MULTICONSULT. Skiftingshaugen, skredvurdering Skredvurdering

Transkript

1

2 Metode For vurdering av skredfare har følgende materiale blitt gjennomgått: Topografisk kart ( Flyfoto over tomten ( Klimadata ( Skrednett ( N Figur 1. Oversiktskart av reguleringsplanområdet. Store deler av skråningene i reguleringsplanområdet ble befart. Svartstiplete felt markere områder som innebærer steinsprangfare enten for turgåere, bilister eller folk i uteoppholdsområdene. Kartet er gitt oss av OPUS Bergen AS /aoe 30. mars 2012 Side 2 av 8

3 3. Topografi, løsmasseforhold og vegetasjon Topografisk består reguleringsplanområdet av et nokså flatt toppområde med skråninger og mindre bergskrenter som fordeler seg ut fra toppområdet. De lengste skråningene er vestvendte og heller ned mot Håvardstunvatnet og Skitnedalen. Mot øst er det flere mindre bergskrenter, se bilde 6 i vedlegg A. Terrenghelningen i skråningene mot vest varierer mellom og strekker seg fra ca m o.h. Terrenghelningen er stort sett jevn, kun avbrutt av et par mindre bergknauser. Nordlige del av skråningene mot vest er slakere og ender ved en bekk og turvei langs Skitnedalen, se bilde 2 i vedlegg A. Det er få skråninger av særlig størrelse i det flate toppområdet, bortsett fra en bratt bergskrent, se svartstiplet ellipse midt på figur 1 og bilde 5 i vedlegg A. Under denne bergskrenten ligger det spredte urmasser, i form av bergblokker og stor stein. Reguleringsplanområdet er bevokst med flere ulike tresorter. I myr og forsekninger vokser det mye hassel og mindre løvtrær, mens det er mer bartrær i form av furu og gran i skråningene og på toppen av bergskrentene. Løsmassene er spredt mellom bergknausene og består av et usammenhengende og tynt humusdekke. Løsmassedekket er noe tykkere i forsekninger i terrenget. NGU sitt kvartærgeologiske kart viser at løsmassene i skråningen består av et stedvis tynt dekke på bart fjell. Marin grense i området er på maks 50 m o.h. Men da det er mest skråninger på denne koten og lavere, er trolig mesteparten av de marine sedimentene vasket/rent vekk. Observasjoner viser at det er lite sensitive masser i reguleringsplanområdet generelt. Det ble ikke registrert utglidninger av løsmasser i skråningene. Trærne i skråningene er lite bøyd og bærer ikke preg av sig i det tynne løsmassedekket. Det ble registrert flere store furutrær på toppen av bergknauser i reguleringsplanområdet. Trær på berg kan sprenge i berget og falle som følge av sterk vind, derfor bør disse fjernes hvor de kan utgjøre en fare for personer i nærheten. Rotsystemet fra trærne og vegetasjonen ellers i skråningene har en stabiliserende effekt på løsmassedekket, bortsett fra når vinden tar tak i større trær og utløser rotvelt. Trær kan også ha en skreddempende effekt. 4. Forhold for flom og ukontrollert vannstrøm Det ble registrert en bekk som går langs Skitnedalen vest for reguleringsplanområdet, se bilde 2 i vedlegg A. Dersom bekken får renne slik den gjør i dag, ses det ingen erosjonsfare vedrørende bekken i Skitnedalen. Annet overflatevann bør tas hånd om av et tilstrekkelig overvannssystem, slik at en hindrer oversvømmelse av vann i reguleringsplanområdet. Et overvannssystem bør prosjekteres av firma med VA-kompetanse. 5. Bergartsfordeling og forhold Berggrunnen i området tilhører Lindåsdekket. Bergarten i det kartlagte området består av anortositt/gabbro og er en del av Holsnøysuiten med antatt alder fra proterozoisk tid (ngu.no). Oppsprekking Sprekkene i bergarten er forholdsvis plane, har moderat ruhetsgrad, fører lite vann og har lite sprekkefylling. Følgende sprekkesystemer ble registrert: 1. N 90º/80 S. Dette sprekkesystemet følger foliasjonen i bergmassen. Sprekkene avløser bergpartier, blokker og bergpartier i sider og i bakkant. 2. N 140 /40 SV. Sprekkene er skråningsparallelle i skråningene mot vest og avløser blokker og flak i underkant. Sprekkeavstand 0,40-0,60 m. 3. N 360º/30 Ø. Sprekkene er skråningsparallelle i skråningene mot øst og avløser /aoe 30. mars 2012 Side 3 av 8

