Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen Vår dato: Vår referanse: 2011/ Fv 42 Nerstølkrysset - Stuelien, Hægebostad kommune, Vest-Agder. Ingeniørgeologiske og geotekniske vurderinger for vegutbedringer Innledning Det skal gjennomføres utbedringstiltak på Fv 42 mellom Nerstølkrysset og Stuelien, se vedlegg 1 for stedsangivelse. Den aktuelle strekningen er vist på figur 1 med hp/kmangivelse. Vegteknisk seksjon ved Ressursavdelingen, Region sør har befart strekningen på oppdrag av Vegseksjonen i Avdeling Vest-Agder. Hensikten med befaringen var å avdekke ingeniørgeologiske og geotekniske utfordringer ved planlagte tiltak. Befaringen ble gjennomført den 19. mai 2011 av Inge Grosås (geotekniker) og Morten Christiansen (Ingeniørgeolog). Dette notatet er utarbeidet i samarbeid mellom undertegnede og Inge Grosås. Tiltakene er plassert i geoteknisk kategori 2. Detaljer vedrørende valg av geoteknisk kategori samt kontrollomfang er gitt i vedlegg 2. Figur 1: Den aktuelle strekningen er markert med blått Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Langsævn 4 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 4846 ARENDAL Regnskap Postboks 723 Stoa Båtsfjordveien Arendal Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Registreringer og vurderinger C-tegninger med profilangivelser er gitt i vedleggene 3, 4 og 5. Berggrunnsgeologisk befinner området seg i den syd-norske gneisregionen, og består i følge geologisk kart Mandal 1: (NGU/1982) av granittisk gneis tilhørende agderkomplekset. Det er kun 2 sprengte skjæringer av betydning på strekningen. Disse ligger i Jubakksvingen og nesten i vestre ende av parsellen (ca. pr ). Se figur 2 og 3. Bergmassen fremstår i skjæringene som moderat til tett oppsprukket, men dette kan skyldes at bergmassene har blitt opprevet grunnet tung sprengning. Det er ikke utført detaljert kartlegging da det meste av strekningen er dekket av løsmasser. Det antas at løsmassene i området vesentlig er morene, bestående av friksjonsmasser som sand og grus, og at løsmasseoverdekningen i områdene som berøres av foreslåtte tiltak er relativt liten. Figur 2: Skjæring i Jubakksvingen, ca. pr

3 3 Figur 3: Skjæring ved ca. pr I det etterfølgende er det gitt en strekningsvis beskrivelse av forholdene som registrert under befaringen. Referansene for profilnummer er hentet fra vedleggene 3-5. Profil Sideterrenget er relativt slakt, skogsbevokst og dekket av løsmasser. Mektigheten er ikke kjent, men det er heller ikke planlagt vesentlige terrenginngrep langs strekningen. Profil Terrenget vest for eksisterende veg er løsmassedekket og skogbevokst. Fra baksiden av kollen over Jubakksvingen går det et søkk/fuktig myrdrag i terrenget mot vest. Forsenkningen bak kollen representerer trolig en øst-vest strykende svakhetssone med fall mot nord. Nærmere karakteristikk av denne sonen er ikke mulig pga løsmassedekket. Fra vegnivå ble det registrert løsmasser i vegkanten frem til ca. pr Profil Strekningen omfatter Jubakksvingen. Det foreligger 3 alternativer for utbedring av svingen. Alternativene omtales som henholdsvis tiltak 19, 19B og 19C. Tiltakene omfatter varierende grader av terrenginngrep for å forbedre linjeføringen i Jubakksvingen. Tiltak 19 medfører ca. 300 m tosidig fjellskjæring, se Figur 4.

4 4 Figur 4: Tiltak 19 i Jubakksvingen. Utgående av antatt svakhetssone vist som stiplet rød linje. Tiltak 19 følger parallelt terrengformen (søkk) som tolkes som en svakhetssone i bergmassene. I dette søkket kan det forventes dårlige, mulig oppknust og leirholdige bergmasser under løsmassene. Sideberget til denne svakhetssonen vil trolig også være påvirket. Søkket ble undersøkt ved befaringen, og det er registrert noe berg i dagen mot toppen av kollen på nordsiden av tiltak 19, samt oppe i skråningen på sydsiden mot Nerstølknuten. Denne skråningen inneholder også noe blokk/ur, og det kan være noe sig i disse massene som indikeres av bøyde stammer på skogen i området. I øst og vest av tiltak 19 er det registrert fuktige områder ned mot tilkoblingen til eksisterende veg. I planlagt linje er det stor usikkerhet om løsmasseoverdekningen, og det vil bli aktuelt med grunnundersøkelser i form av boringer for å undersøke dette alternativet nærmere. Tiltak 19B omfatter sprengning inn i kollen ved Jubakksvingen, se figur 5. Det blir i hovedsak ensidig skjæring langs strekningen. Det er registrert berg i dagen langs eksisterende fjellskjæring mellom ca. pr Langs eksisterende veg mellom er det i hovedsak løsmassedekke av varierende tykkelse. Det er registrert berg i dagen på nordsiden av kollen, mot eksisterende veg ca 15-17m over dagens vegnivå. Dette skimtes så vidt på figur 6, bak trærne øverst i bildet. Bildet viser for øvrig typiske morenemasser i eksisterende skråning. Skjæringshøydene kan bli relativt høye, opp mot 15-20m.

