Statens vegvesen. Dette notatet er sidemannskontrollert av Ole Nesse, vegteknisk seksjon/ressursavdelingen.

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Tormod Engedal Fra: Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Kopi: Saksbehandler/innvalgsnr: Jone Strømsvåg Vår dato: Vår referanse: Bakgrunnsinformasjon Det skal lages reguleringsplan for ny Stokkeland bru med tilstøtende veg på fv 456 i Søgne kommune, se Figur 1-1. Øst for ny bru (retning Langenes) planlegges vegen omlagt gjennom et dalparti (Myra, ca. kote 12-15) der ei bratt fjellside er vurdert i forhold til linjevalget. Det skal bygges en G/S-veg på innsiden, det vil si mellom kjøreveg og fjellside. Befaring er gjennomført av ingeniørgeolog Jone Strømsvåg og vegplanlegger Tormod Engedal 23. november Notatet legger frem en del løsninger som kan bli aktuelle for tiltaket. Ytterligere befaringer er nødvendig for mer detaljerte beskrivelser. Dette notatet er sidemannskontrollert av Ole Nesse, vegteknisk seksjon/ressursavdelingen. Figur 1-1. Oversiktskart. Ny linje vist i svart. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Rigedalen 5 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 4626 KRISTIANSAND Regnskap Postboks 723 Stoa Org.nr: Båtsfjordveien Arendal 9815 VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Registreringer Berggrunn Området består av granittiske gneiser og øyegneis, se Figur 1-2. Bergartsgrensen følger lineamentene i området som stryker Ø-V. Myra er en svakhetssone og er et slikt bergartsskille. De granittiske gneisene er fin- til middelskornet, og rike på mineralene kvarts og feltspat. Øyegneisen er omdannede porfyriske granitter og granodioritter med store krystaller av alkalifeltspat. Figur 1-2. Berggrunnskart fra NGU. Ny linje vist i svart. Topografi og løsmasser Ny veg ligger parallelt en langsgående nordvendt fjellvegg. I foten av denne fjellveggen er det urmasser av ukjent mektighet. Helningen på fjellveggen er over 30, som normalt sett er minimumsvinkel for å få utløst steinsprang og snøskred, se Figur 1-3. Ny veg ligger på mellom kote 8 ved Søgneelva i vest og kote 34 i øst. De høyeste delene av fjellveggen ligger lengst vest i Myra. Mellom pr. ca er det et myrdrag på sørsiden av ny veg. Veglinjen ligger for øvrig i et område med løsmasseavsetninger (elve- og havavsetninger), se Figur 1-4.

3 3 Figur 1-3. Kart som viser helningsgraden i fjellveggen. Figur 1-4. Kart over løsmassene i området. Ny linje vist i svart. Oppsprekning Bergmassen fremstår som moderat oppsprukket, med noe tettere oppsprekning i tilknytning svakhetssoner/sprekkesoner. Der er ikke gjort kartlegging av detaljoppsprekningen og gjøres først når endelig linjeforslag er landet.

4 4 Aktsomhetskart Linjen ligger innenfor NVEs aktsomhetskart for steinsprang og snøskred mellom pr. ca , se Figur 1-5. I en reguleringsplanfase anbefaler NVE at reell fare skal være utredet. Figur 1-5. Linjen ligger innenfor aktsomhetskartet for steinsprang (svart) og snøskred (rød). Ingeniørgeologiske vurderinger Generelt pr Iskjøving forekommer langs hele fjellsiden. Myrområder og løsmassedekker over berget vil magasinere en god del vann. Dette vannet vil presses frem i grensesjiktet mellom løsmasser og berg og gi grunnlag for iskjøving. På befaringstidspunktet var det ikke bygd seg opp veldig tykke islag, men tilgang på vann ved lengre kuldeperioder kan øke istykkelsen. Hele fjellsiden må vurderes for mulig steinsprangfare. Under befaringen var det kun mulig å se nedre del. Pr Linjen ligger i en Ø-V lig svakhetssone. Vegbanen ligger omtrent på terrengnivå. Avstanden fra G/S-veg til sideterrenget er typisk på 5-15 m. Fjellveggen er dekket av urmasser i bunn. Denne har ukjent, men varierende mektighet ut fra overflateobservasjoner. Bergkvaliteten er varierende, men hovedsakelig av middels til god kvalitet. Svakere partier opptrer i

