NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Sunnmøre soningssenter-- Digernes DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen RIGberg-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Nordplan OPPDRAGSLEDER Ole Håvard Barstad KONTAKTPERSON Heidi Hansen SAKSBEHANDLER Ole Håvard Barstad KOPI ANSVARLIG ENHET 3014 Midt Bergteknikk SAMMENDRAG På Digernes i Skodje kommune er det planlagt å bygge et soningssenter. I NVEs kartdatabase ligger området i aktsomhetsområdet for snøskred og steinsprang. Multiconsult ble kontaktet av Heidi Hansen i Nordplan for å gjøre en vurdering av skredfaren i området. Multiconsult anser risikoen for snøskred og steinsprang å være innenfor krav gitt i Plan- og bygningsloven TEK 10, Ved sprengning og etablering av bygg nær skrenter er det anbefalt å gjøre en ny vurdering av stabilitet i skjæringer etter at disse er rensket. 1 Innledning Det er planlagt å bygge et soningssenter på Digernes i Skodje kommune. Området er markert på NVEs aktsomhetskart som potensielt skredfarlig. Multiconsult er blitt kontaktet av Nordplan ved Heidi Hansen for å gjøre en vurdering av skredfaren i området. Figur 1-1: Befaringsområdet ved Digernes Sunnmøre soningssenter Digernes Ole Håvard Barstad Sverre Hagen Sverre Hagen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Larsgårdsveien Ålesund Tlf NO MVA

2 Figur 1-2: Digerneset befinner seg i Skodje kommune øst for Ålesund. Planområdet er markert med rød firkant (Kartverket). Figur 1-3: Planområdet markert med svart stiplete linje (Nordplan). 2 Befaring Befaringen ble foretatt til fots fredag 1. april 2016 av senior prosjektingeniør/ geolog Ole Håvard Barstad. Det var noe snø på bakken, lettskyet pent vær og temperatur ca + 4 C RIGberg-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 8

3 Figur 2-1: Kart med befaringstrasè markert med rød linje (Kartverket). 3 Observasjoner Figur 3-1 viser kart over området med områder hvor det er tatt bilder av vegetasjon, skrenter og høyder.figur 1-1 Figur 3-1: Befaringskart med områder hvor det er høyder og skrenter, merket med tallpunkt (Nordplan) RIGberg-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 8

4 Terreng Terrengobservasjoner og bratthetskart indikerer at store deler av planområdet er relativt flatt med helning under 20. Enkelte områder har skrenter med helning på opptil 90. Dette er hovedsakelig områdene merket (Figur 3-1). Figur 3-2: Bratthetskart viser at området er generelt under 20 grader, men med enkelte høyder/skrenter hvor helningen er grader (Kartverket). Figur 3-3: Skrent ved befaringspunkt 19. Se Figur 3-1 for plassering RIGberg-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 8

5 Figur 3-4: Skrent ved befaringspunkt 20. Se Figur 3-1 for plassering. Figur 3-5: Skrent ved befaringspunkt 23. Se Figur 3-1 for plassering RIGberg-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 8

6 Figur 3-6: Skrent ved befaringspunkt 24. Se Figur 3-1 for plassering. Figur 3-7: Skrent ved befaringspunkt 26. Se Figur 3-1 for plassering. Vegetasjon Området er i dag dominert av skog, busker og myr. Det antas at mye av vegetasjonen må fjernes for å gi plass til soningssenteret RIGberg-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 8

7 4 Værdata Værdata er hentet fra målestasjonen ved Brusdalsvannet, ca 11 km vest for planområdet og viser maksimal snødybde på opptil 90 cm. Midlere snødybde ligger på cm. 100 Maksimal snødybde jan feb mar okt nov des Figur 4-1: Maksimal snødybde målt ved Brusdalsvannet målestasjon. 5 Aktsomhetskart fra NVE viser at det tidligere er gjort en grov kartlegging av NGI (NGI snø- og steinsskred). Aktsomhetskartet definerer potensielle skredfarlige områder med tanke på snøskred og steinsprang. Det er ikke differensiert mellom snøskred og steinsprang. Figur 5-1: NGIs aktsomhetskart basert på en grov befaring av NGI viser at enkelte områder av planområdet kan være utsatt for snøskred og steinsprang (NVE) RIGberg-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 8

8 Snøskred og steinsprang I store deler av området har terrenget under 20 grader helning og utgjør ingen risiko for snøskred. De områdene som har høyere helning er begrenset i utstrekning, samtidig som store deler av områder med helning på over 30 grader også er over 60 grader bratt. Dette gjør at snøen ikke samler seg opp i skråningen. Basert på befaring og værdata er det liten risiko for snøskred i området. Skrentene var delvis vegetert og det var dermed vanskelig å vurdere hvor kompetent berget var. Det var ikke registrert nylig nedfall fra noen av skrentene og det er derfor grunn til å anta at berget er relativt stabilt, men det kan ikke utelukkes at det på sikt kan løsne sprekkeavløst berg som ikke var mulig å registrere under befaringen. Siden det ikke foreligger noen plantegning enda, er det mulig at det vil være behov for å sprenge bort deler av eller hele parti av berget for å gjøre plass til bygninger. Det er derfor anbefalt å foreta en ny vurdering av bergets stabilitet når sprengning og grundig rensk er gjort. Dette på bakgrunn av at sprenging kan medføre dannelse av flere sprekker i berget og dermed redusert stabilitet og at vegetasjonen kan skjule sprekkeavløst berg. Jord- og flomskred Det er ingen risiko for jord- og flomskred i området da det er slake partier hvor vann samler seg og det er snakk om naturlig avrenning av nedbør i området. Området ligger på en liten høyde med avrenning til alle kanter. Ved etablering av soningssenteret omkring myrområdet må det sørges for at myrområdet dreneres godt ved å etablere vannveier/kulvert mot sjøen eller kum. 6 Konklusjon Det er ingen risiko for skredfare i området ut i fra dagens situasjon, men det bør gjøres en ny vurdering i en senere fase etter at vegetasjon og sprekkeavløst berg er fjernet. Ved etablering av bygg i nærheten av skrenter og dersom det er planlagt å utføre sprengning for å fjerne deler av berg, må det gjennomføres en ny vurdering etter at grundig rensk er gjennomført RIGberg-NOT april 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 8