5 5 Figur 5: Tiltak 19B i Jubakksvingen. Figur 6: Bilde tatt ca. pr

6 Tiltak 19C er tilsvarende 19B, bare at linja er trukket enda mer ut mot dagens veglinje, se figur 6. På denne måten blir skjæringen på sydsiden lavere sammenlignet med 19B. Den eksakte overgangen mellom løsmasser og berg er imidlertid noe usikker, og man kan risikere å få en del løsmasser på skjæringstoppen som må renskes vekk. Skjæringene blir mindre enn 10m over vegnivå langs strekningen 6 Figur 6: Tiltak 19C i Jubakksvingen. Profil Her er det registrert noe berg med tynt løsmassedekke langs sydsiden av vegen. Terrenget er slakt, og det blir ikke store høyder, anslagsvis 2-3m over vegnivå. Profil Her er det registrert løsmasser, antatt morene, av ukjent mektighet, men det forventes å være relativt tynt (<1m) over berg. Profil Det er registrert berg i dagen, med noe tynt løsmassedekke på toppen. Høydene av skjæringen blir lav, anslagsvis 1-2m over vegnivå. Se figur 7.

7 7 Figur 7: Bilde tatt fra ca. profil 9550 og vestover. Kryss mot Fv 502 i høyre billedkant. Berg i dagen til venstre vis-a-vis krysset. Profil Her er det etablert en støttemur av store blokker, se figur 8. Berg i dagen er registrert rett vest for støttemuren.

8 8 Figur 8: Støttemur langs vegens sydside. Profil På denne strekningen er det stort sett registrert løsmasser langs vegens sydside. Dette kombinert med relativt slakt terreng, antatte morenemasser og moderate inngrep representerer trolig ikke større anleggstekniske utfordringer. Det knyttes imidlertid noen kommentarer til strekningen ca. pr Her er det registrert en del sprekker i vegen som kan skyldes trolig teleskader og/eller sig i fyllingen på utsiden, som ikke er høy, men relativt bratt. Se figur 9. Her kan det bli aktuelt med masseutskifting og eventuelt forsterkning av fyllingen på nordsiden hvis sprekkene skyldes sig.

9 9 Figur 9: Sprekker i vegdekket. Bilde tatt vestover fra ca. pr Profil Her er det registrert en eksisterende bergskjæring, se figur 3 over. Høyden anslås til 5m over vegnivå. Utvidelse av vegen her medfører ikke vesentlig økning av skjæringshøyden. Det forventes ikke spesielle anleggstekniske utfordringer ved sprengning. Profil På denne strekningen er det planlagt en utfylling på nordsiden av vegen. Det er registrert et myrområde på utsiden av eksisterende veg mellom ca. pr Dette ble undersøkt ved hjelp av stikkstang for å kontrollere for bløte masser. Det ble registrert inntil ca. 1,6m med myrmasser over fast grunn. Videre vestover mot parsellslutt er det stort sett registrert urmasser bestående av relativt grove blokker.

10 10 Konklusjoner og anbefalinger Strekningen omfatter vesentlig av inngrep i løsmasse bestående av morenemasser langs sydsiden av eksisterende veg. Skjæringshøydene i berg blir av varierende høyde avhengig av hvilket alternativ som velges for Jubakksvingen. Alternativ 19B og 19C er de mest forutsigbare inngrepene i Jubakksvingen mtp. omfang og resultat av sprengningsarbeider. Alternativ 19 for Jubakksvingen må utredes nærmere mtp. grunnforhold og fordelingen berg/løsmasser. Det kan dessuten forventes dårlig berg i linja som kan være uegnet til bruk andre steder. Det må gjøres boringer for å kunne redusere usikkerhetene ved dette tiltaket. Andre ingeniørgeologiske og geotekniske usikkerheter knyttet til tiltak 19 ligger i omfang av bergsikring etter sprengning samt stabilitet av sideterreng (ur og løsmasser). Ved skjæringshøyder over 10 m skal det gjøres mer detaljerte ingeniørgeologiske undersøkelser, kfr. NA-rundskriv 2009/11, enn det er gjort i dette notatet. Utfylling som planlagt på strekningen virker gjennomførbar uten ytterligere grunnundersøkelser. Det må tas høyde for masseutskifting på ca. 100 m i linja grunnet telehiv og/eller sig i fylling. Notatet gir for øvrig ikke svar på spørsmål knyttet til hva som bør gjøres av tiltak for å forbedre bæreevne og redusere telehiv i eksisterende veg. Det anbefales at det i første omgang hentes inn opplysninger/dokumentasjon fra de som drifter vegen. Dersom det er ønskelig kan det utføres boringer med naver eller skovl for å kartlegge eksisterende overbygning. Massebalansen bør vurderes. Om nødvendig kan Jubakksvingen vurderes som et massedeponi. 5 vedlegg