5 5 forbindelse med mindre sprekkesoner. Eksfoliasjonssprekker (avlastningssprekker) gir en del skivedannelse i bergveggen. Linjen ligger innenfor NVEs aktsomhetskart for steinsprang og snøskred. Fjellsiden er tett vegetert med få/små åpne felter. Med den korte vintersesongen som er i landsdelen vurderes snøskredfaren som svært liten. Steinsprang kan forekomme hyppigere ved store nedbørsmengder i form av regn, eller i vårløsningen. Data fra nærliggende værstasjon viser at nedbørintensiteten er størst i månedene sept-nov, hvor % av årsnedbøren kommer. Ofte er det ikke spesielle utløsende værforhold ved steinsprang, men temperaturer rundt 0 C (fryse-tine prosesser) kan bidra til økt steinsprangfare. Slike temperaturer forekommer normalt sett i månedene des-mars. Det vil være fordelaktig om linjen kunne trekkes noe lengre vekk fra fjellsiden. Pr Fra pr. 530 går linjen på 3,4 % stigning. Fra pr. ca. 730 går linjen på skjæring frem til pr Herfra og ut er skjæringshøydene under 5 m. Høyeste skjæringsutslag fås i pr med 16 m. Gjennomsnittlig skjæringshøyde er m. Skjæringsinngrepene vil berøre sidebratt terreng. I og med at linjen går på stigning mot øst og det høyeste sideterrenget er i vest, vil høyden på skråningene over skjæringsinngrepet avta i profileringsretningen. I pr er det mellom m naturlig skråning over prosjektert skjæringstopp, mellom pr er det m og mellom pr er det 0-10 m. Se Tabell 1-1 for detaljer. Tabell 1-1. Omtrentlige høyder på skjæringer og skråninger. Bergskjæringshøyder Pr. Skjæringshøyde Skråning Pr. Skjæringshøyde Skråning * Høyde på naturlig terreng over prosjektert skjæringstopp.

6 6 Pr Linjen passerer her et myrområde. Myra ligger på ca. kote 25, men veglinjen i pr ligger på ca. kote Løsmassemektighet og dybder til fjell i myra er usikkert. Stabilitetssikring av løsmasser må vurderes nærmere. Anbefalte tiltak Iskjøving sikres med isnett. Nettet armerer isen, binder den til fjellsiden og reduserer små og større nedfall av is i tineperioder. Alternativt bygges det en bred grøft. Erfaringer viser at 3 m grøft for bergskjæringer under 10 m, og 5 m grøft for skjæringer over denne høyden er tilstrekkelig for å fange opp de fleste isras. Dette er også mest arealkrevende og må vurderes opp mot andre forhold. Der breddeutvidelsen for grøft kommer i berøring med sidebratt terreng, bør inngrepet unngås og isnett brukes som sikringstiltak. Isnett vurderes som det mest aktuelle tiltaket. Alle skjæringer bør i utgangspunktet planlegges med helning 10:1, men bergets strukturer bør følges der dette kan gi en gevinst i forhold til sikringsomfang og stabilitet av skjæringen. Skjæringsutslagene kan bli opp mot ca. 16 m. Generelt anbefales at alle skjæringer sprenges med maksimal pallhøyde på m for å redusere boravvik. Skjæringene sikres på konvensjonell måte med bolter. Slik bergmassen er vurdert fra terrengnivå anses ikke behovet for steinsprangnett å være stort. Nedfall fra naturlig skråning kan sikres med fanggjerde og må vurderes etter detaljert inspeksjon av hele fjellsiden. Der løsmasser avdekkes over topp skjæringskant kan mur bli aktuelt for å stabilisere dette. Detaljer må vurderes av geotekniker. Strekningsrisiko Alle tiltak på og langs veg som krever en byggeplan/reguleringsplan omfattes av Statens vegvesens retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg. Dette gjelder bygging av ny veg, ombygging av veg og bygging av sikringstiltak langs eksisterende veg. Risikomatrise og akseptkriterier for skred på veg er vist i Figur 1-. Dagens trafikkmengde er ÅDT = 3100, som krever tiltak dersom årlig nominell skredsannsynlighet F < 1/50. Det er steinsprang og isnedfall som er skredproblemet her. Forutsatt at dette sikres med bolter og nett, plottes tiltaket i grønn sone, akseptabel strekningsrisiko.

7 7 Figur 1-6. Risikomatrise. Konklusjon Tiltaket anses som gjennomførbart, men krever at man får kontroll på skredfaren fra hele fjellsiden. Det er bratt og stedvis høyt sideterreng, med urmasser ved foten. Det vil være fordelaktig om linjen kunne trekkes noe lengre vekk fra fjellsiden i pr. ca Tiltaket ligger innenfor NVEs aktsomhetskart for steinsprang og snøskred. Snøskredfaren anses som svært liten, men steinsprang kan forekomme. Dette kan sikres med bolter og eventuelt steinsprangnett. Nedfall fra høyereliggende partier, som er vanskelig tilgjengelig, kan sikres med fanggjerde. Iskjøving ble observert langs hele fjellsiden, men ikke av et slikt omfang på befaringstidspunktet at tiltak kreves. Det kan likevel ikke utelukkes at det blir behov for isnett over store deler av fjellsiden.