4 blokker og flak i underkant. Sprekkeavstand 0,40-0,60 m. 4. N 50 /90 NV. Sprekkene avløser bergpartier, blokker i siden i bergskrentene mot øst. Sprekkeavstanden er 0,20-0,50 m. Stabilitetsvurdering På grunn av noe ugunstig oppsprekking og manglende støtte er bergmassen vurdert til å være noe ustabil i de observerte bergblotningene i bergskrentene øst for tomteområdet mot veien Sandsliåsen og i bergskrentene mot vest. Fra disse bergskrentene har det tidligere blitt utløst blokker og stein, se bilde 3, 5 og 6. Her kan bergmasseflak, stein og blokker bli løst ut som følge av vann-, rot-/frostsprengning og eventuell sprengning på tomten. 6. Vurdering av skredfare I følge aktsomhetskartene til Skrednett ( ligger ikke tomten innenfor de skisserte utløpsområdene for steinsprang og snøskred. Da denne skredvurderingen kun gjelder for et mindre område vil ikke NGU`s teoretiske kart basert på helningsvinkler fange opp skredfaren fra de små skråningene som befinner seg i reguleringsplanområdet. 6.1 Registrert skredhendelser Det er ikke registrert noen skredhendelser i området. Av registrerte skredhendelser i nærheten av tomten har man et par jord-/løsmasseskredhendelser ved f.eks. Hatlestad terrasse og Hetlebakkåsen. Disse skredhendelsene har foregått i forbindelse større løsmassetykkelser og brattere skråninger enn her ved Skiftingshaugen. 6.2 Steinsprang Bergarten i blotningene som ble observert i undersøkelsesområdet består av anortositt/gabbro. Bergarten har en moderat fasthet mot erosjon og fremstår som ustabil i de bratte bergskrentene i området. Man kan ikke utelukke at det fra bergskrentene i øst mot veien Sandsliåsen kan utløses enkeltblokker og flak pga vann-, frost-/rotsprengning og eventuell sprengning og avgraving på tomten. I skråningen mot vest er det flere bergknauser hvor det befinner seg løse blokker og bergflak, se bilde 3 og 5, som vil utgjør en fare for personer i uteoppholdsområdene og som ferdes på planlagt turvei. 6.3 Jordskred Noen av løsmassene i skråningen i dette området er brattere enn 27º. Faren for mindre løsmasseskred/-utglidninger er likevel liten da det ikke er akkumulert nok masser i skråningene, slak skråningsprofil, få eller ingen søkk som eventuelle skred kan gli langs og det er god friksjon i de stedlige massene. Løsmassetykkelsen/skråningen bør likevel vurderes nærmere i form av prøvetaking av løsmassene i forsenkningen hvor turstien skal gå mellom BB1 og BB2 rett vest for GB1, se nederste svartstiplet felt i figur Isras Det vil under vinterlige forhold kunne danne seg is på noen av bergskrentene og som under tineprosesser kunne gi nedfall, særlig de ut mot veien Sandsliåsen. Det bør da vurderes om det er behov for issikringsnett som kan kombineres som steinsprangnett /aoe 30. mars 2012 Side 4 av 8

5 7. Videre tiltak I dette avsnittet er det satt opp anbefalte tiltak. 7.1 Følgende som bør gjennomføres før bygging: Geologisk vurdering av bergpartier i reguleringsplanområdet for løse partier og boltesikring av disse, se bilde 1,3, 4, 5 og 6 i vedlegg A. I bergskrentene mot veien Sandsliåsen vil småfallent berg og isdannelse gi behov for nettsikring, se bilde 6. Prosjektering av bergsikring bør utføres av firma med bergskyndig kompetanse. Geoteknisk vurdering/grunnundersøkelser (prøvegraving) bør gjennomføres på tomteområdet, i sær forsenkningen mellom BB1 og BB2. Fjerning av store trær som potensielt kan falle som følge av sterk vind og som kan utløse steinsprang som følge av rotvelt. Overvannssystemet bør prosjekteres av firma med VA-kompetanse. Ingen risiko for forurensning på tomten. 7.2 Følgende må gjennomføres i byggeperioden: Sikring av byggegroper og eventuelt sprengte skjæringer (inkl. løsmasseskjæringer). Vi fraråder at det drives hogst av trær og vegetasjon i skråningen ned mot Skitnedalen og mot Håvardstunvatnet, da disse binder jorda og kan bremse eventuelle steinsprang. Eventuelle grøfter på tomten bør graves dype nok for å kunne ta unna nok vann ved ekstrem nedbør. Graveskråninger i terreng må legges stabilt og plastres mot erosjon. 7.3 Følgende observeres og vurderes i bruksfasen: Trær og rotvelt som potensielt kan skade bebyggelse og beboere. Løse steinblokker og gjenstander i skråningen. Det må føres løpende tilsyn med vanninntakspunktene for å unngå at de tettes av utvaskede løsmasser, organisk materiale, is o.l. 8. Oppsummering Multiconsult AS har vurdert at det på reguleringsplanområdet Skiftingshaugen er områder/skråninger med skredfare og som bør vurderes nærmere med tanke på sikring mot nedfall/uglidninger. Vi anbefaler at tiltakene i kapittel 7 blir gjennomført. Vedlegg Vedlegg A (i dette dokumentet): Fotobilag; 3 sider /aoe 30. mars 2012 Side 5 av 8

6 Bilde 1. Ustabilt berg helt nordøst i reguleringsplanområdet. Berget krever sikring i form av bolter og rensk. Bilde 2. Bekken som går ned skitnedalen /aoe 30. mars 2012 Side 6 av 8

7 Bilde 3. Ustabilt berg og usikre bergblokker (se pil) helt vest i reguleringsplanområdet. Berget kan utgjøre en fare for personer som befinner seg i uteoppholdsområdene og på turstien som er ment skal gå i nedkant. Berget krever sikring i form av bolter og rensk. Bilde 4. Stor, avløst blokk helt vest i reguleringsplanområdet. Blokka kan utgjøre en fare for personer som befinner seg i uteoppholdsområde og på turstien som er ment skal gå i nedkant. Berget krever sikring i form av bolter /aoe 30. mars 2012 Side 7 av 8

8 Bilde 5. Avløste blokker og løs ur midt i reguleringsplanområdet. Skråningen/bergskrenten kan utgjøre en fare for personer som kan befinne seg i uteoppholdsområdet. Berget/skråningen krever sikring i form av bolter og rensk, eventuelt etablering av en skredvoll i bunnen skråningen som kan fange opp eventuelle nedfall. Bilde 6. Ustabilt og småfallent berg lengst nordøst i reguleringsplanområdet mot veien Sandsliåsen. Bergskrenten kan utgjøre en fare for personer/biler som befinner seg i nedkant. Berget krever sikring i form av bolter, sikringsnett og rensk /aoe 30. mars 2012 Side 8 av 8