o_p1 Fig. 3 Terrenghelningskart basert på digitale høydedata med 1 m ekvidistanse. Grønn farge: terrenghelning < 27 grader; gul farge: terrenghelning grader; fiolett farge: terrenghelning > 45 grader. Hvitstiplet linje viser grensen for planområdet. Svartstiplete omriss viser parkeringsområder. 20 m Fig. 4. Kvartærgeologisk kart av området. Grønn farge: tykk morene; rosa farge: bart fjell/tynt løsmassedekke. Kilde:

8 SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE 5 4 Skredfarevurdering Terrenghelningskartet (Fig. 3) viser at jordskred og steinsprang er aktuelle skredhendelser ettersom disse i teorien kan løses ut når terrenget er brattere enn henholdsvis 27 og 45 grader. 4.1 Jordskred I den nordlige delen av området, øst for næringsarealet f_n1 og parkeringsarealet f_p er enten terrenget for slakt (Fig. 3) til at jordskred kan utløses eller det er fast fjell i dagen (Fig. 5). Ytterst på kanten av brattskrenten ligger det enkelte steder jordmasser som kan rase ned i veien (Fig. 6). Skjæringskanten må renskes, og i et mindre område anbefaler vi at løsmassene stabiliseres med en sognemur (Fig. 6 ). Ut over dette vurderer vi ikke jordskredfaren som reell i dette området. f_n1 Fig. 5 Planområdet sett fra øst. Eksisterende industribygg/næringsarealet f_n1 er det hvite bygget til høyre. Bak dette bygget ses langsgående NNØ-SSV bergskrent. Over denne er terrenget slakt, og løsmassene er tynne. Planlagt parkeringsareal f_p er antydet med pil.

9 SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE 6 Fig. 6 Det anbefales rensking av skjæringskanten mellom f_ni og f_p. I området markert med hvitt omriss anbefales stabilisering av løsmassene i topp skjæring med sognemur. I den sentrale delen av området, sør for parkeringsarealet f_p er det tykkere og mer sammenhengende morene, spesielt i lesiden av den langsgående bergskrenten. Områdene der terrenget er bratt nok til at jordskred kan utløses er imidlertid små og usammenhengende (Fig. 3). Delvis inne i, og like vest for parkeringsarealet o_p1, kan det skje små utglidninger av løsmasser. Men disse vil ikke kunne bevege seg mer enn et par meter. Risikoen for dette kan elimineres ved å bygge midtre delen av o_p1 noen få meter lengre inn i terrenget i forhold til eksisterende plan. Det langsgående området med terrenghelning > 27 grader like vest for den små bekken (Fig. 3) er fortsettelsen av brattskrenten i nord og består av små fjellknauser. Vest for brattskrenten er terrenget litt flatere, før det skråner jevnere og brattere opp mot Brostanesveien. Deler av dette området består av bart fjell i dagen og sprengsteinsfylling i stabil rasvinkel. Samlet sett vurderer vi jordskredfaren mot denne delen av planområdet som < 1/1000 pr. år. 4.2 Steinsprang Deler av den nesten vertikale brattkanten vest for f_ni og f_p. 1 har enkelte delvis sprekkeavløste blokker som vi vurderer som ustabile innenfor korte tidshorisonter (< 100 år) og lengre tidshorisonter (1000 og 5000 år). Under befaringen ble det registrert noen småblokker av størrelse opp til 0.02 m 3 langs eksisterende vei. Nedfall av mindre blokker som dette antar vi vil inntreffe med sannsynlighet < 1/100 pr. år. Slike blokker vil ha begrenset rekkevidde og ikke nå utover planlagt gang- og sykkelvei f_gs.

10 SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE 7 Reguleringsplanen innebærer utvidelse av næringsarealet f_n1. Innenfor tidshorisonter på 1000 og 5000 år kan større blokker løsne og ramme planlagt gang- og sykkelvei og utvidet næringsareal. På grunn av nesten vertikal skrent, lav fallhøyde og flatt terreng under skrenten vil de neppe ha ødeleggende kraft overfor bygninger. På Figur 7 har vi tegnet inn skjønnsmessig rekkevidde for steinsprang med årlige nominelle sannsynligheter 1/100, 1/1000 og 1/5000 tilsvarende sikkerhetskravene i TEK 10. Fig. 7 Kart som viser hensynssone for steinsprang med grå skravur. Rekkevidde for steinsprang med årlig sannsynlighet 1/100, 1/1000 og 1/5000 er vist med henholdsvis svarte, hvite og gule linjer. For at tilfredsstillende sikkerhet for bygninger og uteareal i sikkerhetsklasse 3 skal oppnås må skjæringen sikres med bolter, bergbånd og steinsprangnett. Figur 8 viser noen blokker/partier som bør sikres. Ved prosjektering av sikring må hele skjæringen gjennomgås i detalj.

11 SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE 8 c b b c Fig.8 Områder som anbefales sikret. Område b bør renskes/pigges tilbake mot fast fjell; blokk over til høyre boltes. Område c bør sikres med steinsprangnett/isnett til halvveis ned i skjæring. Område d boltes. Det siste området er nord for oversiktsbildet. Røde symbol indikerer bolter. d Eurokode 7 angir prinsipper for fastsetting av geoteknisk kategori etter konsekvens og vanskelighetsgrad ved geoteknisk prosjektering. Norsk Bergmekanikkgruppe har utarbeidet en veileder til Eurokoden tilpasset geoteknisk prosjektering i berg. Tabell 1 viser geotekniske kategorier fra denne veilederen.

12 SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE 9 Konsekvens/pålitelighetsklasse Vanskelighetsgrad Lav Middels Høy Liten (CC1) Middels (CC2) 1 2 2/3 Stor (CC3) 2 2/3 3 Tabell 1 Geotekniske kategorier 1-3 etter konsekvens og vanskelighetsgrad ( Norsk Bergmekanikkgruppe: Veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering) Totalt sett plasserer vi prosjektet i geoteknisk kategori 1. Dette innebærer at det er tilstrekkelig med normal kontroll egenkontroll + sidemannskontroll av prosjektering og utførelsen av denne. 5 Konklusjon For at planområdet skal ha tilfredsstillende skredsikkerhet i forhold til kravene i TEK10 må løsmasser på topp av brattkanten sikres/tas tilbake og fjellskjæringen renskes og sikres med bolter, bergbånd og nett. Kun små utglidninger av løsmasser kan forekomme ved parkeringsarealet o_p1. Risikoen for dette kan elimineres ved å bygge midtre del av parkeringsarealet 2-3 meter lengre bak i terrenget.

13 SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE 10 6 Referanser 1. NVE 2011:Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplanar. Vegleiar/Vedlegg 2 til NVE retningslinjer 2/2011, Flaum og skredfare i arealplanar. 2. Norsk Bergmekanikkgruppe 2011: Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering- Veileder

14 VEDLEGG 1: SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE COWI TEK 10 Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000