Tomt 168/1745 og 168/146 har slakt terreng og veg mot et bratt, massivt fjellparti som er svært bratt.

Transkript

1

2 Tomt 168/1745 og 168/146 har slakt terreng og veg mot et bratt, massivt fjellparti som er svært bratt. 3 Vurdering av snøskredfare Det er ikke kjent at snøskred har forekommet i området I værstatistikk fra med snødybde maksimum er snødybden i det angjeldende området oppgitt med største snødybde cm snø i årene 3 av 20 år. Dette er for lite snø til å gi rasfare ved jevnt snødekke. I følge vindrosekart er de mest fremherskende vindretningene i dette området fra sør og sørvest. Dette gjør at oppbygging av store skavler ikke er sannsynlig. Ved å sammenholde snømengden og vindretningen vurderes det som lite sannsynlig at det vil legge seg såpass mye snø at det blir et sammenhengende snødekke eller skavler som gir mulighet for at det vil oppstå skadelige snøskred fra terrenget ned til den planlagte bebyggelsen. Man kan imidlertid ikke helt se bort fra at større snømengder kan oppstå ved ekstreme værsituasjoner. Slike situasjoner vil være en generell krisesituasjon med ekstreme snøfall som vil gjelde for større deler av den etablerte bebyggelsen i regionen. Vi har ikke pålitelige data for å fastslå sannsynligheten til slike ekstremsituasjoner og om disse over- eller underskrider den nominelle sannsynligheten på 1 pr år. Stor skog, buskvegetasjon, sprangvis og ujevnt terreng vil likevel gi små muligheter for at sammenhengende større skred kan oppstå selv ved ekstremt snøfall, slik at den reelle faren for farlig skred på bygg og tilhørende uteareal totalt sett vurderes å tilfredsstille bestemmelsene i TEK. 4 Skredfare i øvrige deler av planområdet. For snøskred og flom er forholdene de samme som for området for tomt 168/2110. Dette området inngår i en rasfareundersøkelse Multiconsult utførte for Bergen kommune, Risiko og sårbarhetsanalyse fase II datert 24.juni Store deler av dette området har sannsynlighet for skred som ikke tilfredsstiller TEK 10. På kartet angis løsneområder med rødt og utbredelsesområdet med blått der hvor sannsynligheten for skred er høyere enn 1 pr. 100 år. Skredanalysen viser at terrengformen gir liten eller ingen større utbredelse for skred med hyppigheter på 1 pr år og 1 pr. 5000år. Det er derfor valgt å la disse grensene sammenfalle med utbredelsen til det blå området. Alle eiendommene G.nr/B.nr :168/1142, 168/1743, , 168/1746 ligger innenfor det ovennevnte, blå området, og må følgelig markeres som hensynsområde for skred. Bebyggelsen på dette stedet er oppført før TEK 10 ble gjort gjeldende. Utførelse og dimensjonering av eventuelle sikringstiltak på disse eiendommene må gjøres i samsvar med det andre regler enn TEK 10, og er ikke vurdert her. Til informasjon er vedlagt utdrag fra vår rapport nr med grå skrift. 22. april 2013 / Revisjon 01, 11.juli 2013 Side 2 av 5

3 Gnr./bnr. 168/1749, Nylandsveien Figur 1. Utdrag fra faresonekart, tegning G150 datert Rødt markerer kildeområde og blått markerer faresoneområde med høyere sannsynlighet enn 1 pr. 100 år. Terrengformen gjør at utbredelsen for skred med sannsynligheter på 1 pr.1000 år og 1 pr år følger den samme grensen. 5 Rapportutdrag 1.1 Nylandsveien og Eikebakken Nylandsveien ligger like ovenfor Helleveien, nord i Ytre Sandviken. Området er preget av lavblokker som ligger inn mot en bratt bergvegg. Bergveggen strekker seg opp til Furekammen, en lokal åskam, se Figur 10 for skråfoto over området. Eikebakken ligger i 22. april 2013 / Revisjon 01, 11.juli 2013 Side 3 av 5

4 terrenget like ovenfor Nylandsveien. Helleveien er berørt av samme bergskråning og er derfor tatt med i dette kapittelet. Høye bergskrenter Bergmassen i skråningen ovenfor Nylandsveien er stort sett moderat oppsprukket. Bergskrentene i området er oppsprukket langs de samme tre dominerende sprekkesettene beskrevet tidligere i rapporten. Enkelte sprekkeavløste blokker kan observeres et stykke opp i bergveggen. Sannsynligheten for nedfall fra de øvre delene av skråningen er relativt stor, og sikringstiltak i skråningen bør derfor vurderes. Det er utført noe sikringstiltak i nedre deler av bergskråningen, langs skjæringene i overkant av Militæretatens vei. Våre utførte stabilitetsvurderinger med RocFall langs profil 28 til 31 i bergskrenten ovenfor bebyggelsen viser at enkeltvise steinsprang vil ha utløpslengder ned til bebyggelsen. Dette gjelder Nylandsveien 2-24 og 13-17, Helleveien samt Eikebakken 20A, 22 og husrekken 24A -26B. Vi vurderer nominell årlig sannsynlighet for steinsprang ved Nylandsveien som større enn 1/100, dvs mer enn et skred per 100 år. Ytterligere sikringstiltak i bergskråningen bør vurderes. Eikebakken Militæretatens veg Nylandsveien Figur 10. Skråfoto over Nylandsveien, Eikebakken og Helleveien. Bergskråningen strekker seg opp mot Furekammen ca. 100 meter oppover i terrenget. Det er utført noe bergsikring i de nedre delene av bergskråningen. Løsmasseskråninger Løsmassedekket ved Nylandsveien og Eikebakken er tynt og usammenhengende. Vegetasjon vokser på avsatser i terrenget, og om trær veltes kan det medføre at noe 22. april 2013 / Revisjon 01, 11.juli 2013 Side 4 av 5

5 løsmasser og blokker dras med i fallet. I skråningen nederst mot bebyggelsen er det akkumulert noe løsmasser. Mektigheten på dette laget er begrenset og massene vurderes til å ligge stabilt. Vi vurderer sannsynligheten for løsmasseskred ved Nylandsveien, Eikebakken og Helleveien som svært liten. Mindre løsmasseskred i forbindelse med rotvelt eller ekstremvær kan likevel ikke utelukkes. Elver og bekkeløp Det ble ikke observert noen elver eller bekkeløp i området. Vann dreneres som overflatevann og videre ned i kummer og rør ved bebyggelsen. 6 Gjennomføring av sikringstiltak For at sikringstiltakene skal være fullført før bygget er ferdig forutsettes det oppstart av rensk og sikring i skråningen over nybyggene før oppføring av bygninger starter. Før arbeidene kan starte må det utarbeides sikringsplaner for beboere og ferdsel i området som er berørt. Dette følger vanlig praksis for utførelse av sikringsarbeid i bratte fjellskråninger. 22. april 2013 / Revisjon 01, 11.juli 2013 Side 5 av 5